Gi et lite vink

Hvitt

2012-01-29T19:30:00.001+01:00

Det er så rart hvordan hjernen min fungerer, eller snarere ikke fungerer kanskje, jeg vet sannelig ikke, i det ene øyeblikket er den Superhjernen! som klarer enhver hinderløype uten å falle én eneste gang, og i det neste så tryner den i en appelsin. En jævla appelsin!

Hva er oddsen.

Nei, jeg mener det. Hva er oddsen.

Start.

Livet er egentlig nokså fantastisk for tiden. Alt bare.. funker, liksom. Jeg husker å spise frokost, jeg har utvidet kretsen av Folk Jeg Synes Det Er Okå-Pluss Å Klemme til minst tyve stykker (artig trivia: da jeg var litt yngre ble jeg overlykkelig over å oppdage at det fantes et helt folkeslag oppkalt etter hvor lite fan dets medlemmer var av klemming - jeg hadde endelig funnet Mitt Folk: Hugenottene! (Eller Hug-Not-ene, som jeg trodde de het; "sorry, jeg klemmer ikke, jeg. Jeg er en hug-not, forstår du")), jeg husker å svare på smser og å kjøpe shampoo før den forrige flasken er blitt helt tom og jeg har til og med lært meg nettbanken min. Jeg gleder meg til i morgen, jeg gleder meg alltid til i morgen.

Hopp.

Venninne A opplyser om bruddet med en enkelt setning og et punktum. Hun er av mykere materiale enn jeg er, tenker jeg, og derfor nødvendigvis også av hardere. Varmere enn jeg kan bli og kaldere enn jeg må.

Hun klarer å føle sånt som de føler i bøkene, hun har den typen kjærlighet som blir litteratur når hun skriver den ned - jeg vet dette, for jeg har lest det - og jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det er å eie noe så stort og altoppslukende for så å miste det. Som om hele jorda plutselig bare forsvinner under en. Men det sier jeg ikke til henne, hun beveger seg på mikroplanet, pusler med sitt, prøver seg frem, forteller bare at han slo opp og at han er borte, hun skal ikke drikke så mye, sier hun, jeg svarer at det er en god plan. At alt sammen sikkert blir bra. Nevner ingenting om jorda og alt det der.

Og selv om jeg har uendelig vondt av henne så har jeg det fremdeles fint, jeg smiler før jeg sovner og synger Disneysanger i dusjen.

Svøm.

Venninne B (der B i dette tilfellet står for Bestevenninne) flytter til Afrika. Jeg vet ikke hvilket land, egentlig, noen ganger tenker jeg at hun kanskje ikke vet det selv, hun sier bare "til Afrika. Og vi er skikkelig få folk, jeg skal bo helt alene med to jenter jeg ikke kjenner, er det ikke flott?", og jeg vet ikke riktig. Joda. Joda. Det er sikkert helt utmerket.

Hun skal visst hjelpe prostituerte og HIV-smittede eller noe sånt, hun har sagt det i over en måned nå og jeg har sagt "ja" og "ha" og alle de andre positive utropsordene som slutter på -a, men i mitt stille sinn har jeg tenkt "hva?" og "dra?!" og "Tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det...? - Neida, selvsagt ikke, ikke venninne B!" Noe skulle skje, noe som kunne hindre henne i å reise og som gjorde at jeg ikke trengte å bekymre meg. Noen skulle løse hele aidsproblematikken og dessuten trykke inn en slags magisk ctr alt delete på verdens fattigdom og således gjøre hennes veldedighetsinnsats fullstendig overflødig, eller hun skulle brekke en ankel eller gifte seg og bli husmor eller hva som helst, egentlig. Men nå drar hun altså i morgen, jeg skal bort og besøke henne i kveld og si hadet, "ha det bra, vi sees etter sommeren, ikke dø er du grei".. Jeg gruer meg så mye at jeg kan nesten ikke få sagt det og jeg er sikker på at dette er siste gang jeg ser henne noensinne. Hun kommer sikkert til å bli spist av krokodiller. Bloggnavn til tross: jeg er ufattelig dårlig på vinking.

Forrige gang hun skulle reise et sted så gråt jeg så mye at jeg måtte gå hjem igjen uten å si noe som minnet det aller minste om en avskjed for det lot seg simpelthen ikke gjøre fordi jeg snufset så mye.

MEN. Fatt mot! etc. Hun er supergira og hun redder verden sånn at jeg slipper, det holder liksom at jeg gir penger til fine organisasjoner og at jeg prøver å pushe Canvas Bags-videoen til Tim Minchin på folk.

Rull Rundt.

Venninne C og jeg snakker sammen på telefonen. Jeg forteller henne at jeg ikke vet helt hvordan det går med skrivingen for tiden, at jeg får mindreverdighetskomplekser av å gå i klassen min, "alle de andre er så mye flinkere enn meg og selv om det er gøy så er det jammen slitsomt, også."

Og C, hun blir stille i den andre enden en stund, før hun svarer:

"Men du, da. Noen må jo faktisk være dårligst. Om ikke annet så fordi det gjør at andre kan føle seg bra, ikkesant? Og da liker de deg jo uansett. For du får dem til å føle seg bra. Og det er jo fint."

"Ha-ha. Takk skal du ha, kjære..."

"Neimen, jeg mener det. Har du hørt den My Little Pony-sangen? I Volunteer? Hva er teksten igjen, middelmådighet er ikke så ille som de skal ha det til eller noe sånt? - Noen er jo nødt til å være dårligst. Nødvendigvis. Meld deg frivillig, Maren! Jeg har troa på deg og din middelmådighet!"

Og selv om jeg tror (håper?) at hun tuller så ringer ordene fremdeles i ørene mine, noen ganger så høylytt at det blir vanskelig å skrive og å like meg selv og alle de andre tingene som mange hevder at skal gjøre livet verdt å leve. Da kan jeg gå ut istedenfor, og så møter jeg som regel noen hyggelige mennesker eller får en kopp kaffe eller går en fin tur, og så kommer jeg på at å ikke skrive kan være ganske okå, det også.

Dukk, grav deg ned, krabb.

Venninne D skulle hatt fødselsdag i morgen. Hennes bursdag var en av de aller første jeg lærte meg her i verden, og nå er den bare en dato igjen, nei, ikke dét engang, den er et hull i kalenderen, noe som mangler. Så jeg hører på Pink Floyds Wish you were here og Time, ser på bilder fra barneskolen, sjekker profilen hennes på facebook som fremdeles ikke er tatt ned. Og selv om jeg blir ufattelig trist så går det bra på et vis; venninne D var av den typen som smilte hele tiden, som ville at alle skulle være glade, så jeg bestemmer at at jeg skal være litt mer som henne, det er jo sånn man kan holde igjen folk, er det ikke, ved å lære av dem, la seg prege? Og så blir det til at jeg blir sittende og le, fordi jeg tenker på den gangen vi forvillet oss inn på et absurd moteshow i København. Og jeg tenker på alle som skal tenne lys rundt omkring i mange forskjellige land i hele morgen, at vi skal tenke på det samme uten å kjenne hverandre, tenne lys og tenkehviske "gratulerer med dagen, vi husker deg fremdeles".

Det er ganske fint, det også.

Fall.

Det går altså så bra, så bra, jeg balanserer og hopper og danser og kryper, det går så bra. Helt til jeg krøller meg opp i sofakroken med en appelsin i den ene hånda og en kniv i den andre.

Jeg har alltid irritert meg over appelsiner. Så mye, faktisk, at jeg som regel dropper å kjøpe dem, selv om de er noe av det aller beste jeg vet.

Hvorfor jeg hater appelsiner? Vel..

Det hvite i midten av appelsinen. Jeg tror faktisk at det er det mest irriterende jeg vet om på hele kloden, med mulig unntak av folk som ikke kan "stå til høyre/gå til venstre"-prinsippet i rulletrapper.

Som regel klarer jeg å ta det med et smil, eller kanskje heller et snerr. Poenget mitt er iallefall at det ikke har hendt før at det har gjort meg trist. Ikke før denne gangen.

Jeg vet ikke riktig hva det er som går av meg.

Men plutselig så er det liksom nok, det at det er hvitt der.

Jeg blir sittende og tenke på hvitt, som om jeg mediterer på ordet, og snart har jeg bare lyst til å gå og legge meg. Det hvite kommer snikende, omringer meg som kantene på et polaroidbilde, jeg er fanget inni alt det hvite og det er komisk, jeg vet det, direkte latterlig er det, men jeg blir så lei meg. Det er så rart hva som tilfeldigvis kan trigge minner, hva som kan få deg til å huske tilbake til ting du helst bare vil glemme. For meg er det hvitt som sender meg rett tilbake til ifjor, og verdens mest fjollete, meningsløse (men likevel lite hyggelige) minidepresjon.

Jeg lå og stirret i taket hele natten, iallefall føltes det sånn, lå bare der i time etter time, natt etter natt, og kikket rett opp i alt det hvite og tenkte "jeg lurer på om tiden kan glemme igjen folk. At man kan bli sittende fast, på en måte, mens alle andre drar videre. Dør man da? Man lever iallefall ikke."

Jeg sa hadet hver eneste dag, alltid noen som dro, og da alle omsider var dratt: alltid noen som måtte legge på på skype. "Internettet her", sa de, "internettet er helt håpløst, og jeg blir høy bare av å sitte her inne, haha, herregud, Maren, folka her røyker seriøst alt de kommer over..!", de snakket om grønne regnskoger og blått hav, sorte rastafletter og røde drinker, og jeg, jeg snakket om hvitt. Hvit lyd, hvitt tak, hvit risengrynsgrøt (porsjonspakke fra Fjordland, inntas alene foran tv-en), hvite sider i kalenderen, hvit snø, ingen spor i den, ingen mennesker på stien til huset, bare hvitt, hvitt så langt øyet kunne se.

Tomt; blankt; uendelig; blendende - blendende, det skar i øynene; det hvite gjorde vondt langt inn i kroppen, helt inne i kjernen, i skjelettet, jeg var hvit inni og utapå og gikk i ett med alt det hvite som var verden, alt det hvite som jeg kvier meg for å kalle ensomhet, fordi det er et sånt ord som får folk til å le fordi vi ikke helt vet hvordan vi ellers skal håndtere det, et sånt ord som heller kan stå mellom linjene, med hvit font og i kursiv.

Sånn var det, tror jeg, akkurat sånn, jeg husker nettene og det hvite taket og ikke så veldig mye mer.

Så vet jeg det, altså. Det ligger noe og ulmer inni meg, noe jeg kan falle i om jeg ikke passer på i hinderløypa, og det slår meg at jeg savner å bare bli urimelig sint på alt det hvite inne i appelsinen, istedenfor urimelig trist.

Jeg tror jeg vet hvordan jeg skal få det til, også.

Det er på tide å ta frem igjen A Clockwork Orange av Anthony Burgess.

Snakkes når hjernen min er friskmeldt etter litt fargerik, horrorshow gladvold.

Kunstpause

2012-01-20T13:31:00.000+01:00

Og du trekker på skuldrene, "jeg vet ikke", sier du, "men kanskje skyldes det at jeg var for ung første gang jeg så porno."

Vi fortsetter oppover bakken, jeg sklir men du rekker meg ikke hånden; du stirrer stivt fremfor deg og ser ikke hvordan jeg hiver armene ut til hver sin side, hvordan jeg løfter haken og balanserer videre. Du er sirkusprinsessen og jeg er linedanseren.

"'Kanskje skyldes det at jeg var for ung første gang jeg så porno'?" hermer jeg, "det burde stå på gravsteinen din når du dør."

Du nikker, ler, det står frostrøyk om leppene dine og jeg kommer til å tenke på første gangen jeg så deg røyke to sigaretter på én gang.

"Så alt kan spores tilbake til en skjebnesvanger halvtime foran tv-skjermen i tidlige barndomsår?"

"Yes, sir. Jeg har fått sjelesår. Blitt et ødelagt menneske som gjør ødeleggende ting."

Telefonen din ringer. Du tar den ikke.

"Alexander?" spør jeg.

"Jeg har sagt at han ikke skal ringe."

Jeg sier navnet ditt i et tonefall jeg håper ikke lyder for anklagende.

"Jeg ringer tilbake når jeg orker", sier du, og jeg nikker bare, enda vi begge vet at du ikke kommer til å orke, aldri, du ønsker ikke å orke og du orker ikke å ønske. Ikke nå lenger.

"Det blir sikkert bedre snart", sier jeg, og får straks lyst til å lappe til meg selv, sikkert bedre snart?

Så forbanna svakt, hva slags venninne er jeg egentlig, hva slags selverklært ordkunstner, hva slags vandrende klisjé.

"Helvete", sier du, "så jævelig flaut."

"Neida", sier jeg. Skal jeg si at det kunne skjedd med alle? Nei. Nei, for det kunne ikke det. Det kunne bare skje med deg. Jeg er glad i deg og/men/for det er bare du som kunne ha gjort det som du gjorde.

"Jo" sier du."Jeg skjønner ikke at han har lyst til å ringe engang."

"Det er klart han vil ringe."

"Jeg tror jeg har problemer."

"Neida", sier jeg, enda jeg har vært inne på tanken selv.

"Joda. Jeg kjenner ingen andre jenter som ville.. jeg mener.. Det er da bare jeg som.."

Jeg klapper deg på hodet, det er ikke meningen at det skal være en nedlatende gest, det føles mer som å trykke inn en snoozeknapp.

"Kan du flykte sammen med meg til eller annet sted?" spør du.

Og endelig ser du på meg, du er rød i ansiktet, det kan skyldes kulden eller det kan skyldes noe annet.

"Australia?", foreslår jeg. "Fiji? Orlando?"

"Eller til fortiden", mumler du.

Jeg snubler nesten igjen, retter meg opp, slenger skjerfet rundt halsen for hundrede gang.

"Okå", sier jeg, himler ikke med øynene, "til fortiden, da. Til SoHo-sjokoladen og gamle-Kaizers og Lille My og tiden før porno."

Vi står på toppen av bakken og hører på at ringetonen din slutter og begynner igjen, som en liten puls, pust inn, pust ut, pust inn, pust ut.

Når fordommene faller til jorden, som fuglen du skjøt eller varme klær i juli

2012-01-15T19:55:00.001+01:00

Da jeg var liten og gikk på Steinerskolen så pleide jeg å tilbringe hele ettermiddagen i kollektivtrafikken.

Barneskolen og jeg hadde nemlig et temmelig solid avstandsforhold.

Dette gikk hardt ut over tv-tiden min; alle de andre barna satt benka foran Friends klokken 16:35, mens jeg fremdeles satt krøllet opp i et dobbeltsete på t-banen og lot meg underholde av fremmede medpassasjerer og telefonsamtalene deres.

Man kan sikkert si at dette forklarer en hel del, men jeg velger å bare ta for meg de tre viktigste resultatene:

1. Jeg så ikke Friends.

Alle vet at når du går på barneskolen så må du ha de samme tv-referansene som de andre barna eller så kan du egentlig bare si at du liker læreren og grønnsaker først som sist - de andre kommer til å synes at du er en liten freak uansett. Nå er Steinerskolen heldigvis ikke helt som andre skoler; klassen min kranglet stort sett bare om hvem som skulle få klistre gullstjerner på veggen i den alternative julekalenderen og hvem som som hadde laget den fineste kufiguren i bivoks (og alle likte både læreren og grønnsaker), og jeg syntes dessuten at jeg selv var altfor kul til at det var noe poeng i å forsøke å plage meg - var det noen som prøvde seg så ville jeg sikkert bare ha overdøvet dem fullstendig med entusiastisk prat om meg selv, helt til de gikk lei av gnålet og heller byttet tema til noe vi begge kunne leve med å snakke om - så akkurat den delen av Friendsmangelen gikk i og for seg ganske bra. Problemet må nok heller være at siden jeg ikke kunne være med på Friends-samtalene så mistet jeg den viktigste kilden til informasjon om hvordan voksne lever og oppfører seg.

Jentene i klassen min kunne alt om sex og om å bo med menn (hallo, menn, liksom! æsj), om å lage middag og om å si unnskyld i telefonen mens det regner, om å være morsom og om å få barn.

Når jeg nå fremdeles er mer eller mindre blank på alle Friendspunktene den dag i dag så mener jeg bestemt at det kan skyldes at jeg satt på buss og bane hele dagen og således gikk glipp av voksenopplæringa. Det er noen grunnleggende mangler i modningsprosessen min.

Hvis jeg bare hadde fått min egen limo som alle de andre bærumsbarna så hadde jeg sikkert blogget om politikk og trening nå.

Neida.

Joda.

2. Jeg begynte å leve fem meter bortenfor meg selv.

Sier du noe direkte til meg så er sannsynligheten nokså stor for at jeg ikke får det med meg, fordi jeg er for opptatt med å høre på samtalen til folka ved nabobordet. Det er blitt en slags lidelse, faktisk, og nokså frustrerende for alle parter.

At jeg alltid sitter med ørene på stilk gir meg dessuten et åpent, søkende blikk, som fører til at fremmede alltid velger ut meg som sitt naturlige offer dersom de føler seg snakkesalige. Og det er jo ganske upraktisk igrunn, for jeg vet aldri hva klokka er, jeg kan ikke veien til noe som helst og jeg vet ikke hvilken buss du må ta for å komme deg til Hosle. Jeg er elendig på å gi trøst, enten jeg kjenner anledningens Knøttet eller ikke. Det er generelt en nokså pinlig affære når fremmede ber meg om hjelp.

Til gjengjeld har jeg det som regel ganske morsomt når jeg er ute alene; jeg overhører mange fine historier og kjeder meg sjelden. Jeg blir ikke ensom og jeg får ofte et eller annet jeg kan skrive om. Skamløs stjeling av dialoger. Alltid en notatbok i vesken.

Senest i dag (!) for eksempel fikk jeg nye venner fordi jeg så "så ensom ut" på en benk; jeg ble med dem inn på en restaurant og fikk øl og vi snakket om Bjørneboe og Tom Waits i flere timer. Fremmede og jeg = this close. Veldig bra søndag. Veldig fine folk.

- Men når ting slutter å være nye og spennende så blir jeg altså distré som bare dét. Jeg er verdens dårligste gode lytter (eventuelt verdens beste dårlige). Det er som om radiomottakeren min er stilt inn på feil frekvens eller noe.

3. Jeg måtte finne noe annet å se på på tv.

Dette er egentlig det eneste som faktisk er vesentlig for denne bloggposten. Det er derfor jeg tar det til slutt; jeg har nå lurt dere til å lese alt det andre først, for hvis jeg sa med én gang at dette er alt dere trenger å vite så hadde dere sikkert latt være å lese resten og da hadde jeg bare skrevet for meg selv og dét ville jo vært litt dust, i og med at jeg har ganske mange andre ting jeg burde heller burde skrive enn dette og da burde jeg heller ha prioritert dem. Skjønner?

U-AN-Z.

Jeg måtte finne noe annet å se på på tv.

Jeg kunne slippe unna med å ikke se på Friends. Men skulle jeg kommet på skolen og sagt at jeg ikke så på tv i det hele tatt, da vet jeg neimen ikke hva som ville ha skjedd. Ikke engang på Steinerskolen.

Kanskje ville jeg ha måttet henge med den gjengen som bare ville leke med pinner. Det hadde kanskje ikke vært så dumt, forresten, nå når jeg tenker over det; det var jo de som endte med å kunne alt om Ringenes Herre og Zelda da vi ble litt eldre.

Poenget er nå iallefall at et eller annet program måtte konsumeres.

Så jeg så på kvelds-tv.

Og hva gikk på tv på kvelden?

"Glem ikke tannbørsten."

Jeg husker ikke om det var et bra program eller ikke, men jeg har bange anelser, om jeg skal være helt ærlig.

Det var et spørreprogram, der vinneren kunne bli sendt til Syden på tv-selskapets regning.

Men hadde han/hun glemt å ta med seg tannbørsten sin til studio så tapte han/hun hele spillet, og da var det ingen bønn: da ble den ulykksalige spilleren sendt til (kunstpause for dramatisk effekt, gjerne med tilhørende, skremmende lydeffekter, dersom dere har noen slike for hånden) ...

Porsgrunn.

Porsgrunn, dere!

Jeg gikk i mange måneder og trodde at Porsgrunn ikke var en ekte by engang, men bare et fiktivt helvete, laget for underholdningens skyld. At å si "dra til Porsgrunn!" var like ille som å si "dra til Blokksberg!". Det var rett og slett det inntrykket tv3 ga meg - og jeg har aldri vært spesielt god til å være kritisk til det jeg ser på tv.

Men så kom en episode der det ble nevnt at innbyggerne i Porsgrunn klaget på at byen deres ble fremstilt som "stedet du blir sendt til om du er skikkelig, skikkelig taper" (forståelig nok, får man vel kanskje si), og da kom sannheten for en dag. Glem ikke tannbørsten-crewet hev seg rundt og disket opp med noen filmklipp av Porsgrunn by, sånn at vi, det sjokkerte publikum, skulle se selv at tv-selskapet hadde sitt på det rene: Porsgrunn var virkelig et aldeles fryktelig sted (og det fantes på ekte!!).

Det var den dagen at jeg bestemte meg for at jeg aldri, noensinne, skulle dra til Porsgrunn.

På den tiden - husk at jeg var liten, da, kjære - lød listen min over "steder jeg aldri skal dra til" som følger:

1. Egypt (de har kjempeskumle faraoer!)

2. USA (de har elektrisk stol!!)

3. Porsgrunn (de har tapere med dårlig munnhygiene!!!).

Jeg har vært i Egypt. Jeg ble ikke spist av gamle faraoer.

Jeg har vært i USA. Jeg så ikke den elektriske stol.

Nå er jeg i Porsgrunn. Og den eneste taperen med dårlig munnhygiene her, er meg.

Jeg presterte nemlig å glemme tannbørsten. Herregud.

Og her er min innrømmelse: Porsgrunn er

superfint.

Jeg vet, jeg vet, jeg trodde aldri jeg skulle si det. Men det er faktisk helt sant. Porsgrunn er kjempekoselig og til og med pent, det er så fint her, tv3, visste dere det?, og sammenlignet med Bø så er det jo nesten New York; det er kafeer overalt og de har restauranter og et kjøpesenter med butikker man faktisk har lyst til å gå i (men jeg har shoppestopp så jeg har ikke lyst allikevel), de har verdens hyggeligste teater (det er derfor jeg er her: klassen min har et samarbeidsprosjekt med Grenland Friteater) og det ser generelt ut som at det er kjekt å drive med kultur her. De har superhyggelige folk og en fin elv og himmelen her ser ut som om noen har helt melk på et par strobelys og det er noen underlige greier, noen rare stativer, på hvert eneste gatehjørne som mine elskede klassekamerater og jeg ikke helt har klart å avgjøre om er kunst eller om er leker; vi vet bare at vi liker dem veldig godt.

Og jeg vet at dette virker som et veldig tilfeldig, intetsigende blogginnlegg, men det er det slett ikke.

En av mine største fordommer har nettopp gått fullstendig opp i røyk!

Og er ikke sånt verdt å blogge om så er ingenting det, sier nå jeg.

Jeg er blitt et helt annet menneske.

Vi skal være her i to hele uker og jeg valgte å bli her i helgen, frivillig, selv om man ikke trenger det. Jeg valgte å bli i Porsgrunn! To dager mer enn nødvendig! Jeg! Porsgrunn! Hallo! Rydd forsidene!

Verden er på ingen måte som jeg kjenner den!

Den er mye, mye finere!

(Oi. Det ble mange utropstegn på rad. Nå virket jeg jammen useriøs. Her har dere en link til en veldig trist musikkvideo for å veie opp. I'm not crying. Værsågod.)

Hvor var jeg?

Åjo. Fordommene som ble borte.

Jeg lærer å se. Å bli det åpne, fordomsfrie mennesket de ville at jeg skulle bli da jeg gikk på Steinerskolen.

Hvem skulle trodd at å bli voksen kan være så hyggelig.

P.s: Jeg har kjøpt ny tannbørste, altså. Så nå har alle i Porsgrunn tannbørster - iallefall såvidt jeg vet.

Neinei. Den andre virkeligheten.

2012-01-10T21:15:00.000+01:00

Noen ganger, som for eksempel når jeg leser blogger eller sitter på bussen eller puster, så tenker jeg at nå er det kanskje på tide å kvitte seg med Gi et lite vink snart.

Det er ikke det at jeg ikke er glad i å blogge lenger. Eller at jeg ikke er avhengig av twitter. For det er jeg.

Det er bare det at jeg går med en gnagende følelse av at sosiale medier-Marens gjøren og laden går utover Maren: Unplugged (eller "Det virkelige liv", om du vil.)

Det er noe med det å skulle fortelle noen en historie, men aldri komme lenger enn halvveis før de avbryter og sier "men Maren, det har jeg jo allerede lest på bloggen din" eller "åja, ja, jeg så det på twitter."

Problemet er det at jeg ikke har et uuttømmelig lager av spenstige hverdagsanekdoter - jeg twitrer jo om dumme ting fremmede sier på toget og hvilken sesong jeg er i på Gilmore Girl, for svingene - så jeg kan ikke ha et sånt "disse historiene skriver jeg og disse forteller jeg"-prioriteringssystem. Det er det rett og slett ikke nok stoff til. Hvis jeg først har noe å dele så eier jeg ikke skam: da sprer jeg det så raskt de små fingrene mine kan taste, på så mange arenaer som jeg kan oppdrive.

Men det er visst ganske dumt.

For plutselig blir jo de ekte samtalene mine tomme og kjedelige.

Når jeg tenker over det så er det faktisk litt som å stjele fra meg selv.

Så sånn jeg ser det nå så må jeg ta et valg: enten så kan jeg skaffe meg et innholdsrikt liv, sprekkferdig av gode historier og spennende hendelser som jeg kan fordele likt på diverse talestoler (men la oss innse det: det krever drastiske tiltak som verken jeg eller økonomien min er klare for), eller så må jeg gjøre noe med perspektivet mitt.

Jeg må se på tilværelsen på en annen måte.

Hvem er det egentlig som har bestemt at det er det livet jeg lever utenfor datamaskinen som er "hovedvirkeligheten" min? Den som betyr noe? Ikke jeg, iallefall. Og det er ingens feil. Det er bare det at jeg ikke har tatt et bevisst valg før. Jeg har bare tenkt at det er sånn. Ut av gammel vane. Man blir født inn i den digitale tidsalder, men får aldri noe spørsmål om hvilken verden man helst vil leve i.

Det er ikke noe avkrysningssystem, for eksempel

ᷣ Jeg, [etternavn, fornavn], har lest og godtar vilkårene for å få være Menneske 1.0 (Kropp (i samfunnet).) Jeg er klar over alle farer og ulemper dette kan innebære (uopprettelige skader på kroppsdeler; virus; alle smerter forbundet med legemet; muligheten for reproduksjon; særdeles upraktisk, sterk avhengighet av faktorer som gjerne er utenfor egen kontroll, som f.eks. tilgang på mat, drikke og levelige temperaturer; nødvendigheten av fra tid til annen å stå i kø; sannsynligheten for å rødme i ukomfortable settinger; det faktum at det stadig blir vanskeligere å finnes "for evig" i menneskehetens hukommelse kun via dette levesettet. Og så videre.), og påtar meg med dette alt ansvar for all lidelse og eventuell brå og smertefull død.

Sign: .........

ᷣ Jeg, [etternavn, fornavn], har lest og godtar vilkårene for å få være Mennesker 1.1 (Avatar (i sosiale medier).) Jeg er klar over alle farer og ulemper dette kan innebære, (forkortet faktisk eksistens grunnet uoprettelig kroppslig forfall; virus; ingen mulighet for reproduksjon; noe upraktisk avhengighet av faktorer som kan være utenfor egen kontroll, som f.eks tilgang på strøm og internett; ingen kløing på ryggen. Etc.), og påtar meg med dette alt ansvar for eventuelle abstinenssmerter ved lav internettforbindelse.

Sign: ........

det er ingen som sier "værsågod, her har du tankene dine og alle følelsene og innfallene - ønsker du en lader med dem, eller heller et par sko og en deodorant?", enda de åpenbart burde ha gjort det.

Det er jo helt tydelig at skremmende mange av oss lever to fulle, overlappende liv.

Ingen kan vel forvente at begge skal få like mye oppmerksomhet. At man skal klare å sjonglere dem og leve begge like godt og gjennomtenkt og inspirerende.

Man blir sliten av sånt.

På internett får man en flust med venner nærmest uavhengig av utseende, oppførsel og opphav - venner som er våkne til alle døgnets tider! - man har fremtidige arbeidsgivere, man har alskens muligheter for kommunikasjon, alt er effektivt og hyggelig og man kan velge å skreddersy livet nøyaktig etter egne ønsker, man kan flørte med kjendiser eller starte twitterprofil til ens fiktive, lille kattepus som man aldri trenger å vaske opp etter. Si de tingene man vil og utelate de delene som man helst så at aldri fant sted i utgangspunktet. Kort sagt: man kan bli den man vil!

Å være på internett har, uten at jeg egentlig kan sette fingeren på når eller hvordan det skjedde, blitt nettopp dét: å være på internett. En væren. En eksistens.

Et liv, dere!

Det er ikke som med Bø eller Bærum eller Koster, hvor jeg bare er av og til. Eller ved bevissthet, for den saks skyld, som jeg prøver å være så lite som mulig for tiden.

Overalt i livet så kan jeg sjekke ut litt en gang iblant. Bli vekk. Bare eksistere for meg selv, og knapt nok dét.

Men jeg kan aldri bare forlate internett. Sporløst. "Finnes ikke i en uke."

På internett kan du alltid besøke meg. Gi et lite vink blir aldri borte; det er alltid litt av meg på nett; tweetsene mine fra i går ligger der selv om jeg ikke har vært pålogget i dag, julekalenderpostene kan du lese nå selv om jeg har prøvd å glemme dem helt siden julaften, og det er til enhver tid flere hundre uflatterende bilder av meg på facebook.

Til sammenligning er jeg nærmest en ninja i den analoge virkeligheten.

Lukten av meg henger ikke igjen i korridoren min i Bø, min skingrende sangstemme hjemsøker kanskje dusjen, men ikke menneskene som bruker badet etter at jeg har gått, og min usammenhengende babling er for lengst vasket ut av koppene på Kaffefuglen, bare timer etter at jeg ramlet av krakken i vinduskarmen og forlot åstedet.

Det er altså ikke helt urimelig å hevde at jeg lever mer konsekvent og stabilt på nett enn jeg gjør i denne halvbleke knuten av blåmerker og ukoordinerte lemmer som til stadighet går seg bort i tilfeldige bakgater og emosjonelle blindveier.

Jeg klarer selvsagt ikke å slutte med Gi et lite vink.

Men Maren kan jeg faktisk styre min begeistring for nå om dagen.

Derfor denne kunngjøringen:

jeg ber herved om at Menneskeheten 1.0 (altså Samfunnet utenfor sosiale medier, heretter kjent som "de utenforstående" eller "aliens") ser bortifra alle de dumme tingene jeg måtte finne på å foreta meg via det ubrukelige verktøyet som er Kroppen.

Disse handlingene er bare på liksom, og har ingen reell verdi, kan ikke tas seriøst og er ikke på noen som helst måte representative for undertegnedes person.

Historier jeg velger å fortelle i deres verden, i tillegg til på internett, er nettopp dét: et tillegg, en slags bonus, en annen-prioritet. Det jeg vil frem til er at dere kan gi langt pokker i å klage. Si takk og si ja og bli med meg og nikk. Hurra for repriser! osv.

Samtidig ønsker jeg også å få benytte meg av den magiske portalen til Drømmeverden som internett jo faktisk er - jeg kan ikke tro hvor elendig jeg har vært til å utnytte det havet av muligheter jeg faktisk padler rundt i hver eneste dag, helt til nå! - og gi et par nyttige, nye stikkord om meg selv og min splitter nye tilværelse:

jeg er nå 1.80 høy, sylslank, har langt, rødt hår, kan synge kjemperent, er gift med Anakin Skywalker (før astmaproblematikken), har en kjæledinosaur, skriver teaterstykker som hele castet i Peter's Friends kniver om å få roller i, og jeg klarer å stå opp før åtte om morgenen uten antydning til vanskeligheter. Dessuten kan jeg fly, og på fritiden liker jeg å redde verden.

Å, og dersom denne virkeligheten skulle komme til å kjede meg en vakker dag, så skal dere ikke se bortifra at jeg dør i et glamorøst flykræsj, for så å komme tilbake dagen etter, heitere og kulere enn noensinne, som en helt ny avatar, et helt nytt navn, en helt ny person.

For det kan jeg nemlig gjøre.

Hvem skal liksom stoppe meg?

Velkommen til internett, elsklinger. Som Disneyland for voksne. Ha en trivelig tur.

Julekalenderen: Del 24

2011-12-24T17:00:00.000+01:00

Prepost: Hei, kjære barn! Tusen, tusen takk for alle hyggelige kommentarer både her og på twitter og i virkeligheten og alt - det ble faktisk veldig gøy å skrive kalender i år likevel, min akking og oiing den 30.november til tross.

Hvis noen av dere faktisk har klart å lese hele greia så er jeg dødsimponert, og inviterer på kaffe i romjulen.

Åja, og forresten: hele kalenderen har sprunget ut av den sangen her (Graveyard av Feist.) Den er fin. Den er min julegave til dere. Værsågod og takk for meg.

GOD JUL!

Prepostferdig. Julekalenderferdig. Marenferdig.

---

Dronning Tilien trer ut av mørket, denne gangen i egen skikkelse. Hun er gjennomsiktig, som is, og huden hennes avgir et svakt, blått lys. Håret er satt opp med blanke perler, og neglene hennes skinner som kniver når hun løfter hendene til hilsen.
”Kirén”, sier hun, ”du kan gi publikummet ditt en kort pause. De vil få mer underholdning fra sitt nye favorittstudio om ikke så altfor lenge.”
Kirén smiler anstrengt, og beordrer sine hypnoseofre om ikke å skru av.

”Jaså”, sier Tilien. ”Dere er ikke helt uten ambisjoner, ser jeg. Fjerne julen fullstendig?”
”Til det beste for alle”, skynder Kirén seg å si.
Dronningen svarer ikke, men krysser rommet på små sko av glass. Hun blir stående og betrakte tv-studioets juletre et øyeblikk, før hun strekker seg etter en lyseblå julekule, legger fingrene rundt den og trekker den ned med et lite, forsiktig rykk. Snart står hun bak programlederbordet igjen, midt i mellom Kirén og Jacob. Der slipper hun den vesle kulen; den blir hengende og sveve helt av seg selv, cirka førti centimeter over bordflaten, og med en lang pekefinger tegner hun en rett linje i luften under den. Linjen blir en meterlang plate av glass, og snart har platen vokst små vegger og tak – julekulen er kapslet inn i et glassrør, med små isroser som ornamenter på hver kortside.
”Å ta vekk alt stresset og alle de negative følelsene forbundet med julen var kreativt”, sier hun endelig, ”og kanskje også en god tanke.”
Jacob og Kirén ser lettet ut, ”takk”, sier Jacob, ”vi vil jo så gjerne få hjelpe menneskene..”
”Og dét håper vi at velgerne har fått med seg”, legger Kirén til.
”Vi får nå se, da”, sier Tilien. ”Spørsmålet er bare om alle er enige i at å fjerne julen er en så god gjerning at den veier opp for alt det andre dere har gjort. Hele universet vet hva dere har bedrevet, både her i kveld og tidligere. Men med den drastiske utviklingen saken har hatt og de konsekvensene den har fått for denne planeten, har Rådet bestemt at vi ikke kan vente lenger; vi må handle umiddelbart. Derfor er jeg her, på jorden, som en representant for hele vårt folk – vi hadde ikke tid til å tvinge dere ut av kroppene deres så vi kunne hente dere opp til det faste valglokalet i Ildsalen, og skulle alle stemmedyktige møte opp her, i menneskeham, så måtte vi ha gravd opp alle likene på hver eneste kirkegård over hele kloden. Det var utelukket. – Nå. Altså. Dette”, hun nikker mot glassrøret, ”vil vise resultatet av avstemningen. Om kulen triller til høyre så har flertallet bestemt at dere er en fare for universet, og dere vil bli sendt direkte tilbake til de store, evige flammene for å tjene det gode ved å dele energien deres. Triller den til venstre – venstre er hjertesiden, vet dere – så blir saken henlagt, og dere får gå, fri til å gjøre hva enn dere vil.”

Kirén og Jacob reiser seg, de står fremoverlent med knyttede never og blikket uvilkårlig festet på røret foran dem.
Det går en liten, nesten umerkelig skjelving gjennom glasset. Så begynner julekulen å gløde, den ruller frem og tilbake, først bare et par centimeter av gangen, to-tre i den ene retningen og tre-fire i den andre, men snart helt fra kant til kant; en høy, klirrende lyd fyller hele studioet, fanges opp av kameraet og gir gjenklang i tv-stuer over hele verden. Hadde menneskene som hørte den fremdeles vært i stand til å huske julen, ville de kanskje ha sagt at den minnet dem om dombjellene i Jingle Bells.
Maja fletter fingrene sine inn i mine, klemmer hardt, hardt, som om hun kan kontrollere spenningen ved å begrense den til hendene sine, sende den videre til meg.
Dronning Tilien står helt stille og ser på. Av og til gnistrer det elektrisk blått fra øynene hennes, og da gjør julekulen et lite hopp i røret sitt, ruller fortere og fortere, et øyeblikk kan det se ut som at den skal komme til å knuse glasset.
Og så stopper den endelig.
Den blir liggende urørlig i den ene enden av monteren sin, og Kiréns ansikt er hvitt som snø.
Tilien sukker, hun snur seg mot Jacob og Kirén og nikker kort.
”Høyre.”

Kirén skriker, øynene hennes er sorte av frykt, Jacob presser hendene mot ansiktet, sier ingenting, lager ikke en lyd.
”Jeg er lei for det”, sier Tilien, hun høres faktisk trist ut, ”vi er nødt til å dra.”
Maja synker sammen ved siden av meg, hun gråter de tårene Jacob nekter kroppen hennes å gråte, og jeg kjenner at noe bygger seg opp i meg, det slåss seg opp fra magen et sted.
”Dronning Tilien!” roper jeg, uten å vite hva jeg skal følge opp med. - Hva sier man egentlig?
Tilien snur på hælen, og legger merke til oss for første gang denne natten.
Overraskelsen i ansiktet hennes glir fort over i et mildt, vemodig uttrykk, et blekt smil som ikke når øynene, som når en voksen skal forklare et barn hvorfor det er krig i verden.
”Valget er tatt”, sier hun, ”det er ingenting jeg kan gjøre.”
”Det er forbanna barbarisk”, sier jeg, og må jobbe for å holde stemmen under kontroll. ”De allmektige sitter på hver sin sky og stemmer over to skjebner, som i et jævla realityshow! ’Du er det svakeste ledd, adjø’?! Det hadde vært latterlig, om ikke det var så forkastelig! Du kan da ikke la dette skje?”
Men Tilien kan, og Tilien vil.

Hun gjør tegn til at de to ulykksalige skal gå ut av kamerabildet.
”Dette er ikke noe som kan vises på tv”, sier hun.
Ut av løse luften trekker hun et langt, gyllent sverd, og Jacob og Kirén kneler for føttene hennes.
Maja skyter opp fra bakken, hun kaster seg mot dronningen, ”hva er det du driver med?!” skriker hun, og Tilien, som har løftet sverdet over hodet, stopper opp midt i bevegelsen.
Hun lar sverdet synke akkurat lenge nok til forklare: ”vi kan ikke ta med kroppene til flammene. De hører jorden til.” Så løfter hun det på ny, lukker øyene og lener seg bakover.
”Vent” roper Maja, og både hun og jeg forsøker å rive sverdet ut av de kongelige hender, ”du kan ikke drepe dem!”
Tilien ser ut til å more seg på tross av kraftanstrengelsen det er å holde oss unna, ”jaså” presser hun frem gjennom sammenbitte tenner, ”og hvorfor ikke det?”
”Fordi vi trenger dem til å gi tilbake julen!” sier Maja. ”Folket ditt dømte Kirén og Jacob til fortapelse til tross for at de fjernet den, ikkesant? Det må da bety at de ikke er enige i at det er bra at den forsvinner? At det ikke var til det beste for menneskene allikevel? Vi trenger julen. Det er den tiden da alle prøver å fokusere på det som faktisk er bra her i livet! Den ene gangen i året da alle mennesker anstrenger seg for å vise litt kjærlighet, vise at vi er glade i og takknemlige for at vi har hverandre, samtidig. Det skjer ikke ofte her i verden, skal jeg fortelle deg – kanskje aldri mer, faktisk, etter det de to har gjort. Burde de ikke få en sjanse til å rette det opp igjen?”
Tilien ser på henne med store øyne, slipper sverdet med den ene hånden og klapper Maja mykt på kinnet.
Hun vekker et varmt, lite håp – som hun deretter knuser, ved på ny å løfte sverdet.
”Niks”, sier hun. ”De har fått sin sjanse. Og nå må dere unnskylde meg mens jeg utfører min kongelige plikt og utfører folkets vilje..”
”NEI” skriker jeg. ”Du kan ikke!”
”Fordi du vil ha julen?” spør Tilien. ”Oppriktig talt, dere to. Voks opp! Loven er viktigere enn en eller annen humbug høytid.”
”Gi opp, Anine”, sier Jacob, ”det er nytteløst.”
Men jeg fortsetter: ”Det er ikke på grunn av julen.”, sier jeg. ”Det er ikke engang fordi jeg synes synd på Kirén og Jacob. Det er en langt mer egoistisk årsak enn dét.”
Tilien legger hodet på skakke. ”Jaså?”, sier hun. ”Ja, fortell, nå, da! Nå blir jeg jo nysgjerrig.”
”Du kan ikke drepe dem”, sier jeg, ”fordi at da ødelegger du kroppene våre. Og da må vi være døde for alltid.”
”Men”, sier dronningen, overrasket, ”det spiller vel ingen rolle for deg, Anine? Du vil jo ikke leve uansett!”
”Jo!” sier jeg.
”Jo?” Hun ser ikke overbevist, men lar likevel sverdet falle til bakken.
”Ja! Jeg vil leve. Jeg har brukt en hel adventstid på å lete etter det som kan gjøre menneskeheten lykkelig. Jeg har reist verden rundt, jeg har sett dem, sett hva de kan gjøre for hverandre, jeg har sett hvordan de bryr seg, jeg har følt dem. Og jeg kjente meg som piken med svovelstikkene, der jeg stod på utsiden og så inn! Dronning Tilien. Jeg trodde jeg ville ut, men jeg tok feil. Vær så snill. Ikke drep dem. Ikke drep meg.”
Kirén og Jacob løfter blikket fra gulvet. Kirén smiler.
”Og du, da, Maja? Vil du fremdeles leve, selv etter å ha sett hvilke magiske krefter du får ha som ren sjel? Hvor hemmende og begrensende menneskekroppen i sannhet er – et skall som brukes til å stenge magien inne, ikke et verktøy som du kan bruke til å kontrollere den med?”
Maja nikker. ”Det er klart jeg vil!”
”Selv etter at Jacob tok farvel med alle du kjenner? Brant alle broer?”
”Vel..” sier Jacob. ”Faktisk så..”
”Hva?” spør Maja.
”Jeg kunne ikke. Jeg fikk det bare ikke til. Jeg likte dem så altfor godt. De tror at du er på hyttetur med en venninne fra skolen. Familien din venter deg hjem i kveld.”
”Se!” roper Kirén.
Glassrøret gløder igjen. Julekulen gir seg til å spinne, før den ruller sakte mot venstre, der den stopper opp..
”.. På midten? Kulen ligger på midten!” sier Kirén.
”Hva betyr det?!” spør Jacob.
Tilien rynker brynene.
”Det betyr at noen har tatt tilbake stemmene sine. Har ombestemt seg. Dette har aldri skjedd før!”
”Men hvorfor?” spør Jacob. ”Hvorfor har de ombestemt seg?”
”Dere har gitt et menneske som ville dø, lyst til å leve – altså har dere på et vis oppnådd det dere ønsket: å vise noen meningen med livet! Dere trodde dere måtte vise den til hele menneskeheten, dere skjønte ikke at å redde et individ er det samme som å redde en hel verden – men det skjønte mange andre, tydeligvis. Derfor står det nå helt dønn likt, mellom de som vil kaste dere i flammene og de som vil at dere skal tilgis alt. Og dét betyr, mine damer og herrer, at beslutningen er opp til meg.”

Kirén legger en arm rundt skulderen min. Hun er så spent, så nervøs, at jeg kan kjenne huden hennes sitre.
”Jeg kan ikke hive dere i flammene”, sier dronningen ettertenksomt, ”for det er for mange som synes dere skal bli frifunnet, helt og holdent. Men jeg kan ikke la dere vandre fritt omkring med alle kreftene deres, heller; det er for mange som mener dere fortjener absolutt strengeste straff.”
”For min del kan du gjerne ta dem”, mumler Jacob.
”Hva sa du?”
Han kremter.
”Bare at du gjerne må ta kreftene mine. De har bare laget trøbbel for meg uansett.”
Han ler, men slutter så snart han ser at Tilien forholder seg alvorlig.
”Mener du det?” spør hun. ”Det er ingen dårlig idé, Jacob. Jo mer jeg tenker over det, dess bedre liker jeg den, faktisk. Ja, jeg tror så absolutt at det er et kompromiss de fleste kan leve med!”
”Men du kan da ikke ta kreftene våre!” utbryter Kirén. ”Det er ikke mulig å inndra noens makt!”
Dronningen rister på hodet.
”Nei”, sier hun, ”det er sant. Men dere kan velge å gi den fra dere. Frivillig.”
”Og hvorfor skulle vi ønske å gjøre det?”
”Fordi alternativet må være å grilles i flammene. Da får dere beholde kreftene deres, men dere kommer ikke til å få noen personlig glede av dem. Tro du meg.”
Kirén og Jacob ser på hverandre, hun tvilende, han oppmuntrende, ”hør på meg”, sier han, ”hør på meg denne ene gangen, Kirén. Nå gjør vi det endelig på min måte.”
Og – under over alle undre – det er akkurat dét de gjør.
I et par sekunder er det som om alle lydene og alle fargene er forsvunnet, noe stort og uendelig presser verden ut av synsfeltet, vi står i en pøl av Ingenting og Alt på én gang, og så – en voldsom eksplosjon. Bakken rister, kameraer og møbler faller og knuser, lyden er så høy at om jeg hadde ører av kjøtt og blod så ville jeg blitt døv, lyset så blendende at selve sjelen kjennes blind.

Når vi endelig kan se igjen, er synet som møter oss, følgende:
på bakken ligger kroppene våre, tomme og livløse. Ved siden av dem står en lurvete gutt i tyveårene, og en ung jente med grønt, flommende hår, som tang.
”Men” sier Kirén, ”jeg er jo.. jeg er jo fremdeles menneske?”
”Hva?” sier jeg.
”Ja? Her”, sier hun til Jacob, ”klyp meg.”
Han gjør som hun ber om, og stirrer så overrasket på sine egne fingre.
”Du er varm”, sier han.
”Og det der gjorde vondt”, sier hun. ”Om jeg var en sjel igjen så ville ikke det der gjort vondt!”
”Dere er blitt mennesker”, sier dronningen. ”Dette er kompromisset jeg lette etter.
Dette er min beslutning.”

Og deretter går alt slag i slag.
Tilien henvender seg til tv-publikummet, hun åpner opp igjen portene for alle juleminnene, og lukker den som leder til minnene om Kirén og Jacob sin tv-opptreden. For resten av verden går alt tilbake igjen til det normale på bare et par sekunder.
Hun tar Maja og meg i hendene etter tur, og fører oss inn igjen i kroppene våre. Kirén sender hun langt, langt av sted. ”Til et sted med hav, Kirén. Et sted hvor du kan ligge opp-ned i vannoverflaten, som et lik - det var det du likte best, var det ikke det? - og leke i bølgene. Et sted med hvaler og skilpadder og tang, hvor du kan vente på at min regjeringstid skal ta slutt, på at du kan anke avgjørelsen og få kreftene dine tilbake.” Kirén nikker, et lite smil leker i munnviken hennes, ”greit”, sier hun, og så, rett før Tilien får tryllet henne avsted: ”god jul, da, folkens – og på gjensyn!”
Maja og jeg hopper opp og ned og rundt omkring, vi ler og jubler, jeg biter meg i armen og fryder meg over at det kan gjøre vondt, at jeg har en hud som kan føle varme og kulde og smerte og nytelse og helvete heller, jeg høres ut som en pensjonert steinerskolelærer, men sånn får det heller bare være, jeg er menneske igjen, jeg lever igjen, og hjertet hamrer så hardt at jeg må presse hånden mot brystet, kjenne fyrverkeriet jeg bærer på rett under t-skjorten.

”Og nå”, sier Tilien, ”foreslår jeg at dere drar hjem. Familiene deres venter på dere.”
Jeg vil ikke la meg be to ganger; jeg tenker på mamma, kjære, stakkars mamma, og vet med meg selv at fra nå av skal alt være annerledes. Jeg vil skynde meg hjem til henne, med én gang, gjøre opp for alt det tapte, klemme henne, være med henne. Smile når hun vil at vi skal spise middag sammen.

Og kanskje skal jeg tørre å sende Tobias en melding på veien, også.

Det jeg ikke kan løse i dag, kan jeg løse i morgen.

Det er jo det man har romjulen til.

Det er jo det man har livet til!
Maja har allerede begynt å romstere i vesken sin etter votter og lue.
Bare Jacob står utilpass og vet ikke riktig hvor han skal gjøre av seg.
”Hva er det?” spør Maja.
”Jeg bare.. har ikke noe sted å dra. Kirén har reist uten meg, og jeg kjenner jo ingen her på jorden..”
Maja smiler, ”det er klart du gjør”, sier hun, ”du kjenner jo oss. Du får bli med meg hjem og feire jul med familien min i dag, og så tar vi det derifra. Dette ordner vi, Jacob, du er ikke alene. For om ikke vi tre kan kalles bestevenner etter det vi har vært igjennom sammen, så kan ingen det!”
”Bestevenner?” Han smiler.
”Sjelevenner, faktisk!” utbryter jeg, og vi ler, ler sånn som man bare kan le når man nesten er gal av glede.

Julekalenderen: Del 23

2011-12-23T22:40:00.000+01:00

De har låst døren til rommet og vil ikke slippe oss inn. Vi kunne naturligvis ha lukket øynene og teleportert oss rett forbi den, dersom vi virkelig ville, men ingen av oss føler for å bryte seg inn. Vi står rådville utenfor hotellrommet, ”basen”, som Kirén kaller det, og venter på at hun og Jacob skal bli ferdige der inne. Av og til banker vi på og spør om de er sikre på at vi ikke kan hjelpe til med noe. Da svarer de alltid at det er de. Helt sikre. Èn gang har døren blitt åpnet; det var Jacob, som halvt løp/halvt ramlet ut i korridoren.
”Noe å skrive med”, bablet han, ”blyanten brakk, vi trenger noe å skrive med, hvor, blyant, noe å skrive med, fort.” Han forsvant ned i lobbyen, og knappe tre minutter senere var han tilbake med to penner presset ned i utringningen.
”Øyh”, pep Maja. ”Ta dem ut derifra!”
Men Jacob bare fniste, ”jeg har alltid hatt lyst til å prøve det der”, sa han, hun geipet til ham og han vinket tilbake. Så var han borte igjen, like plutselig som han var kommet.

”Jeg lurer på hva de skriver”, sier Maja.
”I have a bad feeling about this”, repliserer jeg, og merker med det samme jeg sier det at det er akkurat det jeg har: en skikkelig uggen følelse. Jeg kjenner meg grålunet og engstelig, utålmodig, hele meg er en eneste stor, ubehagelig forutanelse; jeg er et akvarium med grumsete vann, kan ikke finne de døde fiskene der inne, kjenner bare at de er der og at de forgifter hele tanken. Noe er galt.
”Åh?”
”Ja”, sier jeg. ”De kan jo umulig være bekymret for at noen utenforstående skal gå inn på rommet deres – hvem andre ville vel finne på å bry seg om hva to (tilsynelatende) vanlige tenåringsjenter skriver på hotellrommet sitt? Det er altså oss de vil stenge ute. Hvorfor er det så viktig for dem at vi ikke vet hva de gjør?”
Maja biter seg i underleppen, nikker sakte, rister på hodet, nikker igjen.
”De vet nok at vi ikke vil bifalle, hva det nå enn er de driver med.”
Så vi går i ring, vi lener oss mot veggene. Vi snakker om kjente og kjære, hun forteller om kjæresten sin og får meg til å le masse, jeg snakker om Tobias og får henne til å gråte litt, vi krangler om hva som er best av ribbe (ja) og pinnekjøtt (nei.) Det er lille julaften, the Ultimate Day of Stress, og vi står i fjerdeetasje på et tilfeldig hotell og dreper tid.
”Hvor lenge har de vært der inne nå?” spør jeg.
Maja lukker øynene, blir borte et øyeblikk, kommer tilbake igjen. ”Klokken i lobbyen er snart halv ni”, sier hun. ”Så: hele dagen.”
Og som på cue glir døren opp.
”Da er vi enige, da”, sier Kirén, hun står fremoverbøyd og knyter skoene.
”Vi gjør som du vil”, svarer Jacob, og rekker henne kåpen.
Så snur de seg mot oss, som om de nettopp har kommet på at vi er her.
”Kommer dere, jenter?”
”Hvor skal vi?” spør Maja.
”Til Marienlyst. Og vi har dårlig tid, så litt tempo hadde vært kjekt.”

Vi tar oss inn i et studio. Det er ikke vanskelig: Kirén hypnotiserer alle menneskene vi møter på nrk til å åpne dører, taste koder, vise oss veien.
”Det er egentlig helt imot reglementet vårt, det der”, forklarer Jacob, og nikker mot Kirén, idet hun får en mann med dress og nisselue til å ta plass bak kamera ved å se ham dypt inn i øynene, ”men desperate tider og tiltak og alt det der, ikke sant..?”
Så marsjerer de begge opp til den lille scenen der programlederne pleier å sitte; Kirén glir selvsikkert ned på en av stolene, og trekker frem en stor notatbok fra vesken sin. Jacob setter seg ytterst på kanten av stol nummer to, ser slett ikke like komfortabel ut, men også han henter opp en skriveblokk, blar til en tilfeldig side, lar høyre pekefinger løpe langs linjene.
Også han nikker mot kameramannen når han blir spurt om alt er klart til sending.
Også han kremter og retter på håret.
(”Takk gud”, sier Maja, ”jeg var redd han skulle sende meg ut til det norske folk seende ut sånn der. Det kunne jeg nesten ikke ha levd med, faktisk.”)
”Maja, Anine”, sier Kirén, ”tenk så hardt dere bare kan på hvert eneste fjernsynsapparat i verden, hver eneste tv-kanal. Gjenta de ordene for dere selv. Hvert. Eneste. Hver. Eneste. Er det forstått?”
Jeg nikker, vil bare at alt skal være over snart.
”Hvorfor?” spør Maja.
”Fordi vi skal ha en helt spesiell sending”, sier Kirén, ”og dere skal, ved hjelp av deres nyervervede sjeleevner, sørge for at signalene kommer ut til så mange som mulig.”
”Men hva er vitsen? Skal du si det samme på alle verdens språk, eller?”
Kirén gidder ikke svare, hun vil komme i gang.
Jacob forklarer raskt; ”de ordene vi skal si, vil, med hjelp fra hypnosen, snakke direkte til et spesielt minnesenter av hjernen. De konverteres til bilder. Folk trenger ikke forstå.”
”Kamera klart”, roper mannen.
”Og jenter?” sier Kirén, ”en siste ting: skulle dere av en eller annen grunn slutte å sende programmet, vil ikke Jacob og jeg lenger ha noen grunn til å være snille. Mot noen. Da har vi tapt, og jeg er en veldig dårlig taper. Så dårlig, faktisk, at jeg vet ikke hva jeg kan finne på å gjøre, eller mot hvem. Skjønner dere hva jeg sier? Jeg hater å måtte ty til klisjeene, men: jeg vet hvor dere bor, og hvem som bor der med dere.”
Vi nikker.
Kameramannen løfter en lubben, liten hånd i været. Tre fingre signaliserer tre sekunder til sending. For andre gang i desember har jeg en nedtelling som jeg har grunn til å tro at vil endre livet mitt.
Tre.
To.
En.
Maja lukker øynene.
Tenk på verden, tenk på alle tv-kanaler, hver eneste, overalt. Tenk på verden.

Tv-er over hele kloden blafrer et øyeblikk, før de alle skifter over til et bilde av Kirén og Jacob. Eller, for å være mer korrekt: et bilde av Anine og Maja, to unge jenter fra Norge.
Her i landet trykker folk desperat på knappene på fjernkontrollen, prøver å tvinge grevinnen og hovmesteren tilbake på skjermene sine, men til ingen nytte. Noen forsøker så å skru tv-en av, men det går ikke, det heller.
”God kveld”, sier Kirén, og smiler bredt, som om det i sannhet er en fortryllende aften.
”Mitt navn er Kirén, og der ved min side sitter .. vel, navnet er ikke viktig. Alt dere trenger å vite, er at det er den jeg sier det er.”
Aha!, tenker jeg. Hun skaper bevis. Hva enn hun skal til å gjøre, så akter hun å bruke hele verden som vitner, slik at Rådet blir nødt til å se det som en gyldig handling og ta det med i beregningen når de skal stemme.
”I kveld”, sier hun, ”skal jeg gjøre livet deres lettere å leve.”
Jacob nikker mekanisk. Blikket hans er ikke til stede.
”Akkurat nå sitter det mennesker over hele kloden med klumper i magen og stress til oppover ørene. Dere har jobbet hardt de siste ukene, stått dag inn og dag ut på butikker, tatt imot kjeft og nedverdigelser fra kunder med tidspress; tidspress fordi de må få handlet alle gavene før de skal haste tilbake igjen til kontoret og bli ferdig med sakene sine, slik at de kan ta seg ordentlig fri i julen. Mange av dere har grått deres bitre tårer over tingene dere ikke har hatt råd til å kjøpe til deres kjære. Over barn som vil bli skuffet i morgen, eller dagen etter den, alt etter hvor dere oppholder dere. Over julematen dere ikke vet hvordan dere skal rekke å lage. Når Julaften kommer, er dere så slitne av alt sammen at dere helst bare vil sove. Problemet er at dere er blitt hjernevasket helt siden fødselen, hjernevasket til å knytte tusenvis av forventninger til disse dagene, til en høytid de fleste av dere egentlig ikke tror på engang, dere feirer den fordi det skal man jo, og dere skjønner ikke at forventninger alltid er lik skuffelser. Skuffelser, krangler, stress og faenskap. Og de av dere som ikke feirer galskapen, må likevel forholde dere til den: pynte buddhastatuen med nisselue, spille grusomme julesanger på hoteller i muslimske land fordi turistene vil feire hvit jul i hvit sand. Dere må stå på stedet hvil og tvinne tommeltotter, og vente på at resten av verden skal slutte med fråtseriet og resten av tullet sitt. Dere klarer ikke bryte ut av julen. Den er en tvangstrøye av tradisjoner, og i en måned er hele menneskeheten redusert til en hjernebedøvet gjeng med selvplagere.”
Hun trekker pusten.
”Vel”, sier hun, ”ikke nå lenger. Fra og med i dag finnes ikke julen lenger. Vi fjerner den. Nå.”

Ordet sprer seg så fort som det bare kan gjøre i vår elektroniske tidsalder, med mobiltelefoner og sosiale medier; noe sinnsykt skjer på tv-en, skru på, samme hvilken kanal, skru på, se nå, hør nå!
Jacob og Kirén stirrer hardt inn i kameraet, med magiske øyne som trollbinder hele menneskeheten.
”Det har aldri eksistert noen jul”, messer Kirén. ”Grantrær skal ikke pyntes, skal ikke hugges ned eller tas med inn.”
Nå leser hun opp direkte fra notatboken, passer på at hun ikke glemmer noe. Av og til legger Jacob til et og annet moment.
”Ribbe, kalkun, surkål, risengrynsgrøt er mat. Mat. Ikke julemat.”
”Dere har aldri vært i kirken på Julaften.”
”Det finnes ingen julesanger. Ingen juleprogrammer eller julegodter, man holder hverandre ikke i hendene og går rundt treet, man tenner ingen lys. Det er ikke bruk for julekalendere, for det finnes ingenting å telle ned til.”
Hver siste rest av jul skal bort. De fjerner rubb og rake! Maja og jeg tør ikke slutte å sende signalene – vi husker advarslene – vi prøver å skrike, prøver å overdøve dem, men menneskene kan ikke høres oss, ingen kan høre oss, vi er spøkelser, og til og med om de kunne høre, så ville de ikke: bilder av all verdens juletradisjoner fyker gjennom hodene deres i full fart, som barnåler i kraftig vind, og forsvinner. Slettes. Portene lukkes. Det er ingenting vi kan gjøre med det.
”Ingen barn våkner klokken fem om morgenen fordi de er så spente at de ikke får sove lenger. Ingen står opp og setter seg i stuen med dynen over seg, ingen ser julemorgen på tv, ingen sier ”god jul!” istedenfor ”god morgen!” når foreldrene endelig står opp. Ingen ringer hverandre på kvelden for å utveksle lykkeønskninger eller for å høre om årets fangst på gavemarkedet. Ingen sover lenge på første juledag, ingen bruker dagen på å leke med nye saker og kvelden på å gå i juleselskaper. Dere har aldri sett Love Actually eller Nightmare Before Christmas, det finnes ingen nisse eller noe rødneset reinsdyr, ingen har noensinne reist til julestjernen, sokker er til sure føtter, ikke søte gaver, og nei, they do not know it’s christmas time at all.”
”Det finnes ingen julestemning. Marsipan er bare voksengodteri som ikke smaker noe godt. Gløgg er te som ødelegger tennene. Snø er kaldt regn.”
Sakte men sikkert tappes julen ut av vinteren, som vann av et badekar.
Snart finnes den bare i døde minner, minner som ikke kan deles fordi ordene våre ikke når frem.
”Vi gir dere tilbake desember”, sier Kirén. ”Vi gir dere sjelero, fred og – best av alt –vi gir dere tid.”

Å lese opp hvert eneste, tenkelige bilde menneskeheten kan forbinde med julen, og således lese det ut av verdens hukommelse, tar litt i overkant av tre timer.

Endelig setter de ned tempo: Kirén blar om til siste side i notatboken sin, og er midt i en setning om Tre nøtter til Askepott når lysene i studio plutselig begynner å blinke, som på tidenes dystreste raveparty. Det spraker i en lyspære og rommet blir mørkt.
”Midnatt”, sier en stemme, jeg kjenner den straks igjen, ”og i en verden uten jul er tjuefjerde desember bare èn ting: avstemningsdag.”

Julekalenderen: Del 22

2011-12-22T11:00:00.000+01:00

Kirén skriker, banner, gråter. I det ene øyeblikket er hun en tornado som ødelegger alt på sin vei, i det neste et livredd, lite barn, med ansiktet gjemt mellom knærne og neglene boret dypt inn i huden, de setter avtrykk på den røde, kalde kroppen hennes; fem hvite halvmåner på hver arm. Fra tid til annen reiser hun seg opp, hun sparker og hyler, løper og spenner seg helt til hun blir utmattet, og kan synke ned igjen i håpløs resignasjon. Maja og jeg har forsøkt å få henne med oss ut av skogen, men til ingen nytte; hun vil heller forbli i lysningen med alle dyrene, øynene deres er glassaktige og vidåpne, og hennes er presset hardt igjen, limt sammen med salt og mascara. Jacob sitter apatisk ved hennes side, har ikke sagt et ord siden i går kveld. Av og til lar han en finger gli over leppene, de er blitt blå og tørre i kulden.
Maja har flere ganger trukket meg til siden og bedt meg bli med henne: ”vi drar, vi stikker av, vi tenker oss til Berlin, til Los Angeles, hvor som helst! La dem bli igjen her alene, hørte du ikke hva Rådet sa? Hørte du ikke hva de har gjort?! De er farlige, Anine. Og vi skylder dem ingen verdens ting.”
Men jeg kan ikke dra. Jeg vet ikke hvorfor, jeg kjenner bare at det ikke går. Kanskje er det fordi jeg vet at hvis jeg forlater Kirén her ute så kommer hun til å tape saken sin, hun kommer til å bli sperret inne til hele universet er blitt et helt annet, og hvem vet, kanskje fortjener hun det – men da døde jeg forgjeves. ”Og du også”, sier jeg til Maja. ”Da hadde du jo ikke trengt å dø.”
”Det hadde jeg ikke uansett”, sier Maja, men jeg ser at hun skjønner hva jeg mener, og hun slår endelig fra seg tankene om å reise sin vei.
”Kirén”, sier hun, ”Kirén? Du må nesten slutte å gråte. Det er den tjueandre desember. Du kan fremdeles rekke å gjøre noe.”
Men Kirén rister på hodet, ”det er for sent”, sier hun, ”for sent, det er umulig, Tilien har gått fra vettet, dette går ikke, går aldri!”
”Joda”, sier Maja, men så halvhjertet at hun ikke kunne ha overbevist seg selv engang.
”Noen mennesker jobber, dag ut og dag inn, med å gjøre mennesker lykkelige. De prøver om igjen og om igjen, i et helt liv, snakker og snakker og prøver å hjelpe folk - og mange av dem lykkes aldri! Hvordan skal jeg klare det som de ikke klarer, på to små dager? Og det verste er at hvis jeg ikke får det til så blir jeg dømt for alle de fryktelige handlingene dere hørte at jeg er anklaget for. Jeg vil bli husket i all evighet for disse tingene! Når jeg en vakker dag i en jævelig fjern fremtid slipper ut av glemselen og flammene, vil jeg igjen være utstøtt!”
Maja og jeg veksler et blikk.
”Men..” sier jeg, ”.. du har da gjort disse tingene, har du ikke?”
Hun nikker kort. ”Selvfølgelig har jeg gjort disse tingene! Men det betyr jo ikke at jeg ikke angrer? Dere skjønner vel at jeg angrer?! Det jeg gjorde var jo i en annen tid, jeg var en helt annen skapning! Selv om gnister ikke kan dø, betyr det ikke at vi ikke kan leve flere liv; tiden forandrer oss, akkurat som den forandrer alle andre, vi gjør oss nye erfaringer og oppdagelser, og sakte men sikkert glir vi over fra å være en person til å bli en annen. Det som så riktig ut i går, ser ikke nødvendigvis riktig ut i dag. Det er bare det at når det kommer til ondskap så har folk en tendens til å glemme dette; det er liksom opplest og vedtatt at kjærligheten er det viktigste her i verden, at det overvinner alt og står seirende tilbake, men det eneste du egentlig kan ta gift på her i verden, det eneste du alltid kan være sikker på, er at om du har gjort noe galt, noe slemt, noe du bør skamme deg over, så står det inngravert i alles hukommelse til all fremtid, tatovert i stjernene på nattehimmelen og risset inn i steinene på havets bunn – mens det du gjør i det godes tjeneste, er glemt så snart det blir væromslag. Man må jo nesten spørre seg hvilken kraft som faktisk er sterkest.”
Maja gjemmer ansiktet i hendene. Hele henne roper av motløshet, og jeg føler meg ikke utprega høy i hatten, jeg heller.
”Men kanskje” – jeg skvetter når jeg hører stemmen – ”kanskje er det viktigste hvordan man husker seg selv. Og jeg for min del vil gjerne huske meg som en som prøvde.”
Jacob reiser seg sakte, han børster snø av gjennomvåte buksebein og smiler spakt. ”Eller hva, Kirén? En siste, liten kraftanstrengelse, før de låser oss inne og svelger nøkkelen i et par tusen år?”

Etter mye om og men lar Kirén seg overtale til å forsøke. Vi går sakte tilbake mot parkeringsplassen og sekken med de tørre ekstraklærne, og mens menneskekroppene kjenner varmen komme tilbake igjen, går diskusjonen om hva vi skal finne på.
Jeg foreslår at Kirén og Jacob dropper hele Meningen med Livet-prosjektet, at de prøver å gjøre verden til et bedre sted på en annen måte. ”Fiks klimaet”, foreslår jeg. ”Tett igjen hullene i ozonlaget med sukkerspinn og søte tanker eller noe.”
Jacob ser spørrende på Kirén, som i sin tur rister bestemt på hodet.
”Har ikke noe for seg”, sier hun, ”det er ikke en varig løsning; om menneskene ser at atmosfæren kan fikse seg selv, dropper de ethvert miljøtiltak og går amok. De kommer til å ødelegge hele greia igjen på to år. Totalt bortkastet.”
Maja sukker, ”dere dreper humøret mitt her, altså”, sier hun, ”bare så dere vet det”, og Jacob klapper henne vennlig på skulderen.
”Nei”, sier Kirén, ”om vi skal gjøre verden til et bedre sted, så er det menneskene vi må fikse på. Vi må ufarliggjøre dem på et eller annet vis. Gjøre dem.. gladere. Friere. Mer bekymringsløse. Så blir de snillere mot hverandre, og så får de det enda finere og vi starter en eneste stor, positiv spiral.”
”Men hvordan i all verden skal vi få til det?” spør jeg.
”Kan vi bare.. fjerne alle de vonde minnene deres eller noe? I og med at du kunne få folk til å komme på de fine minnene som de trodde de hadde glemt, mener jeg?”
Hun rister på hodet.
”Nei, for å fjerne noe, må jeg vite konkret hva jeg tar bort. For å få dem til å huske, trenger jeg bare å åpne en slags port i hjernen deres, en til fortiden, men for å fjerne, må jeg lukke helt bestemte porter for ikke å fjerne hele hukommelsen. De portene vet jeg ikke hvor er før jeg vet nøyaktig hva som skal lukes bort. Men å få dem til å glemme noe som stresser og plager dem, er ingen dårlig idé. Slett ingen dårlig idé. Jeg må bare finne en ting som folk flest har til felles.”
Vi har kommet frem til parkeringsplassen, og Jacob og Kirén løper mot sekkene. Vi slipper samtaleemnet en stund mens de skifter, puster på fingerspissene sine, klemmer hverandre varme.
Det tar ikke lang tid før vi sitter på toget, med kaffekopper og smilende NSB-konduktører som ønsker passasjerene en trivelig tur og en god jul.
”Jeg har det!” utbryter Kirén.
”En god jul..?”
”Nei, Jacob, din idiot. Jeg har en plan. En plan! Hvem vet, kanskje er ikke alt håp ute allikevel.”

Julekalenderen: Del 21

2011-12-21T11:00:00.000+01:00

Vi har tatt nattoget langt ut i ingenmannsland. Fra stasjonen løper en liten, snirklete bilvei et par kilometer innover i skogen, vi følger den til en parkeringsplass, der brøytebilsjåføren tydeligvis har gitt opp, snudd og kjørt tilbake igjen. Vi bestemmer oss for å forlate ryggsekkene under det lille taket til hyttesamfunnets oppslagstavle, og tar de første, prøvende skrittene ut i guds frie natur. Kirén og Jacob synker til livet i snø, de kaver så svetten renner og pusten bråker som et uvær. Maja og jeg høster fruktene av å være spøkelser; vi tusler omkring oppå snøen, uten besvær, som barn av Legolas. Vi går i timevis, ingen sier noe særlig, stemningen er laber og mørket faller på, Jacob fingrer nervøst med trådene på et langt skjerf, og Kirén stopper ved jevne mellomrom, legger hodet bakover og stirrer på stjernene. ”Snart fremme”, sier hun, ”litt lenger, bare..”
”Hvordan vet du hvor vi skal hen?” spør Maja.
”Jeg har fått direksjoner.”
”Og hvordan fikk du dem?”
Kirén vifter utålmodig med den ene hånden, ”jeg gikk til kirkegården, vel”, sier hun.
Maja grøsser. Jeg klandrer henne ikke; de siste minnene hennes fra kirkegården er ikke de beste.
”Dronning Tilien har utplassert gnister overalt hvor det finnes døde kropper, i tilfelle jeg skulle være dum nok til å gå forbi. De trodde knapt sine egne øyne da jeg kom til dem av egen fri vilje og ba om et møte med Rådet.”
”Men hvorfor kan vi ikke bare treffe dem på kirkegården, da?” spør jeg.
”To unge jenter og tredve vandrende lik på en populær kirkegård tre dager før jul? Er du komplett idiot?”
Jeg biter tennene sammen for ikke å si noe som jeg kan komme til å angre på, og Maja tar over stafettpinnen:
”Så de.. de kommer ut til skogen? Som gnister, uten kropper?”
Jacob rister på hodet, ”de må ha kropper for å kunne anholde oss, dersom det skulle bli nødvendig. Dessuten kan ikke så mange av vårt folk oppholde seg for lenge på samme sted på jorden; det blir for mye energi samlet, det lager ubalanse og kan få ganske sterke konsekvenser. De verste naturkatastrofene skyldes uforsiktighet.”
Maja sperrer øynene opp. ”Det er jo helt sykt! Og nå kommer det tretti dauinger ut til skogen, der vi er alene, eviglangt unna alt som heter sivilisasjon og hjelp?!”
Kirén dytter unna et par grener, og nikker mot en slags lysning der inne blant grantrærne.
”På en måte”, sier hun.

Vi må ikke vente lenge før vi hører lyder fra skogen rundt oss.
”De kommer”, hvisker Kirén, hun er så oppspilt at hun sliter med å stå stille.
Jacob virker engstelig, og Majas blikk flyr hvileløst fra skygge til skygge, de to holder hender så hardt at det nesten ser vondt ut.
Og så, endelig, den første: en dompap lander mykt i snøen, rett foran føttene våre. Den vipper hodet over på siden, som for å kunne ta oss i nærmere øyesyn, og jeg legger merke til at den har en stor, mørk flekk på halsen. Koagulert blod. Fuglen er død!
Den åpner nebbet, og ut kommer en høy, trillende latter.
”Du ser bra ut, Jacob!”
Stemmen er lys og slepende, men tilhører utvilsomt en mann.
”Hold kjeft, Sristan.”
”Nei, virkelig”, sier fuglen, ”jeg mener det. Jeg har alltid tenkt at du ville kledd å være kvinne. Og dét skal du ha: du drepte riktig jente. Riktig fin, er du! Do your little turn on the catw- AU!”
Maja klapper seg fornøyd i hendene; hun har laget en stor, fuktig snøball og kastet den rett på den lille dompapen, og nå ligger han der og strever under vekten, med fjær sprikende til alle kanter. Jacob skal akkurat til å gi ham nådestøtet, idet lyden av nye vingeslag tvinger blikket hans opp.
To ugler, en flaggermus og tre dompaper slår seg ned ved siden av Kirén.
En harepus (uten øyne!) kommer ifølge med en rev, hvis bakben er brukket aldeles ut av posisjon; jeg gjetter på en påkjørsel. En tydelig utsultet ulv får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg, enda jeg vet at jeg ikke har noen kropp den kan rive i fillebiter.
Og nå strømmer de på: døde dyr fra alle skogens hjørner, det er som en spesielt makaber iscenesettelse av Bamses Fødselsdag, der Bamse har gjort noe veldig galt, og alle gjestene ser helst at han får en skikkelig guffen straff i bursdagspresang.

Maja og jeg teller 28 dyr i alt. De klynker lavt, legger ørene bakover, noen blotter sylskarpe tenner, andre vifter med halene. Så reiser de seg, alle sammen, står stive med snuter og nebb vendt i samme retning. Derifra kommer det to rådyr - begge med stygge bitemerker over store deler av kroppen - og bak dem: en stor, majestetisk hjort. En gaupe beordrer alle til å bukke for dronning Tilien.

”Du har bedt om at vi skal se på saken din før avstemningsdag”, sier hjorten som er dronningen.
”Om Rådet skulle komme til å stemme i din favør i kveld, vil alle anklager mot deg umiddelbart falle fra.”
”Og mot Jacob”, kommer det fra et ekorn.
”Og mot Jacob”, bekrefter hjorten.
Den lille dompapen som er Sristan snøfter foraktfullt.
”Men”, fortsetter Tilien, ”om vi stemmer imot dere, vil avstemningsdagen finne sted den tjuefjerde som planlagt, og da vil alle kunne stemme, ikke bare Rådet. Da risikerer dere igjen strengeste straff: å bli gjort om til ren energi i flammene. Er dette forstått?”
Jacob og Kirén nikker.
”Godt. Mattille? Kan du lese opp anklagen?”

Maja og jeg lytter intenst mens en oter forklarer grunnen til at vi står her.
Kirén har tidligere nevnt at hun var dronning selv en gang i tiden, men ikke at hun var den forrige, ikke at hun nettopp er kommet tilbake igjen fra flammene, og, viktigst av alt: slett ikke at det aldri, under noen andre monarker, har vært så mye krig og jævelskap i universet. Borger- og verdenskrigene hun skulle ha forhindret på denne planeten var visst bare småtteri, sammenlignet med katastrofene hun lot skje på talløse stjerner i fjerne galakser. Når Mattille nevner ”folket på Reliosplaneten”, går det et høyt gisp gjennom forsamlingen, og flere begynner å mumle lave bønner og besvergelser. Flere av dyrene klynker høylytt, som om de vil gråte men ikke får lov av kadavrene de har kledd seg i, det lar seg ikke gjøre med dyreøynene; noen uler og andre presser halen mellom beina.
”Men aller verst”, sier Mattille, ”var utvilsomt krigen på Polaris. Aldri, verken før eller siden, har noen livsform lidd som nordstjernefolket. Vi har et ansvar for alt vi har skapt, Kirén, og du misbrukte makten din til å lage en krig – for underholdningens skyld!”
Endelig kremter Kirén, hun lener seg fremover og sier til sitt forsvar:
”Vel, dere. Helt ærlig. Rekk opp labben den som syntes Polariskrigen var kjedelig.”
Jacob sender henne et brennende blikk, som for å be henne holde kjeft.
”Hva?” sier Kirén. ”Kom igjen, folkens, vi holdt på å gå på veggen av kjedsomhet. Det var bare et spørsmål om tid før vi hadde begynt å denge løs på hverandre, og hvordan skulle nå dét ha gått? Et utall allmektige som plaffer løs hist og her, skyter med ren energi uten tanke på hva de treffer? Vi hadde ødelagt hele universet! Jeg skaffet viktig, livreddende tidsfordriv. For ikke å nevne kvalitetstidsfordriv! Disse nordstjernefolka kunne virkelig slåss. Jeg storkoste meg.”
”Du hjelper ikke!”, mumler Jacob.
”Det gjør ikke du heller”, bjeffer ulven.
”Nemlig”, sier Mattille, ”og derfor, Jacob, er det at du er anklaget av Rådet. Du var Kiréns nærmeste støttespiller. Du kunne ha hindret henne, eller i det aller minste tatt sterk avstand fra hennes handlinger. Men du valgte å støtte henne, og da hun ble forvist fra fellesskapet, som det aller første som skjedde da hun slapp ut igjen av flammene, så valgte du å bli med henne.”
Jacob er stille. Motsier dem ikke.
”I tillegg”, fortsetter oteren, ”er dere anklaget for kaldblodig mord på to menneskejenter” – jeg krymper under blikkene til énogtredve døde dyr – ”og for å ha flyktet til jorden, enda det var ettertrykkelig understreket for dere begge at dere skulle oppholde dere på en stjerne der dere kunne bli overvåket. Nå, Kirén. Ordet er ditt.”

Kirén bruker ikke lang tid. Hun kaster på håret og smiler selvsikkert, før hun legger stemmen min til et innsmigrende toneleie jeg slett ikke visste at den hadde, og sier:
”Ja, det stemmer at Jacob og jeg drepte disse to jentene, og også at vi rømte – og det var selvfølgelig veldig dumt av oss – men vi gjorde det med gode intensjoner. Vi har innfunnet oss med at vi sannsynligvis kommer til å måtte tilbringe de neste tusen årene – minst! – uten bevissthet, stengt inne i flammene. Vi bestemte oss derfor for at vi ville gjøre noe bra før den tid, noe vi kunne bli husket for og være stolte av. Noe for menneskeheten. Og vi visste at dere aldri ville slippe oss fri for å prøve, fordi dere – forståelig nok – ikke har noe særlig tiltro til oss. Så vi stakk av. Helt siden jeg rømte har jeg jobbet hardt og systematisk for å vise menneskene meningen med livet. Jeg har gitt dem alt de ønsket seg, jeg har støttet veldedighet, jeg har gitt dem Sannhetens gave, inspirasjon, drømmer, minner og hengivenhet. Jeg har gjort verden til et bedre sted!”
Når hun er ferdig, lyder en summing fra dyrene, de diskuterer lavmælt med hverandre, noen nikker og andre stamper med potene. Om dette er avstemningsprosessen, så er den rimelig vanskelig å forstå seg på.
Og så trer dronning Tilien frem.
”Det er mulig du har rett”, sier hun, ”og at dere virkelig har gjort verden bedre. Men bortsett fra veldedighetsgavene – som forresten var kilde til mer kaos enn kos, om man kan si det sånn – så er alle gavene abstrakte, og vi kan ikke bevise at det er du som har gitt dem eller at de i det hele tatt har eksistert. Rådet kan derfor ikke ta hensyn til dem. Du og Jacob regnes fremdeles som en fare for universet, og vil måtte møte til avstemning om tre dager. Imidlertid: disse tre dagene skal dere få til å gjøre dere ferdige på jorden. Om dere kan gjøre noe beviselig godt innen tiden er ute, vil det bli tatt med i vurderingen.” Den store hjorten begynner å gløde, og snart gjør alle de andre dyrene det samme – gnistene er iferd med å forlate dem. ”Lykke til”, sier dronning Tilien, og blir borte i vinterkvelden.

Julekalenderen: Del 20

2011-12-20T13:00:00.000+01:00

Det er siste skoledag før jul.
”Siste skoledag noensinne”, sier Kirén fornøyd. ”Jeg hadde jo forberedt meg på å kanskje måtte være menneske en stund til, men etter det underverket jeg utrettet med flammene på søndag, kan jeg snart skrelle av meg dette ufyselige skinnet og gå tilbake til å være mitt eget, nydelige jeg.” Jeg skal til å starte en krangel, men Maja rister på hodet. ”Bare la henne holde på”, formaner hun. Jacob er enig; ”la det fare – snart er vi borte, begge to.” Jeg nikker. Snart skal kroppen min falle til jorden som et brukt antrekk, klart til å stues vekk i glemselen.
Kirén gleder seg som et lite barn, hun virvler omkring i en rød kjole i stuen, nynner og ler. ”Du kan velge, Anine”, sier hun, ”vil du at jeg skal ta farvel med alle sammen, eller vil du heller at du skal bli borte på mystisk vis? Rømme hjemmenifra uten et ord?” Jeg synker tilbake i sofaen, sofaen som har bodd i dette huset akkurat litt lenger enn jeg har, ”elskverdig av deg”, sier jeg, ”men det gir jeg strengt tatt faen i. Jeg er jo allerede borte.”
”Greit”, sier Kirén, ”da later jeg som ingenting. Synker i bakken, uten noen videre dikkedarer. Så kan alle vri de små hodene sine og lure på hvor i all verden du ble av. Høres bra ut, yes?”
Høres det bra ut? Jeg vet ikke riktig. Husker at jeg pleide å drømme om det, om å gå ut av skolebygget en dag og aldri komme tilbake, om å ta ut alle pengene jeg har etter konfirmasjon og bursdager, stikke av, bli borte i en ansiktsløs folkemengde i en fremmed by, forsvinne til et nytt liv. Bli en legende blant alle som kjente meg. Hun som kom seg unna.
Men nå er jeg ikke sikker lenger.
Jacob kremter. ”Du kan velge, du også, Maja.” Han ser ikke halvparten så ivrig ut som Kirén gjør, ansiktet er dratt og bevegelsene langsomme.
”Ta skikkelig farvel”, ber Maja. ”Få alle til å skjønne at det ikke er deres feil, finn på et eller annet, la dem tro at jeg har fått et utrolig innfall og at de ikke kunne ha gjort noe fra eller til.” Hun setter opp et tappert ansikt, og Jacob forsøker å smile, ”greit”, sier han, og reiser seg for å gå. Med hånden på dørklinken snur han seg, ”du vet at jeg er lei for det?” sier han. ”Bare dra”, svarer Maja.

Verken Maja eller jeg er i humør til å bli med våre respektive legemer på skoleavslutning. Vi blir sittende hjemme hos meg og vente, vente på at de skal komme tilbake igjen og si oppdrag utført, synge Past the Point of No Return, smile bredt over egen undergang. En umiskjennelig bølge av vemod skyller innover meg, gjør hele sjelen tung og kald, jeg blir overrasket – hvem skulle trodd at jeg brydde meg?
Maja hikster høyt. Hun ønsket aldri dette. Maja ville bare leve.
”Han sa unnskyld”, sier hun, ”fortalte jeg deg det? Jacob? Han trakk meg til siden på Holmenkollen og forklarte alt sammen. Han la seg på kne i snøen og tryglet om tilgivelse. Den tullingen. Jeg trengte jo å hate ham for dette, jeg trenger å være sint på noen, men nå klarer jeg ikke dét engang. Nå er alt bare trist.”

Vi sitter stille og tenker på hva Kirén og Jacob gjør akkurat nå. Ser for oss scenarioer, det ene frykteligere enn det andre, vi hører ordene deres i hodene våre. Jeg ser for meg hvordan Kirén klemmer alle på skolen og ønsker dem god jul, de skjønner ingenting – Anine pleide da ikke å bry seg om noen av oss, undrer de, hvorfor all denne plutselige insisteringen på nærhet? – jeg hører henne si ”vi sees!” til lærerne og le for seg selv, ”i helvete”, legger hun lydløst til, ”idioter.”
Maja ser utvilsomt for seg hvordan Jacob tar et tårevått farvel med bestevennene hennes. Hvordan han kaster seg om halsen på hvert enkelt familiemedlem, hvordan han sitter og på huk og klapper katten for siste gang. Hun snufser, jeg lurer på hvem hun tenker på; vennene, den flotte familien, eller kjæresten, som får avskjed på grått papir helt uten forvarsel? Jeg kjenner et stikk av misunnelse, tenk å ha så mange å bry seg om, men rister det av meg. Tenk å ha så mange å miste, sier jeg til meg selv. Det er sånn du må se på det.

I firetiden smeller det i døra; Kirén er hjemme igjen. ”Det gikk kjempebra”, sier hun – enda ingen av oss har spurt. ”Jeg tror ikke noen gjettet noe som helst. Og hvis dere unnskylder meg, så går jeg nå på rommet mitt og pakker en koffert eller to.”
”En koffert?”
”Ja? Vi kan jo ikke bli her i huset. Jeg har tilkalt dronning Tiliens Råd, de kommer til å komme i morgen – jeg har bedt dem fremskynde prosessen, jeg anker saken. Så vi drar herifra i dag.”
”Og Jacob da?” spør Maja, hun sliter med å holde stemmen under kontroll.
”Å, han”, svarer Kirén lett, ”han ville møte oss i morgen. Han tar visst disse avskjedsgreiene veldig alvorlig.”
Hun forsvinner i trappen, og Maja og jeg blir på ny overlatt til stillheten.
Det klimprer i en telefon, jeg kjenner igjen meldingstonen som min og gir meg til å grave i Kiréns veske, som hun har latt ligge i en dam av smeltet snø og søle i gangen.
”Hvem var det?” spør Maja.
”Ikke Jacob”, sier jeg, jeg vet det er det hun lurer på.
Meldingen er fra Tobias. Han spør om vi kan møtes. Han vil snakke. Jeg klapper sammen mobilen og legger den fra meg, ”det spiller ingen rolle nå uansett”, sier jeg.

Mamma kommer hjem cirka en time senere, hun insisterer på at Kirén skal spise middag med henne, ”andre familier spiser faktisk middag sammen”, sier hun. ”Andre familier liker hverandre”, mumler Kirén. Mamma nikker, ”det stemmer”, sier hun, ”men i andre familier er ikke tenåringsdatteren aldeles ufordragelig! Jeg skjønner virkelig ikke hva som foregår oppe i hodet ditt, Anine!”
”Om jeg er ufordragelig så skyldes det patetisk dårlig innsats på oppdragelsesfronten!”
Slik blir de stående og krangle ved kjøkkenbenken helt til Kirén skriker at nok er nok, nå drar hun, hun flytter!, hun henter en ferdigpakket ryggsekk ut fra rommet sitt og begynner å kle på seg uteklær i en voldsom fart.
”Anine”, skriker mamma, ”Anine Gertrude Skoggeli! Hva er det du holder på med? Hvor skal du?!”
Kirén stopper et øyeblikk, ser på henne. ”Hvor som helst”, svarer hun, ”hvor som helst, så lenge det er bort fra deg. Gjør menneskeheten en tjeneste og ikke få flere barn, er du grei.”
Og så er hun borte.
Maja er vekk, hun også, hun orket ikke høre på all kjeftingen og forsvant ut døra for sikkert tyve minutter siden.

Alene på gulvet i gangen står min mor, hun sier ingenting, gråter ikke, bare står der en stund. Så går hun inn igjen på kjøkkenet, begynner å rydde vekk middagsingredienser og gryter, pakker vekk julepølser og smør. Hun trekker frem en pinnestol og synker ned på den, stirrer rett fremfor seg, tomt, blankt. Og med ett kommer jeg til å tenke på da jeg var seks år gammel og broren min ble påkjørt i Smestadkrysset. Mammas ansikt da tante Tove la hendene på skuldrene mine og forklarte at han var død.
Det blikket. Jeg husker det blikket.
”Og pepperkaken”, sier jeg til meg selv, ”den pepperkaken.” Plutselig vet jeg hvem den tilhørte; hun må ha fått tak i en av sannhetspepperkakene på vei hjem fra jobb, eller kanskje noen andre tok imot flere, tok dem med til kontoret, ga en av dem til henne. Hvem vet – poenget er uansett at det var hennes hjerte, og hennes sannhet.
”Jeg er ensom”, det var det som var mammas hemmelighet. Og nå som jeg endelig vet det, kan jeg ikke gjøre noe med det.
”Anine”, sier Maja, hun er kommet inn igjen for å se etter meg, ”Kirén sier at vi må gå nå.”
Og jeg går uten å se meg tilbake.

Julekalenderen: Del 19

2011-12-19T17:40:00.001+01:00

Det er mandag morgen, og jeg kan ikke huske å ha hatt et så fantastisk døgn før i løpet av hele min eksistens.

Da Jacob og jeg kom til Holmenkollen sent, sent natt til søndag, satt Kirén og Maja og diskuterte hva de skulle fylle de fire adventsflammene med. ”Denne gangen”, sa Kirén, ”må vi få det til sikkelig. Ikke noe puslete veldedighetstøv. Ingen geiter, for eksempel! På tide å hente ut the big guns! Menneskeheten skal bli så svimlende lykkelig at det er som om en kjempekirurg har steget ned fra himmelen for å utføre en hellig lobotomi på hele hurven!”
Hun slo ut med armene i en så heftig bevegelse at vi alle styrtet til for å hindre henne i å miste balansen og gå på trynet i snøen. Da hun løftet blikket igjen, fant hun seg selv i armene på Jacob. Jeg kjente igjen rødmen som spredte seg i ansiktet hennes, det er den jeg pleide å få når jeg ble irettesatt av mamma eller en lærer for noe jeg visste var galt.
”Å”, sa Kirén, ”dere.. dere kom. Så fint.”
Jacob kremtet, ”ja”, sa han, ”Anine mente det var på sin plass.”
”Supert” sa hun, ”Anine, kom hit, du må hjelpe meg; jeg får ikke ett fornuftig ord ut av hun der venninna di. Hun vil bare fylle flammene med blomster og sol og kanarifugler og mojitos.”
Maja trakk på skuldrene. ”Jeg sa bare at folk flest er på sitt lykkeligste på sydenferie”, forklarte hun. ”At det ikke kunne skade å bringe sydenferien til folk flest.”
Kirén løftet to megetsigende øyenbryn, som for å si ”ser du? Håpløs!”, og Maja gikk et stykke unna. Fra øyenkroken så jeg Jacob følge etter henne, ”kan jeg få snakke litt med deg?” spurte han, hun nikket og de var borte.

”Altså”, sa Kirén. ”Prosjekt: Gi Menneskeheten Meningen Med Livet. Vi trenger fire storslåtte gaver. Fire ting som vil gjøre folk glade, og som vil få meg til å se bra ut. Og helst fire ting som vi kan gi hele verden, ikke bare Osloborgerne, som aldri blir imponert av noenting uansett, og som tar det for gitt at alt som er fint her på kloden antakeligvis er en avledningsmanøver skapt av terrorister.”
Jeg nikket, og gikk i gang med et omfattende hjernesøk på kodeordet ”lykke”. Null treff på første forsøk. Trykk refresh.
”Vel”, sa Kirén, ”egentlig trenger vi bare tre. Den første har jeg inne.”
”Å?” sa jeg. ”Hva da?”
”Alkohol, vel!”
”Alkohol?”
”Ja?” sa Kirén. ”Jeg skaffet de små klassevennene dine en alkoholfontene på festen, og jeg har ikke sett noen bli i så godt humør på så kort tid før! Genialt! Det første adventslyset brenner altså for alkohol i strie strømmer. Jeg tenker å fylle alle elvene og innsjøene. Hva tror du om det?”
Jeg ristet på hodet.
”Jeg tror det er en elendig idé”, sa jeg. ”Og jeg tror at du virkelig ikke har skjønt deg på menneskeheten.”
Hun la armene i kors og stirret bebreidende på meg, ”hvorfor det?” spurte hun. ”Jeg tror du tar feil! Alle ble glade og fulle av energi og fant på en masse rart og.. og.. og ja, jo mer jeg tenker på det, dess sikrere blir jeg i min sak. Alkohol er tingen! Alkohol er flytende inspirasjon!”
”Der har vi det!” utbrøt jeg. ”Inspirasjon!”
”Hæ?”
”Ja! Glem spriten – fyll den første flammen med inspirasjon, ren inspirasjon!”
”Bare en følelse..? Ingenting konkret, ingenting de kan lagre, oppbevare, eie? En skarve følelse?”
Kirén var skeptisk, det var tydelig.
”Stol på meg. Legg inspirasjon i den første. Det kan være både nyttig og praktisk – og tidvis nærmest euforisk! Ingenting kjennes bedre enn å kunne skape noe helt nytt; det er som å oppdage verden på nytt!”
”Greit”, mumlet hun, og skjøt en gnist mot himmelen, ”men den andre skal jeg legge pest i. Bare så du vet det.”
”Pest?! Hvordan skal pest gjøre folk lykkelige?!”
Hun sukket tungt.
”Ved å drepe folks fiender, vel. Alle elsker det når det går dårlig med folk en ikke liker.”
Jeg klasket en hånd mot pannen, en gest jeg trodde bare bruktes på film, men som til min overraskelse viste seg å være både høyst nødvendig og tilsvarende tilfredsstillende.
”Ikke?” sa Kirén. ”Ååh! Hva med at vi bruker pesten til å rett og slett drepe alle som er ulykkelige? Da er det jo bare glade mennesker igjen på jorda! Mission complete!”
På dette tidspunkt var Maja og Jacob kommet tilbake, begge i betraktelig bedre humør. Jacob var rask med å si seg enig med Kirén, ”det er en flott idé!” sa han, med stemmen breddfull av nesegrus beundring.
”Den er så dårlig at den knapt nok kan kalles idé”, sa Maja. ”Ikke vær så redd for klisjeene”, la hun til, ”kan dere ikke bare legge kjærlighet i en av dem?”
Jacob og Kirén rakte tunge på likt; kjærlighet var visst utelukket.
”Hengivenhet, da”, sa jeg. ”Devotion, liksom? Går mye ut på det samme, men er ikke like klissete. Dere kan minne folk på at de egentlig liker hverandre ganske godt, uten å tvinge dem til å surre rundt i blind, hjernedød hjerterus?”
Jacob løftet en finger og pekte mot flamme nummer to.
”Halvveis”, sa Kirén.

Så fulgte en lang rekke av elendige forslag som jeg helst ikke vil gå inn på. La oss bare si at et par milliarder hypermoderne ørepropper lenge var det beste alternativet vi hadde, og noen hadde til og med tatt opp geiter igjen.
Kirén mente at man aldri er lykkeligere enn når man ligger oppned i hav, ”som et lik!”, men da var til og med Jacob kritisk, og hun ble nødt til å droppe det.
Det var Maja som til sist kom opp med løsningen: ”det beste jeg vet”, sa hun, ”er når jeg plutselig, helt uten forvarsel, kommer på et fint minne som jeg trodde jeg hadde glemt. At jeg kjenner en lukt fra barndommen, for eksempel, eller plutselig kan kjenne en følelse i hele kroppen som jeg ikke har hatt på mange år, som jeg forbinder med en spesiell person eller en bestemt hendelse. Det er som å finne igjen favorittsmykket man trodde man hadde mistet.”
Og idet Kirén fylte en av flammene med muligheten til å finne tilbake igjen til fortiden, brettet Jacob opp armene og kastet gnister mot den siste av de fire.
”Drømmer om fremtiden”, sa han. ”Drømmer og håp.”
Flammene steg, utvidet seg, og eksploderte. Milliarder av bittesmå gnister regnet mot jorden.

Nå når jobben var gjennomført så kunne menneskekroppene tillate seg å kjenne på hvor utslitte de var, og Kirén og Jacob dro hjem for å sove – og så vidt jeg vet, slapper de av fremdeles.
Maja og jeg var derimot lys våkne og fulle av energi. ”Kom”, sa hun, ”vi drar rundt og ser!”
Og nettopp det gjorde vi.
Vi reiste til alle verdens hjørner, og så hvordan de små, magiske gniste våre hadde påvirket folk.
Musikere våknet med øynene fulle av tårer og hodene fulle av noter, de slang seg i taxier og kjørte til studioer i bare nattøyet, de hev seg over opptaksfunksjonen på telefonene sine, nynnet melodier med lav, skjelvende røst – engstelige for å vekke kjærester, romkamerater, familie – de smilte og sa at julaften hadde kommet tidlig i år, julaften, nyttårsaften, bursdag og alle andre fine dager, alt på en gang, inspirasjonen tok så stor plass at de var redd den skulle briste ribbeina. Forfattere slapp alt de hadde i hendene og løp mot den nærmeste datamaskinen eller blyanten; på en buss i Sydney skrev en ung kvinne på det eneste hun hadde for hånden - leggene sine – side opp og side ned med sort eyeliner (jammen var det flaks at hun hadde med eyelinerspisser!), en journalistspire i Skåne våknet midt på natten og visste med ett hvilken sak han ville skrive, han var så oppspilt at han skalv. Fotografer, malere, skuespillere, kunstutøvere av alle typer, de stod i dusjer over hele kloden og tegnet og noterte i duggen på dusjveggen eller baderomsspeilet. En kvinne i Paris brøt ut i sang i en hotell-lobby; ”oh, sweet release”, sang hun, det hele utviklet seg raskt til en liten spontanmusikal der gjester og hotellansatte alle hadde roller, de sang om å bære noe inni seg lenge, lenge, for så endelig å kjenne at det trenger seg på, kommer av seg selv, sprenger seg ut, slippes løs; Maja fniste, ”that’s what she said”, mumlet hun, og jeg lo, jeg også.
Forskere på alle kontinenter fant endelig løsningene de hadde lett etter i en årrekke. En mann i Tanzania visste plutselig hva han skulle gjøre med pengeprobleme sine, han foldet hendene og hevet dem mot himmelen, ”takk”, hvisket han, ”takk, takk, takk”, for han hadde fått en idé som skulle komme til å endre alt.

Alle land, alle byer, landsbyer, hvert eneste hus, hver eneste seng, hver butikk og hvert kontor: så mye genuin, fargesprakende glede! Det var som om alle menneskene var blitt transformert til levende fyrverkeri!
Verden luktet av den tyggegummien man ikke har tygget siden førsteklasse, av parfymen til en man elsket og som er borte, av den kalde luften utenfor leiligheten til en gammel venn, fra den natten da han ringte sent og sa at han hadde noe viktig å fortelle.
Overalt kom folk til å tenke på de fineste barndomsminner, på varme sommerkvelder fra ungdomstida, fra den dagen på festival da de løp barbeint i gjørma for å rekke noe som slett ikke var viktig, ikke sett i retrospektiv, men som var aldeles avgjørende der og da. Telefonene glødet: alle kom på noen som de ikke for alt i verden kunne huske hvorfor de ikke hadde kontakt med lenger.
Jeg har naturligvis ingen kilder, men føler meg likevel rimelig sikker på at jeg har rett når jeg sier at døgnets mest sagte setning var ulike varianter av ”jeg har savnet deg så uendelig mye.”

Håpet vokste seg større og større utover dagen, det var som om det ble mer synlig for hvert sted vi dro til, folk rettet seg i ryggen og løftet blikket, verdens miljøbevegelse fikk millioner av nye medlemmer over natta – det var som om noen hadde skrudd på en bryter, og nå brydde folk seg plutselig om fremtiden! ”Det er fordi de føler at de har noe å se frem til”, sa jeg, ”noe å jobbe for!”. Maja nikket med stjerner i øynene. Hun så fremover, hun også, og jeg hadde ikke hjerte til å minne henne på at hun er død. Forsøkte å ikke tenke for mye på det selv, heller.

Hengivenheten var synligst i butikkene: overalt kom menn og kvinner på hva de skulle kjøpe til hverandre i julegaver – det var som om de våknet fra en eller annen tåkete transe, og kom på hvorfor de ønsket å gi noe til nettopp dette mennesket, og således også nøyaktig hva han eller hun burde få. Noe som gjenspeilte akkurat dem, akkurat dette ene mennesket som var så flott, så unikt, så bra. Folk ga seg til å tenke over hvorfor de likte akkurat de menneskene de likte, hva det var som gjorde dem bra, de ble stående i sine egne tanker i mange minutter og bare være takknemlige over noe så enkelt som en annen persons eksistens.
”Jeg vil gi den perfekte gave!” skrek en mann i New York. ”Alle mine venner fortjener den perfekte gave!”
”Den perfekte gave!”, hermet Maja, hun slo ut med armene og lo hjertelig.
”DU er den perfekte gave!” tullet jeg.
”Morra di er den perfekt gave” svarte hun – en typisk, fjollete tenåringsvits, som i akkurat dette tilfellet fikk et spesielt utfall.
”Moren min”, sa jeg, vi lukket øynene og snart stod vi hjemme.
Der stod mamma i døråpningen til rommet mitt, hun så på Kirén som hadde sovnet med lyset på, hun skrudde det av, smilte for seg selv og lukket døren.

”Er det ikke magisk?” sa Maja.
”Jo”, sa jeg, enda jeg ikke visste nøyaktig hva hun siktet til. Det spilte ingen rolle. Der og da var alt temmelig magisk.
Selve Livet så forlokkende ut på en måte jeg aldri hadde lagt merke til før.
”Hei”, sa hun, ”vi har ikke vært og sett på folk i Asia ennå! Der blir de sikkert inspirert til de sykeste ting. Kom, hold meg i hånden, så drar vi!”

Julekalenderen: Del 18

2011-12-18T18:00:00.000+01:00

Pre-post: Om noen av dere lurer på om jeg er litt negativt innstilt til internettforbindelsen i Thailand så kan jeg røpe at svaret er Ja (for fanken!).
Om dere også lurer på om jeg tror det ville gått raskere å simpelthen dra hjem til hver enkelt av dere og bare fortelle denne historien, så er svaret fremdeles av positiv karakter. Og hvis dere i tillegg lurer på om jeg tror jeg kan ha utviklet magesår i løpet av disse to ukene, fordi internettforbindelsen eller snarere mangelen på den har ødelagt livet mitt og dessuten min mentale helse, så blir jeg nesten nødt til å nikke bekreftende til dét også. Jeg trenger en klem.
Pre-post finito.

-----

Da Kirén i går sørget for å plassere meg på det sosiale kartet over Nye Stjerneskudd På Partygirlhimmelen ved å kysse Tobias, for så å beine etter en pen, tilsynelatende fremmed jente, tok det ikke lange tiden før Maja og jeg løp etter. Vi tok dem igjen i et veikryss, der de stod i en enslig lyktestolpes snøfnuggflekkede lyskjegle og kranglet høylytt. De stinket sterkt av alkohol, og Maja sa noe om at kroppen hennes sikkert opplevde en slags dobbelt ut-av-deg-sjæl-opplevelse; Sjelen, som var Maja selv, så på opptrinnet på avstand, og Jacob, som fungerte som en sjel nummer 2, var, etter blikket å dømme – det vekselsvis svømte i tårer, gikk i kryss, og druknet i promilletunge øyenlokk – antakeligvis ikke helt til stede, han heller.
”Jeg skulle aldri støttet deg!” snøvlet han. ”Skulle aldri gått i mot alle de andre og sagt at jeg var på din side! Jeg var fange på Sinolistjernen på grunn av deg! Jeg risikerer å bli sperret inne i flammene som en evig, hjerneløs energikilde for din skyld, og hva gjør du? Du kysser tapere! Forelsker deg i mennesker!”
Etter den kraftanstrengelsen det var å få frem denne uendelige remsen av ord, bøyde Jacob seg ned mot bakken, løftet litt snø i den ene hånden og presset den mot pannen, så små bekker av vann rant ned i Majas grønne øyne og festet seg i øyenvippene.
Kirén tok til motmæle: ”Forelsker meg? Er du gal? Han er ingenting for meg! Mindre enn ingenting! Men Anine har flørtet med ham i en årrekke, og jeg måtte kysse ham for å ikke vekke mistanke! Jeg må oppføre meg akkurat som Anine ville ha gjort, ellers skjønner folk at noe er gæærnt!”
”Jeg ville da aldri ha kysset Tobias!” - det glapp ut av meg før jeg rakk å stoppe det.
”Nehei”, sa Kirén, ”unnskyld, jeg mente naturligvis: jeg må gjøre det Anine burde ha gjort! Jeg må gjøre det andre mennesker synes at virker sannsynlig og fornuftig. Og andre mennesker synes det er sannsynlig og fornuftig at jenter kysser guttene de liker, selv om de er litt engstelige av seg.”
”Kaller du meg feig?” tordnet jeg.
”Jeg kaller deg iallefall ikke tøff”, repliserte hun.
Jacob ristet kraftig på hodet.
”Kan du holde deg til poenget, Kirén?! Si hva du vil: saken her er uansett at jeg har ofret alt, alt, for deg, og du takker ved å kline med den første og beste gjøken du finner!”
Han ble stående og hive etter pusten.
Maja så bekymret ut, ”jeg har – hadde – astma.. Vet han at han har fått astma? At han må ta det rolig, for ellers så..”
”Jeg prøver å redde skinnet vårt her”, avbrøt Kirén, ”det er faktisk littegrann viktigere enn den lille romansen din, Jacob.”
Jacob så ut som at han skulle sprenge den vesle pikekroppen sin av rent raseri, og et øyeblikk var jeg redd han skulle komme til å gi Kirén en real kilevink, men så kom han visst på bedre tanker; han tok beina på nakken og forsvant.
”Greit!” ropte Kirén over skulderen, hun hadde allerede snudd seg for å gå i motsatt retning, ”stikk! Jeg trenger deg ikke uansett!”
Maja og jeg så på hverandre. ”Jeg blir med Kirén”, sa hun. ”Jeg orker ikke å se på ham, ikke inne i kroppen min. Jeg blir bare trist. Trist og forbanna.”
Jeg nikket; jeg kjente følelsen.
”Jeg drar og tar igjen Jacob”, sa jeg, ”jeg klarer ikke se på Kirén i et sekund til. Ikke etter alt hun har gjort.”

Jeg fant Jacob i et busskur ikke så langt unna, der han satt og prøvde å få igjen kontrollen over pusten. De siste timene har vi brukt på å komme oss inn igjen til sentrum – festen var i et boligstrøk – og Jacob har kjøpt cola og kebab og blitt nesten edru igjen. Vi sitter ved Akershus Festning og ser på juleoslo.
”Jeg vet jo at det er idiotisk av meg”, sier han med ett.
”Hm?”
”Å logre for Kirén, som en jævla bikkje. Hun kan ikke elske tilbake, jeg vet jo det. Det ligger ikke i hennes natur. Hun er forræderisk som det havet hun tilber.”
Jeg vet ikke hva jeg skal si. For hva vet jeg egentlig om Kirén? Ingenting annet enn det hun selv har fortalt meg.
”Er du klar over at jeg egentlig ikke har gjort noe galt? Kirén har gjort ting som vil få hårene til å krølle seg på hodet ditt, men ikke jeg, aldri jeg. Avstemningen som skal foregå den 24. Desember hadde ikke trengt å omhandle meg i det hele tatt. Ikke egentlig. Men jeg er meldt for høyforræderi, fordi jeg valgte å støtte Kirén, en fiende av flammefolket. Enda jeg egentlig ikke støtter handlingene hennes engang! Jeg bare.. jeg bare er her for henne. Hun var jo helt alene i hele universet. Ingen burde trenge å være alene! Og hun ba meg hjelpe henne. Hun visste at jeg er glad i henne, at jeg ikke kunne klare å si nei, at jeg ville gå min egen undergang i møte for henne om hun ba meg om det – og så var det nettopp det hun gjorde! Hvem ber om noe sånt av noen en liksom skal være glad i? Jeg er i selvvalgt eksil for henne!”
Kanskje skyldes det at han er ikledd kroppen til Maja, Maja som jeg har lært å like så godt på så kort tid, men når han bryter sammen i gråt så føler jeg nesten for å gråte, jeg også, og jeg glemmer nesten at det var han som dyttet meg i døden: synet av bevrende skuldre og store tårer over fregnete kinn gir meg vondt langt inn i – vel, sjelen, antar jeg.
”Men kan du ikke bare gå til de andre gnistene – resten av folket ditt – og si at du har gjort en feil? Forklare dem det du har forklart meg? Forlate Kirén, én gang for alle?”
Han ristet på hodet, ”det nytter ikke”, sier han, ”ingen kommer til å ta meg inn i varmen igjen etter dette. Jeg har brent for mange broer. Jeg har bare Kirén. Bare Kirén i hele universet. Jeg både hater og elsker henne, men heller hennes selskap enn intet.”
Han skjelver, trekker Majas kåpe tettere om seg.
”Jeg møtte familien hennes i går”, sier han. ”Maja sin, altså. Jeg gikk og besøkte den, så de ikke skulle melde henne savnet. Og alle var så snille! Så herlige mennesker! Familien hennes, naboene, alle var så varme! Jeg har aldri følt meg så hjemme noe sted før. Telefonen hennes ringte i ett sett, det var venner som ville høre om hun ville finne på noe, de ville se på film eller kjøpe julegaver eller bare.. bare fortelle henne ting. Og kjæresten hennes! Kjæresten hennes som kom innom, bare for å si hei! Jeg skulle gitt alt for å få litt av det livet Maja hadde.”
Jeg skal til å svare, men rekker det ikke før han begynner igjen:
”Og jeg drepte henne!” skriker han. ”Jeg tok henne vekk fra alt det der! Hvordan kunne jeg?
Og jeg drepte deg! Jeg tvinger deg til å høre på klagingen min, og det var jeg som drepte deg! Jeg er ikke det spor bedre enn Kirén. Ikke nå lenger. Ikke etter det jeg har gjort denne julen.”
En lav, gjennomtrengende lyd trekker blikkene våre opp mot himmelen, der fire, store flammer plutselig er blitt tent.
”Fjerde søndag i advent”, mumler jeg. "Det hadde jeg rent glemt."
”Hva?” spør han.
”Hun tenner lys”, sier jeg. ”Kom, vi burde dra. Finne ut hva hun tenner dem for denne gangen. Kjenner jeg henne rett så trenger hun hjelp.”
”Jeg vil ikke hjelpe henne”, sier han.
”Se på det som en tjeneste du gjør verden”, sier jeg.
Han reiser seg motvillig.
”Okå, da”, sier han, ”for verden.”

Julekalenderen: Del 17

2011-12-17T18:00:00.000+01:00

”Jeg kommer fremdeles ikke over at Tiergarten er det stedet du velger å dra til når du må Go To Your Happy Place”, sier Maja. Hun ler. Vi ligger i gresset og ser på skyene, det kommer til å regne igjen snart, men om vi blir våte så kan vi nå iallefall ikke kjenne det, og ikke blir vi kalde, heller. Noen fordeler må man tross alt ha når man er død. ”Det var det første stedet som ramlet inn i hodet mitt”, sier jeg, for hundrede gang.
Jeg forteller henne ikke hvorfor jeg er så glad i parken, hvorfor det slett ikke er en tilfeldighet at vi dukket opp akkurat her; sier ikke at Tobias og jeg snek oss unna resten av tyskklassen da vi var her på tur i første, at vi satt i Tiergarten i mange timer og spiste oliven fra glass og klaget over at det ikke fantes noen dyr her. Vi hadde hørt på navnet og antatt at det var en dyrehage, og skuffelsen var stor da det gikk opp for oss at vi ikke kom til å få se så mye som en apekatt - men ikke stor nok til å gå videre og faktisk finne den ordentlige zoo-en. Vi satt her helt til det ble mørkt, og Tobias fortalte meg historier om idioter som nesten var blitt spist opp av dyrehagedyr fordi de skulle klappe tigrene eller ta bilder av tennene på flodhestene. Det var en flott dag.

Vi har vært her i nesten et døgn; klokken er snart ti på kvelden. Da jeg kom hit tidlig, tidlig på morgenen i går, var det sammen med en Maja som nærmest vibrerte av skrekk og raseri.
”Hvor er vi?!” ropte hun.
”I Berlin”, sa jeg, ”Tiergarten.”
”Og Kirén og den lille mordervennen hennes? Hvor er de?” Hun kastet ville blikk i alle retninger, som om hun ventet at de skulle komme ut av buskene etter dukke opp i løse lufta.
”Hjemme i Oslo”, sa jeg. ”De kommer ikke til å komme etter; de kan ikke, de er av kjøtt og blod, og kan ikke flytte seg rundt med tankens kraft, sånn som jeg kan. Og du, tydeligvis. Jeg lurer på hvorfor det fungerte.”
Maja himlet med øynene. ”Fordi jeg ikke er av kjøtt og blod, vel.”
”Men det er du vel?” sa jeg.
”Har du ikke hørt etter? Den idioten drepte meg!”
Hun la seg på gresset, forsøkte visst å gråte, skuldrene løftet seg opp og ned men ingen tårer kom. Jeg var i villrede; jeg har aldri vært noen god trøster, kanskje mest fordi det gjerne er jeg som trenger trøst (jada, jada, cry me a river, jeg vet det), så jeg la en prøvende hånd på hodet hennes, og da hun ikke snudde seg for å bite den av eller tilsvarende, lot jeg den gli videre, forsiktig opp og ned, opp og ned, som om jeg klappet en særlig bisk og utilregnelig katt. ”Du..” sa jeg, ”du, Maja, kjære deg, slapp av, dette går fint.. Jeg er død, jeg også. Og det er egentlig ganske greit. Sånt skjer her i livet. Den ene dagen er man ikke død og i den andre så er man det. Det suger, men det går bedre etter hvert, altså, jeg lover.. Du.. Lille venn. Kan du ikke fortelle meg hva som har skjedd?”
Hun heiste seg opp på albuene og så på meg, prøvende. Så nikket hun, og fortalte sin historie:

Maja gikk drama på Nissen, og jobbet som hjelpeinstruktør i et ungdomsteater. Et par dager før den trettende ble hun oppringt av en kvinne som ville at hun skulle ta med seg teatergruppen til Vestre Gravlund; hun ville ha et Luciatog, og var villig til å betale gode penger for det. Men da Maja og resten av gruppen kom frem til det avtalte stedet, der damen og hennes venner skulle ha ventet på dem, var det ingen der. Elevene ble stående og diskutere hva de nå skulle gjøre (og dessuten sette til livs et titalls Lussekatter), mens Maja, som oppdaget at hun hadde mistet glitterkransen sin på veien, gikk tilbake langs gravstøttene for å se om hun kunne finne den igjen. Det var da hun støtte på de fem fremmede, og så hva de var i ferd med å gjøre med Kirén. ”- Og etter det husker jeg ingenting”, fortalte Maja, ”ingenting før jeg var på gjesterommet i huset ditt, og Kirén og en eller annen gutt hun kalte Jacob stod over meg. Han presset en pute mot ansiktet mitt, og så ble alt svart. Da jeg kom til meg selv igjen var alle sansene mine helt på skogen, jeg kunne.. jeg vet det høres rart ut, men jeg tror jeg kunne se lukter. Og høre bilder. Alt kjentes så rart, jeg klarte ikke gå ut av rommet på gudene vet hvor lenge, jeg klarte ikke engang stå oppreist. Og nå er jeg altså her, i Berlin, med deg, og er død. Død!”
Jeg ble sittende og gape.
”Han.. han drepte deg” sa jeg omsider. ”De drepte deg! Deg også! Og dét forklarer selvfølgelig hvordan du kunne se Jacob: Han hadde allerede bestemt at du skulle dø, han ville kle seg i kroppen din – den mannen er rett og slett dødsengelen i egen person!”
Jeg var så rasende at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.
”Men hvorfor gjør de dette?” spurte Maja. ”Jeg forstår ikke – hva er de? Hvorfor vil de være mennesker?”
Jeg kunne nesten ikke tro det. Hvordan kunne Kirén gjøre dette? Hvordan kunne de drepe en tilfeldig, uskyldig jente, bare så Jacob skulle få en menneskekropp?
Jeg lette febrilsk etter en forklaring, men fant ingen.
Og så fortalte jeg henne det, alt sammen. Alt som har skjedd frem til i dag, hver eneste, lille detalj, fra den ettermiddagen jeg døde den første desember.

Da jeg var ferdig, ble Maja sittende taus et øyeblikk, før hun utbrøt:
”Så Kirén kommer rett og slett til å gjøre alt hun tror kan gjøre menneskeheten lykkelig? På fristil? Ingen plan, ingenting?”
Hun så på meg med store øyne, akte seg nærmere i gresset.
”Jepp.” sa jeg. ”Hun er desperat. Tror løsningen er Meningen Med Livet AS.”
”Ågud.”
”Mhm.”
”Men hva skjer hvis hun ikke klarer det? Hva skjer med oss?”
”Jeg vet ikke.”
”Og hvis hun klarer det?”
”Ich habe keine Ahnung.”
Maja trakk på det.
”Så.. Vi vet egentlig ikke hva vi håper på? Om hun blir dømt eller ikke?”
”For vår egen del?”
Hun nikket.
”Nei. Nei, vi gjør vel egentlig ikke det.”
Og så ble vi bare liggende sånn og tenke, natten gikk og dagen kom, vi snakket litt om familieliv og skoler og sånt, men for å være ærlig så var det litt vrient å konsentrere seg om å holde smalltalken gående. Man kan si at vi hadde nok av andre ting å tenke på. Har. Har nok av andre ting å tenke på.

Maja snur seg over på siden og hviler haken i hånden. Jeg vender meg, jeg også, så jeg blir liggende og speile henne.
”Du?” sier hun. ”Sånn jeg ser det.. Så har vi to alternativer.”
”Jaså?” sier jeg.
”Ja. Vi kan jo dra hvor vi vil i hele universet, ikke sant?”
Jeg nikker. ”Det stemmer.”
”Akkurat. Da kan vi enten omfavne døden og gjøre det beste ut av den. Anine og Maja på nye eventyr! Vi reiser til Afrika, til Mars, til månen, til Atlantis! Vi spionerer på folk! Vi spionerer på Johnny Depp i dusjen! Vi leker incubuser, og kysser Sondre Lerche mens han sover! Vi tyvlytter mens Regina Spektor øver! Vi kan stå midt på scenen og se på forestillinger og konserter! Vi kan kaste egg på folk vi ikke liker!”
Jeg smiler. Hun er så søt når hun snakker; den ledige hånden flagrer som et blad i vinden.
”Eller?” sier jeg.
”Eller..?” hun ser forvirret ut.
”Ja? Du sa det var to alternativer?”
”Ah”, sier hun. ”Ja. Eller. Så utsetter vi alt det der til den tjuefjerde desember, drar tilbake til Kirén og Jacob nå og følger med på våre kroppers Siste Reis først.”
Jeg sukker.
”Greit”, sier jeg, ”Greit, greit. Lukk øynene og tenk på Kirén.”

Høy musikk, lite lys, mange folk. En gigantisk, firedelt fontene, som spytter champagne, vodka, øl og vin i fire store marmorkar.
”Skulle Kirén på en fest i kveld?” spør Maja, hun må rope over musikken.
”Vel”, sier jeg, forvirret, ”jeg var invitert på en avslutningsfest, men det var bare en høflighetsinvitasjon – de vil jo egentlig ikke at jeg skal komme, jeg er ikke så veldig festete av meg. Men det må visst ha gått henne hus forbi!”
Maja nikker.
”Hun må jo være her et eller annet sted, siden det var hit den tankeforflyttingsgreia førte oss! – HEI, se, det er jo meg! Jeg mener Jacob!”
Og ganske riktig; i et hjørne står Jacob i kroppen til Maja og forsøker å bli kvitt fire-fem gutter fra parallellklassen. Magnus fra D gjør et tappert forsøk på å sno en bola høyrearm om den smekre, kjolekledde midjen hans. Jacob ser så irritert ut at jeg må le.
”Og der!”, sier Maja, ”der er du! Kirén! Med en gutt!”
Jeg snur meg mot der hun peker.
Kirén i Aninekropp står sammen med Tobias, hvis karakteristiske, hektiske armbevegelser vitner om et vanskelig samtaleemne. Jeg går nærmere, for å lytte.
”.. så det jeg prøver å si, er vel at jeg savner den gamle Anine”, sier han.
”Men jeg skjønner ikke hva du mener?” sier Kirén.
Majaene lener seg nærmere, de hører etter, de også.
”Du har forandret deg” sier Tobias.
Kirén sier noe jeg ikke klarer å fange, og Tobias rister på hodet, før han bøyer nakken, ser i gulvet, vil ikke snakke mer.
Desperasjon brer seg over Kiréns ansikt, hun lener seg fremover, løfter haken hans.. og kysser ham. Hun kysser ham. HUN KYSSER HAM!
Jacob gir fra seg et lite skrik, før han stormer ut av lokalet, så Majahåret står som en rød sky bak ham. Kirén ser ham, slipper taket i Tobias og løper etter, ”vent!” roper hun, ”vent, jeg liker ham ikke, du skjønner ikke, jeg gjorde det ikke for meg, jeg ville bare .. hallo, vent da, du vet jo at jeg liker deg!”
Tobias blir stående som et spørsmålstegn.
”Flott”, mumler jeg, ”nå tror hele skolen at jeg er lesbisk.”

”Aha”, sier Magnus, han høres så fornøyd ut at det er til å le av, ”dette forklarer jo hvorfor hun rødtoppen ikke ville snakke med oss.”

Julekalenderen: Del 16

2011-12-16T13:37:00.001+01:00

Jeg står i mine egne tanker, fremdeles med pepperkaken mellom to fingre, og hører ikke at hun kommer. Enser ikke engang at hun stopper opp og blir stående rett bak meg. Hun leser over skulderen min; ”er du ensom?” spør hun, jeg skvetter så hjertet spretter ut av hendene mine og flyr gjennom gangen. En haug av skjerf demper fallet og hindrer det i å knuse. Jeg snur på hælen, og ser rett inn i det fine, åpne ansiktet til Maja. ”Unnskyld”, sier hun, ”jeg mente ikke å skremme deg.” Jeg rister på hodet, ”det går bra”, sier jeg, og bøyer meg ned for å plukke opp kaken igjen. ”Og ja, det er jeg forsåvidt, ensom altså, men dette er ikke min pepperkake, så det er ikke min hemmelighet, om du skjønner, er ikke min melistekst, jeg vet faktisk ikke hvem som.. hei, vent! Du kan se meg!”
Hun hever et øyenbryn. ”Jaså” sier hun, mest til seg selv, tror jeg, ”så drømmer jeg fremdeles. Det var enda godt, antar jeg. Så det er sånn lucid dreaming føles. Så underlig.”
Jeg forstår ikke. ”Hvordan kan du se meg? Du ligger jo oppe i sengen min sammen med Kirén, du sover, hvordan kan du være her, og hvordan kan du se meg?”
”Kirén..” mumler hun, ”det er noe kjent med det navnet..”
”Det er det, ja. Kirén er navnet på den jenta du tilbrakte hele gårsdagen med. Hun du bakte denne med?” Jeg holder opp pepperkaken, som et gult kort til en fotballspiller. ”Kirén er hun du reddet på kirkegården, husker du? Og da kunne du ikke se meg!”
Maja setter seg rett ned på gulvet, to dype furer i pannen og en igjensnurpet munn får henne til å se eldre ut.
Et plutselig innfall: ”Er du en gnist?!”
Hun kikker opp på meg, ”hæ?” spør hun, ”en hva?”
Jeg knekker i knærne og synker ned på huk ved siden av henne, pepperkaken henger i et løst grep med de to myke buene vendt mot gulvet, som et spar-ess.
”En gnist”, sier jeg, ”en av Kiréns egne? En av hennes folk?”
Hun ser fremdeles fullkomment uforstående ut, og jeg kjenner at iveren min avtar.
”En.. en allmektig?” forsøker jeg.
”Du er veldig rar”, sier Maja.
”Ja”, sier jeg, matt, ”jeg er vel kanskje det.”

Jeg prøver å spørre henne om hun har skjønt greia med pepperkakene. ”Jeg fulgte etter sikkert tredve mennesker”, sier jeg, ”og alle sammen endte med å fortelle hemmelighetene sine. Og gjorde de det ikke selv, så gjorde kakene det selv. Med melis. De pepperkakene der er magiske. Og jævelig farlige.”
Maja sier ingenting.
”Fortalte ikke Kirén deg noe som helst?” spør jeg.
Ingenting. Fremdeles ingenting.
”Så du.. du stod og delte ut pepperkaker en hel dag med en totalt fremmed, helt uten grunn, og etterpå gikk du hjem og la deg i seng med henne? Bare på innfall, liksom?”
Stemmen lyder mer skingrende enn jeg hadde tenkt, jeg kremter, og legger til: ”altså, det er ikke det at jeg dømmer deg eller noe, jeg skjønner jo at du er i sjokk og alt det der, jeg bare.. synes det er litt rart, det hele.”
Endelig åpner Maja munnen.
”Jeg skjønner ikke hva du snakker om”, sier hun. ”Og hva mener du egentlig med at jeg har lagt meg med noen? Jeg har vært alene på et eller annet gjesterom helt siden jeg kom hit.”
Jeg rister på hodet. ”Du er veldig forvirret, er du ikke?”
”It takes one to know one”, svarer hun.
Vi blir sittende og småkrangle, helt til jeg kommer på å vekke Kirén. ”Hun kan avgjøre hva som stemmer”, sier jeg, ikke helt uten en triumferende mine, og snart har vi plukket oss selv opp fra gulvet og gått til Kiréns soverom. Maja vil helst banke på, men jeg rister bestemt på hodet, trykker dørhåndtaket ned og går rett inn. Maja blir stående rett bak, i døråpningen. Synes som møter oss får oss til å gispe helt på likt: i sengen ligger Kirén krøllet opp i en slags fosterstilling, med pannen mot veggen, og ved siden av henne, rett som en strek og liggende på siden så ansiktet bare synes i profil, ligger Maja! Dynene har de sparket ned i fotenden, og der ligger de som to små hauger.
Bildet: to kropper og to dyner, formet som et spørsmålstegn og et utropstegn ved siden av hverandre, bleke konturer mot en hvit madrass, rammet inn av fire sengestolper. Det hele hadde vært riktig så stilig om bare ikke det var så forbanna sykt.
”Hva faen?!” sier Maja bak meg.
Stillhet, sier Maja foran meg.
Vi rygger lydløst ut av rommet og lukker døra igjen etter oss.

”Okå”, sier jeg, ”her trengs det en forklaring. Hvem i helvete er du?”
”Hvem i helvete er jeg?!” Hun ser på meg med øyne på størrelse med grytelokk, det er hakket før jeg venter å se fråde rundt munnen hennes, ”hvem i helvete er det.. det vesenet i sengen?!”
Jeg vet ikke hva jeg skal svare, men rekker ikke si noe uansett –jeg er alt for opptatt med å holde igjen jenta, som forsøker å storme soverommet.
”Det er ham!” skriker hun, ”det er ham, det er ham, jeg er sikker! Herregud, jeg skal drepe ham, la meg gå, det er ham!”
Jeg klamrer meg fast i skuldrene hennes, kjenner håret hennes mot ansiktet, rødt og vilt i munnen, øynene, hun klorer og biter, hun slåss som en gal for å slippe fri, ”slapp av!” sier jeg, ”slapp av, ro deg ned! Maja! Maja! Maja! RO. DEG. NED.”
Vi hører romstering på naborommet; de andre har våknet. Det er som om Maja fryser til is. All kamplyst er borte. Hun ser så redd ut at det er til å gråte av. Jeg bestemmer meg i løpet av et millisekund. Lukker hendene rundt håndleddene hennes, presser øynene sammen og tenker oss til trygghet.

Julekalenderen: Del 15

2011-12-16T06:55:00.000+01:00

Jeg vet ikke hvor mye Kirén har forklart Maja, men når hun kommer ut av gjesterommet – Maja altså – så er hun ved godt mot, og mer enn klar for å hjelpe Kirén med hva det skal være. Og hva skal det skal være, opplyser Kirén, det er tilfeldigvis å dele ut pepperkaker i sentrum. ”Det er en ny idé jeg har fått”, hun ser direkte på meg når hun sier det, ”og jeg tror den er veldig god.”
”Da trenger vi kanskje pepperkaker først?”, sier Maja.
”Du er ikke så dum, du”, svarer Kirén, i et tonefall som indikerer en sterk mistanke om det motsatte.
Jeg sitter på kjøkkenbenken og observerer dem, tør ikke si noe i tilfelle Maja fremdeles ikke vet at jeg er her; Kirén kan jo glemme seg og svare meg, og når Maja ser henne snakke til en usynlig samtalepartner så har vi det plutselig gående. Nei, det er nok best at jeg holder kjeft.
Maja gir seg til å romstere i skapene. Kirén står med armene i kors over brystet og rister på hodet. ”Maja”, sier hun, ”vi har ikke tenkt å bake pepperkaker, så du trenger ikke lete etter ingredienser.”
”Ikke?” sier Maja.
”Nei.”
Kirén legger håndflatene mot kjøkkenbordet, og løfter dem sakte. Etterhvert som hendene hennes beveger seg oppover, fylles mellomrommet mellom dem og bordet med en stabel pepperkaker, som vokser seg stadig høyere. Innen hun er ferdig ligger det store, perfekte hjertepepperkaker over halve kjøkkenet. ”Nå”, sier hun, ”kan du få se i skapene. Jeg antar vi har noen bokser et eller annet sted.” Maja nikker, og begynner å lete. Jeg prøver å få et glimt av ansiktet hennes, men det er til enhver tid skjult av håret eller en skapdør. Kroppsspråket røper ingen tanker eller følelser om Kiréns magi. Som om det ikke var noe å tenke over i det hele tatt. ”Åja, hun tar kaker ut av løse luften, jaså, hvor har de kakebokser i dette huset.” Maja er nok mer skadet av det som skjedde den trettende enn jeg trodde.

De stiller seg opp midt i den største menneskemengden de kan finne, med nisseluer på hodet, pepperkaker i hendene og påklistra glis under fregnete nesetipper. Det er lunsjtid, og selv om det er en vanlig arbeidsdag så er byen smekkfull av juleshoppere.
”Skal vi ikke ta betalt for dem?” spør Maja, og veiver med et spesielt velformet hjerte for øynene på Kirén.
”Niks. – Her, min gode mann, ta en pepperkake! God jul, ja!”
Og så følger et par timer der de to jentene prakker kaker på tilfeldig forbipasserende, og for å være helt ærlig så er jeg ikke engang i nærheten av å skjønne poenget. ”Kirén”, hvisker jeg, ”hvis du vil gjøre folk lykkelige så tror jeg det trengs mer enn en pepperkake.” Kirén rister på hodet, men unngår å svare. ”Seriøst”, sier jeg, og legger begge hendene mine på skuldrene hennes, ”jeg vet at du er desperat, men nå tenker du ikke helt klart. Dette kommer ikke til å fungere! Back to the drawing board, love!”
Kirén rister meg av seg, og kaster et kjapt blikk etter Maja, som står flere meter bortenfor og snakker livlig med en liten gutt og bestemoren hans. Hun er tydelig utenfor hørerekkevidde. ”Anine”, sier Kirén, ”du tror vel ikke at dette bare er vanlige pepperkaker?” Jeg svarer ikke. Jo. Jeg trodde vel egentlig at det bare var vanlige pepperkaker. ”Okå”, sier hun, og ler, ”greit. Da vil jeg at du skal følge etter et par-tre av de som får kaker. Skjønner? Dra til hjemmene deres. Skolene, jobbene, butikkene de går i. Det burde bli tydelig ganske fort.”

Den første jeg følger etter, er en jente på min alder, litt yngre kanskje, hun drar til KG for å få med seg siste time i norsk. På veien spiser hun hele pepperkaken i tre biter. Hun presser fingrene hardt mot magen, den rumler så høylytt at det grenser til parodisk; hun har neppe spist i dag. I klasserommet sitter hun stille og tar notater, helt til gutten på nabobordet lener seg mot henne og spør hvor hun har vært hen hele dagen. ”På helsestasjonen”, svarer hun. Hun ser overrasket ut, rødmer, flere på rekken foran snur seg. Hun bøyer hodet mot pulten for å skrive videre, men det er som om det ikke lar seg gjøre, hun ser opp igjen og hever stemmen: ”jeg har tatt to graviditetstester hjemme og begge var positive men jeg var ikke positiv, for å si det sånn, så jeg dro for å få det sjekket ordentlig, jeg krysset fingre og trakk inn magen så den ikke skulle bule, sånn at hvis vinden snudde så ville jeg ikke forbli sånn, jeg hoppet over streker og det hele men det hjalp lite, det viser seg at jeg virkelig er fucked - vel, altså, selvfølgelig er jeg det, det sier seg jo selv når jeg må teste meg, jeg er jo ikke akkurat Maria som kan bli gravid av ingenting - men jeg mener at jeg er fucked i betydningen ’jeg sliter noe inni hampen’, for jeg er gravid – gra-fuckings-vid! - og nå må jeg fortelle det til Torstein, stakkars Torstein, faren hans som vil at han skal være jomfru til barnebarna er konfirmert, vet noen om han har pianotimer på torsdager eller om han drar rett hjem etter skolen?”
Og på Kristelig Gymnasium var alle enige om at det hadde vært en fin dag.

Den neste jeg blir med er kledd i dress, bærer en stilig koffert og snakker fort i handsfree. Pepperkaken skylles ned med en dobbel cortado foran et speil; i speilbildet gransker han den unge kvinnen som retter på håret hans og fjerner ringer under øynene hans med en foundationkantet svamp, han tygger seg tenksomt på innsiden av kinnet, og idet han reiser seg for å gå, kaster han ut en enkelt kommentar som hun skal komme til å tenke på hele resten av dagen, og sikkert enda lenger også: ”du er blitt mye penere siden du begynte her, har du gjort noe spesielt? Uansett burde du kanskje begynne å tenke på å arbeide foran kameraet istedenfor bak det.” Tre minutter senere synker han ned bak et bord, klar for å lyve til nasjonen, dette er jobben hans, dette er livet hans!, han leser raskt igjennom stikkordene på pappkortene foran ham, ”tull”, tenker han, og blar videre til neste kort, ”tøys. Ufullstendig. Kjedelig. Kjedelig. Strippet for alle de viktigste detaljene. Tull.” Og med ett vet han det: i dag. I dag er dagen da han skal fortelle alle de historiene som han ikke får fortelle. De som må sensureres, dekkes opp, pyntes på, de som det ikke er fordelaktig for stasjonen at han forteller. Et lys blinker ved siden av kameraet, nå er han på lufta, han smiler og kjenner at ordene flommer ut av munnen hans, han kan ikke noe for det, en salig strøm av yrkeshemmeligheter, sladder, fortellinger om korrupsjon, store saker som ble dysset ned i sin tid, av, for ham, uforståelige grunner. I dag er dagen han viser fingeren til gutta med papirarbeidet. I dag er dagen han kommer til å få sparken.

Hele ettermiddagen og kvelden følger jeg etter folk og hjertene deres. Et lite barn forteller moren at det var han, og ikke hans bror, som ga sjokolade til hunden enda han visste at den ikke tålte det. En gammel dame forteller sin mann hva hun har kjøpt til ham i julegave, og blir så rasende på seg selv at hun straks må forlate rommet. To venninner krangler så busta fyker på Tøyen, og når de er ferdige, føler de seg nærmere hverandre enn noensinne.

En sekretær gir pepperkaken til sjefen sin i en pose fra Kaffebrenneriet, sier at han fikk den med gratis da han var ute og kjøpte overtidsbaguetter. Idet han forlater kontoret hennes, skriver kaken på seg selv med melisbokstaver: ”jeg har vært forelsket i deg siden første arbeidsdag.” Hun leser den, setter seg ned, reiser seg igjen, går et par runder rundt på gulvet foran skrivebordet, lener pannen mot veggen og mumler lavt til seg selv. Løfter kaken mot munnen, ombestemmer seg, legger den i en skuff, lukker den, låser den med en liten nøkkel, låser opp igjen, ser på kaken en gang til, fastslår at hun ikke har lest feil, låser på nytt. Hjertet blir liggende i skrivebordet, alene, hun skrur av lyset på kontoret og trekker kåpen med seg fra en stol ved døren, sier til kollegaen i naboværelset at hun må dra hjem tidlig; det er noe med et rør som har sprunget lekk, hun småløper gjennom korridoren, blir stående og trippe i heisen. Vel utenfor bygningen trekker hun frem mobilen og skriver en sms, leter seg gjennom kontaktlisten og finner navnet på sekretæren. Hun lukker øynene og trykker på send.

Et ektepar spiser kakene inne i salen på operaen, de ser Nøtteknekkeren, og i pausen forteller kona at hun er syk, alvorlig syk. ”Jeg vet det”, sier mannen, han presser hodet hennes mot skulderen sin, ”jeg har visst det lenge.” Hun har vært så redd for å fortelle det. Vært redd for hvordan han skal reagere. Vært redd for at det skulle bli mer virkelig, mer seriøst, om han fikk vite det. Han nikker. Han forstår.
De drar hjem før det ringes inn til andre akt.

Når jeg kommer hjem til meg selv er det blitt sent på kvelden, og både Maja og Kirén har lagt seg i min gamle seng. De sover tungt, og jeg blir gående rundt i huset og tenke. På en hylle i gangen finner jeg et siste pepperkakehjerte under et par votter. Med store melisbokstaver står det skrevet:
”Jeg er ensom.”

Bare det.

Jeg er ensom.

Oups

2011-12-15T22:41:00.001+01:00

Hei alle barn! Julekalenderen del 15 er, som dere sikkert skjønner, litt forsinket - jeg har slitt verre med å få internett, og nå er klokken snart seks om morgenen her borte så nå er jeg pent nødt til å legge meg for jeg trenger en del energi for å hindre min bror i å velte naboen (naboen er en elefant og storebror har hørt så mye gøy om kuvelting og han tror det går ut på det samme og nå skjønner dere sikkert at det er en utfordring å være meg.)

Vi prøver igjen om noen timer. Hurra!

Den som surmuler får små, stygge nipsgjenstander i posten. Jeg ser alt!!

Julekalenderen: Del 14

2011-12-14T18:55:00.000+01:00

Det var Kirén som tok henne med hjem. Kirén som pakket henne inn i et ullteppe og kokte te, Kirén som måtte trekke den hvite kjolen over hodet på henne fordi hendene hennes fremdeles skalv etter sjokket. Kirén som snakket rolig med henne og fant ut at hun het Maja, at hun gikk i en teatergruppe som var blitt leid inn til å gå i tog på kirkegården. Jeg ville så gjerne hjelpe, ville trøste eller bare være der på et vis, men Kirén gjorde det klinkende klart med ett eneste blikk at jeg skulle holde meg på avstand. Forståelig, kanskje; jenta var skremt fra sans og samling av fem lik – å få vite at hun befant seg i samme rom som et lys levende spøkelse, ville kanskje ikke hjulpet noe særlig.

Vi løp så snart Kirén skjønte hva som hadde skjedd. Maja ville at vi skulle stoppe, hun ropte det gang på gang, ”vi må ringe politiet” – hun hadde ikke gjort det, sånn som hun sa at hun hadde, det hadde hun ikke rukket, hun måtte bare bløffe og håpe på at det fungerte – men Kirén ville ikke stoppe, hun gråt (krokodilletårer, om jeg ikke tar helt feil) og klamret seg til Majas hånd, og Maja gråt, hun også. Vi hoppet på en bane, den stod allerede på stasjonen da vi kom, og på veien hjem ble de to kroppene sittende og hyperventilere. Kirén tørket tårene og nesen med håndbaken, snufset igjen og igjen, før hun hvisket et takk, tusen takk. Det var det første Maja hørte henne si, og det var som om stemmen vekket henne fra en eller annen transe; krampegråten opphørte, og med ett var hun helt rolig. Ansiktet var fremdeles like hvitt som kjolen, og hun måtte holde seg selv i hendene for at ikke folk skulle se at de skalv, men ellers så hun, etter forholdene, usedvanlig fattet ut.
”Hva var det der?”
Da Kirén ikke svarte, fortsatte hun: ”de var døde! Jeg så jo at de holdt deg oppe, de snakket! Men de var døde! Vi må tilbake, vi må varsle noen! De kan vel ikke bare bli liggende der? I en haug?”
Men Kirén ristet på hodet, ”kom”, sa hun bare, og så gikk de av banen og gikk hjem og jeg skjønner ikke helt hvordan hun greide det, men hun klarte å roe Maja helt ned, hun fikk henne til å gå med på å legge seg på gjesterommet, og nå ligger hun og sover der inne, tungt, uendelig tungt. ”Imponerende”, sier jeg.
”Mennesker i sjokk er føyelige som overkokt spaghetti”, sier Kirén. Høytidelig, som et gammelt visdomsord.

Kirén presser neglene inn i det ene klementinskallet etter det andre, har tydeligvis mer glede av å skrelle enn av å spise, for båtene blir liggende på rekke og rad og tørke. Jeg spør henne om det går bra med henne og hun trekker på skuldrene. ”Hvem var de?” spør jeg.
”Gnister”, svarer hun. ”De jobber på den stjernen jeg egentlig skal oppholde meg på i føravstemningstiden. Så på en måte antar jeg du kan kalle dem mine fangevoktere.” Hun flirer gledesløst, river nok en lang remse klementingskall av frukten så saften spruter.
”Jeg hadde ikke tenkt på at de også kan ta kropper”, mumler hun. ”Selvfølgelig kan de også finne seg kropper. Så dum jeg har vært! Heretter må vi holde oss unna alle steder der folk kan tenkes å dø eller være døde, skjønner du? De er nødt til å finne seg lik som de kan ta bolig i, de kan ikke røre meg så lenge jeg er menneske og de ikke er det. Og ettersom de ikke kommer til å drepe noen for å få tak i meg – det går imot det dyrebare reglementet deres – så kommer de til å måtte holde seg på det området der likene allerede befinner seg; de kan jo ikke akkurat gå rundt som zombier på skolen eller Karl Johan eller Oslo City og skape kaos i menneskeverden.” Hun trekker pusten dypt. ”Nei, de kommer nok til å forsøke å lure oss inn på et sykehus eller et ulykkessted eller noe sånt. Et sted der det vrimler av døde kropper de kan gå inn i og manøvrere lenge nok til å få has på meg.” Jeg kommer til å tenke på hvordan jeg ikke kunne styre meg, hvordan jeg følte at jeg måtte følge etter Lucia-toget, som ved trolldom. Sier ingenting. Sier ikke at jeg er redd for hva de kan gjøre med meg, eller at jeg er redd jeg ikke kan stå imot triksene deres.
”Kirén?” Det er en kjent, dyp stemme, den kommer fra vinduskarmen, og Kirén smiler allerede før hun har sett opp. ”Jacob!” roper hun, og kaster seg mot vinduet. Han sitter der ute, på gesimsen, og hun åpner for ham, ”hvordan kom du deg ut? Så godt å se deg!” Jacob ble holdt på den samme stjernen som Kirén er på flukt fra, men klarte visst å unnslippe da fangevokterne besøkte kirkegården. ”Og så kom jeg bare rett hit”, avslutter han. Gjensynsgleden dem i mellom er så stor at den smitter over på meg, og et lite øyeblikk glemmer jeg nesten at dette er fyren som for nøyaktig to uker siden dyttet meg foran en trikk og ut i døden.
”Jeg er så glad for at du er her”, sier Kirén, ”men du kan ikke bli her så lenge.” Og så forteller hun i korte trekk hva som har skjedd, mens Jacob blir sittende og gape, han gisper på alle de rette stedene, og når hun kommer til den delen med at Maja ligger på gjesterommet, reiser han seg brått.
”Jeg vil se henne”, sier han.
Kirén ser på ham med store øyne. ”.. Se henne?”
Han nikker.
”Kirén. Du vet hvorfor jeg kom. På stjernen sa de at du ikke elsker meg, at du bruker meg. Jeg vil bare se jenta som reddet deg. Er det for mye å be om?”
Det er noe her jeg ikke skjønner, noe jeg ikke får tak i, blikket hans er megetsigende og han legger et merkelig trykk på hvert ord, hun sukker og nikker. ”Maja er en veldig søt jente”, sier hun, ”uten henne ville jeg ikke vært her. Vi må passe på at vi ikke vekker henne.”
De forsvinner inn på gjesterommet, og blir der hele resten av natten. Store deler av dagen også. Når døren omsider åpnes, er Jacob borte igjen, og Maja har våknet.

Julekalenderen: Del 13

2011-12-13T17:35:00.001+01:00

”Hvor er det Jostein bor igjen?”
Hun er irritert, glemmer seg, spør akkurat litt for høyt. Det gjør ikke så mye; vogna er nesten tom, og bortsett fra en eldre mann på seteraden ved siden av oss er det ingen som ser ut til å bry seg om at Kirén snakker til seg selv. Mannen prøver visst å ikke bry seg, han heller, og later som at han ikke stirrer på henne over sidene på Aftenposten Aften (Forsiden: ”Julemirakel på Egertorget: Her spiser =Oslo-selgerne seg mette på mystisk festmåltid”). Kirén nikker til ham, nærmest som en invitasjon eller en oppfordring, og når han ikke reagerer, stirrer hun på ham helt til han blir ukomfortabel og ser bort.
”Vi skal av på Borgen”, svarer jeg. ”Det er neste.”
Kirén sukker teatralsk, forsøker seg på en siste Folding av hender med tilhørende Hode-bedende-på-skakke, øynene hennes roper ”la meg slippe”, men jeg lar meg ikke overtale. ”Det var du som sa at du ville ta skolen litt seriøst og bli kjent med medelevene”, sier jeg, ”da er du pent nødt til å møte opp på gruppearbeid.” Hun surmuler fremdeles når banen glir inn på stasjonen, og når jeg spør om hun husket å ta med historienotatene, gidder hun ikke svare engang. Vi går opp den lille bakken til fotgjengerovergangen, og Kirén er akkurat iferd med å, for tusende gang på én time, forklare hvordan hennes tid er dyrebar og at hun faktisk har en hel nasjon å gjøre lykkelig, idet vi hører sang. Fantastisk, nydelig sang. Kirén slutter faktisk å klage så hun kan lytte, og jeg avgjør at musikken åpenbart må ha magiske krefter.

Det er rød mann, men Santa Lucia-toget krysser veien allikevel. Med myke bevegelser og himmelsk sang kommer de nærmere, nærmere, det finnes ingen biler.
Gruppen består av gutter og jenter i tenårene, med lange, hvite drakter. Månemennene bærer stjernestaver, heksene har telys og flettekurver med lussekatter. Forrest går Santa Lucia selv, med glitter i det lange, røde håret, og et levende lys i høyre hånd – den venstre bruker hun til å skjerme det fra sporadiske vindkast og våte snøfiller. Jeg kjenner henne igjen fra et eller annet sted, tror kanskje jeg har sett henne på en skolerevy eller noe sånt, men jeg visste ikke at hun hadde en så utrolig stemme. Vi får smil og nikk når de passerer, en jente med sølvkors i halsen rekker Kirén en bolle fra kurven sin, og en av de yngste guttene gjør et keitet forsøk på et lite bukk.
Vi glemmer rent å krysse veien, blir bare stående og stirre etter dem. Lucia og følget hennes har snart forsvunnet inn på gravlunden, og før jeg vet ord av det, har jeg fulgt etter. ”Anine”, hveser Kirén, ”Anine, kom tilbake..!” Men jeg vil ikke snu, jeg vil bare se hvem de er, hva de skal, høre dem synge én sang til..
Jeg hører Kiréns skritt bak meg, ”hei, Anine, vent da!”, men kan ikke vente på henne, jeg må ta igjen toget, hvor i all verden ble det av?
Alt er så mørkt, jeg lukker øynene og forsøker å gå etter lyden, ”snart senker natten seg, i stall og stue..”, setter opp farten ytterligere, skjønner ikke hvordan de kan ha gått så fort..
”Helvete, Anine, du er nødt til å vente! Jeg ser ingentin- AU”
Jeg snur meg motvillig, og ser at Anine ligger i snøen cirka tyve meter lenger bak. Hun har snublet i en gravstein.
”Går det bra?”
Hun svarer ikke, klynker bare, det er absurd å tenke på at der borte ligger kroppen min og har det vondt og her står jeg og har aller mest lyst til å forlate den til fordel for en gjeng ungdommer jeg ikke kjenner.

Sangen er blitt for svak, det lar seg ikke lenger gjøre å følge etter den, og med ett blir jeg flau over meg selv – det var da aldri et alternativ, var det vel? Å forlate Kirén? Hva i all verden var det jeg tenkte på?
Jeg småløper tilbake, men stopper ved synet av fem mørke skygger som trer frem fra ingensteds og omringer henne.
”Jaså” sier en stemme, ”så her ligger du og later deg.”
”Skulle jo tro du hadde noe bedre å foreta deg, elleve dager før jul.”
”Ja”, sier stemme nummer tre, ”være på vill og meningsløs flukt, for eksempel.”
En mannsskikkelse bøyer seg ned, tar tak i Kirén og river henne opp i sittende stilling etter håndleddene. ”Svar når vi snakker til deg!”
Jeg styrter til, må hjelpe!, men Kirén rister bestemt på hodet. Hun vil åpenbart ikke at jeg skal gjøre noe, og enda jeg ikke forstår ønsket hennes, gjør jeg som hun ber om. Jeg gjemmer meg bak en enorm englestatue, og først nå kan jeg se hva slags mennesker det er som snakker til henne.
Og jada.
Jeg vet jo at jeg er død og at jeg er hyklerisk nå og alt det der, men dere? Disse menneskene?
DE er døde, de.
Så døde som du får dem! Vi snakker oppsiktsvekkende døde. Ikke sånn død-men-søt, sånn som meg, åneidu!
Motbydelige, falleferdige, gjørmete zombie-døde dauinger.
Jeg grøsser uvilkårlig av den paraden av markspist hud og råtne kroppsdeler som utgjør Kiréns selskap, og kan ikke unngå å tenke på hvilken sterk kontrast den utgjør til det vakre Lucia-toget.
Bare én av dem, mannen som holder henne, ser ved første øyekast ut som en vanlig person, før jeg legger merke til at sminken hans – liksminken! – har blitt gnidd av fra visse deler av den blanke skallen hans, og blotter store, stygge arr. Jeg trekker mine egne slutninger. Nøyaktig hva mannen døde av, vet jeg ikke, men jeg gjetter på at han kommer til å komme for sent til sin egen begravelse. Et eller annet sted på denne plassen står en åpen, flunkende ny kiste og blir ensom.

”Slipp meg!” roper Kirén.
”’Slipp meg’” hermer den eneste av de døde som er kvinne.
Kirén forsøker å vri seg ut av jerngrepet, men forgjeves. ”Hvem er dere? La meg gå! Slipp meg!”
De døde ler.
”Å, Kirén.. ’Hvem er dere?’? Virkelig? Det er for ynkelig. Selv for deg.”
Kirén?! De vet hvem hun er! Hvordan vet de hvem hun er?!
Hun biter, sparker, vrir og vender på seg, med det desperate blikket til et jaget dyr. Trengt opp i et hjørne. Et siste snerr, før hun blir slapp.
”Greit!” vræler hun.
”Ikke så høyt..”, truer en av hennes fangevoktere. ”Det hender folk går tur på kirkegårder. Og ingen av oss vil bli funnet, vil vi vel?”
Kirén senker stemmen et par hakk.
”Greit”, sier hun. ”.. Hvordan fant dere meg?”
Den nylig avdøde trekker på skuldrene. ”Jacob fortalte. Han kunne ikke stå i mot lenger oss lenger.”
Kirén begynner å kaste på seg igjen, ”hva har dere gjort med ham?!” skriker hun, men blir møtt med latter.
”Ikke skap deg”, sier kvinnen, ”alle vet at du egentlig ikke bryr deg om ham. Han vet det, han også.”
Kirén hulker høylydt, men gir seg raskt; en knytteneve mot tinningen ber henne innstendig om å holde kjeft.
Hun blir liggende bevisstløs i snøen, og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Kvinnen gir ordre om at mennene skal løfte henne.
”Kom”, sier den høyeste av dem, ”kom nå, vesla. Nå skal du bli med oss hjem.”
”NEI!”
Vi har alle vært så opptatt av det som har foregått, at ingen av oss har lagt merke til at noen har kommet og fått med seg siste del av hendelsesforløpet.
Stemmen skjelver litt, men lyder like fullt bestemt, ja, nesten truende.
”NEI”, gjentar den. ”Slipp henne! Nå! Jeg har ringt politiet!”
De fem og jeg snur oss samtidig, og får øye på en ung, rasende pike i hvitt. I den ene hånden holder hun en glitterkrans, i den andre en mobil. Rødt hår står som flammer til alle kanter og får henne nesten til å se farlig ut.
Santa Lucia.
Nå som hun vet at de har sett henne, gir hun seg til å løpe mot dem. Jeg lurer på om hun har en plan, eller om hun rett og slett handler på instinkt.
Snart vil hun være nære nok til å se at noe er alvorlig galt; enda verre enn hun allerede tror at det er; at de ikke er som de burde være; at de har jord og treverk under fingerneglene. At de er hennes verste mareritt.
De fem veksler et langt blikk, fylt til randen av sterke, motstridende følelser. Kvinnen nikker bestemt.
Innen Lucia er fremme ved gravsteinen, har alle de fem kadavrene gått i bakken. Når Kirén kommer til seg selv igjen et par sekunder senere, ligger hun på toppen av en haug med lik.

Julekalenderen: Del 12

2011-12-12T18:15:00.001+01:00

Treng deg på, sinnsro, her skal du motstand finne!
Kongeriket har gått av skaftet. Nettavisene spyr ut minst fem oppdateringer på saken hver eneste time – og alle handler de om hvor underlig det er at ingen har snøring på hva som egentlig har skjedd, og har du noen teorier så ring nå for guds skyld tipstelefonen. Journalistene har gått systematisk til verks, virker det som, de har startet på A og bladd seg gjennom telefonlistene sine, ringt hver eneste kontakt fra den Amerikanske Ambassaden til Åge Aleksandersen, alle har fått uttale seg. Ingen tanke er for dum i et land av spørsmålstegn.
Hva i all verden er det egentlig som foregår?
Et juletre flytter seg på uforklarlig vis fra en by til en annen, tre branner trosser tyngdekraften, de henger i luftrommet over Oslo i litt over en time – og når byens innbyggere våkner neste morgen, er det til tre enorme overraskelser.

1. På Egertorget er det reist et kjempestort partytelt, men på innsiden er det verken bord eller stoler, bare utallige kjøleskap, frysere og andre beholdere, med mat nok til å mette utallige munner (særlig høy er jubelen fra det nysgjerrige publikum idet en politimann finner en ansamling kjøleskap brukt til å oppbevare kilo på kilo med ordentlig smør – og bare smør!). På den ene langveggen står det skrevet med store, vennlige gullbokstaver: ”Til de fattige.”
2. På universitetsplassen, der det de siste dagene har vært sørgelig tomt uten juletreet, står det tett i tett med gryter fra Frelsesarmeen. Alle grytene er fylt til randen med presanger, som, når de pakkes opp for å sjekkes for bomber og lignende, viser seg å inneholde vakre, fargerike leker. På alle står det: ”Til Barna! God jul!”, og dét er alt. Frelsesarmeen rister på hodet – det er ikke deres verk, men kan de kanskje få distribuere gavene allikevel? Politikere biter seg i leppene sine, er fristet til å si ja, om ikke annet så for å få de hersens grytene unna plassen, men kan de det? Hva om det er tyvegods? Hva om det er terror? Hva om det er et tvilsomt kommersielt prosjekt som har til hensikt å hjernevaske ungene til å tro at det er morsommere å leke med leketøy og egen fantasi, enn det er å bruke iPad og playstation? Det vil jo i så fall være et steg tilbake, og tilbakesteg er jo det motsatte av utvikling, og hvordan skal man vinne et stortingsvalg om man ikke har utvikling å vise til?
3. I hager over hele byen står geiter bundet fast til portstolper, postkasser og trær. På Grefsen er det til og med en geit knyttet fast til en liten gutt, han skulle ut og lage snømann da han plutselig ble truffet av noe hardt, og da han kom til seg selv igjen så stod han der, da, med geiten sin og et stramt bånd om livet, og visste ikke annen råd enn å bli stående der.
Geiter har altså tatt over forstadene. De stamper med hovene i snøen, går i ring og breker forvirret. Dyrebeskyttelsen, politiet og frivillige kjører fra hus til hus fra morgen til kveld, og henter inn nesten seks tusen geiter. Alle dyrene har fått halsbånd; små medaljonger, inngravert med teksten ”til familien – eller til Afrika.”

Det krangles og ropes på alle gatehjørner, hviskes og skrikes, eksamensvakter gir opp å holde ro i klasserommene og blir heller med i diskusjonen, foreldre glemmer å hente ungene sine i barnehagene fordi de sitter fordypet i spennende samtaler i jobbkantiner, nyforelskede par slutter å kysse; de vil heller tenke, Putti Plutti Pott glemmer å gå på scenen; han har en meningsutveksling med sminkøren på omkledningsrommet. Ingen mat er meldt stjålet, ingen leketøysfabrikker er meldt ranet (Stoltenberg foreslår å ringe julenissen og høre om alt er som det skal på Nordpolen, men angrer straks på fjasekommentaren og får skrevet en tresiders offentlig unnskyldning som han kan begynne å øve på til nyttårstalen), ingen geiter er meldt savnet. Hvem står bak? Hvor har de fått tak i alle tingene, og hvordan har de klart å legge dem ut uten å bli sett? Når? Og ikke minst – hvorfor?!

”Du er fornøyd med deg selv nå, er du ikke?”
Kirén trekker på skuldrene. ”Kanskje litt”, svarer hun.
I hele dag har vi sittet på bakerste rad i klasserommet og tyvlyttet på klassekameratenes samtaler. Munnvikene hennes har klatret sakte men sikkert hele veien opp til hårfestet.
”Men hvordan skal du få æren for det, da, når ingen vet at det var deg? Er ikke det hele poenget? Hvordan skal du få dem til å skjønne det?”
Hun vifter utålmodig med den ene hånden; ”slapp av, Padawan. Som vi sier der jeg kommer fra: alt løser seg for den allmektige.”

Julekalenderen: Del 11

2011-12-11T17:10:00.000+01:00

Vi har tatt banen opp til Holmenkollen. Kirén ville se på utsikten (og dessuten komme seg litt vekk fra min mor. Jeg fortenker henne ikke i det.) Hun sitter på et sitteunderlag i snøen og drikker solbærtoddy fra termos, jeg prøvde å fortelle henne at det sikkert finnes en drøss med benker her oppe, men hun ville heller finne et øde hjørne for seg selv, komme seg litt unna folk, ville kunne prate i fred. ”Dessuten”, sier hun, ”vil jeg gjerne kunne gjøre sånn her.” Hun legger hånden over termoskoppen, og når hun skiller dem fra hverandre igjen, ryker det ikke av solbærtoddyen lenger. Hun klapper tre ganger i hendene; for hver gang løper det et lite lys ut gjennom glippene mellom fingrene på hennes høyre hånd og videre ut i vinterlufta. Vi blir sittende helt stille og beundre de små flammene idet de virvler oppover, oppover, oppover, som ildfluer på vei mot himmelen. ”Nå”, mumler hun, ”følg med nå..”
Der oppe, rett over den intetanende hovedstaden, stopper de midt i løse luften, blir hengende et øyeblikk, før et plutselig, blendende lysglimt farger hele natten hvit, og så ett til, og ett til, som om verdensrommet forsøker å ta bilder av jule-Norge med verdens største blitz.
”Øynene mine..” stønner Kirén, hun blunker som besatt, ”de tålte sikkert ikke lyset”, forklarer jeg, åndsfraværende, ”de tilpasser seg nok snart.”
For å være ærlig bryr jeg meg ikke noe nevneverdig om Kiréns øyne eller deres tilstand, for på himmelen henger tre enorme flammer, bare henger der, brenner av seg selv, brenner luft og kjærlighet og solbærtoddy.
”Har du.. Har du hentet ned stjerner?” spør jeg.
Kirén har endelig klart å åpne øynene igjen, og nå kikker hun tilfreds på verket, ”selvsagt ikke”, sier hun, ”jeg har tent lys.” Jeg ser nok ut som et spørsmålstegn, for hun fortsetter: ”det er jo tredje søndag i advent? Da må man jo tenne lys. Så tenner vi tre lys i kveld. Vi tenner dem i vrede.”
Jeg må le. ”I vrede?” Det ser ikke akkurat sånn ut, snarere tvert om. Det mørke håret har hun hengende løst så bølgene fanges opp i bretten på et stort, blått skjerf, hun har grønne votter og skinnende øyne, roser i kinnene og saftrøde lepper, og jeg kjenner at jeg blir bitter. At jeg aldri kunne se at jeg var pen mens jeg var i live. Jeg føler meg med ett som en gammel dame som kommer trekkende på bilder fra hennes ungdom, presser fingeren hardt mot papiret, ”det der er meg, ser du det, ser du hvor vakker jeg var!”, tidene kom, tidene henrullet.
”Du virker ikke så veldig sint” sier jeg.
Hun snur seg mot meg med rynker i pannen.
”Sint, bedrøvet, desperat.. Kall det hva du vil. Tiden er i ferd med å løpe ut.”

Og så forteller Kirén, hun fortsetter der hun slapp, og ber meg, etter mine tre første, om å droppe avbrytelsene og heller høre etter. Jeg legger hodet mitt på skulderen hennes, lar blikket hvile på adventslysene – prøver å ikke fundere på hva folk tenker der nede i byen, om de har panikk, om nrk har fått tak i Knut Jørgen Røed Ødegaard ennå og om pressen allerede har gått i gang med en sak på ”Juleterroristen” – jeg lytter, og Kirén forteller.

”Fordi hele folket mitt består av den samme flammen, den samme energien, og, kanskje først og fremst, fordi vi alle er allmektige, så sier det seg selv at ingen av oss er sterkere eller svakere enn resten. Det finnes ikke noe sånt som ’Super-allmektig’ eller ’Allmektig minus’. Men vi er delt inn i ulike interessefelter og avdelinger, vi tar oss av forskjellige ting og har bestemte ansvarsområder, og vi har en demokratisk valgt leder til å holde orden i sysakene. Kongen eller, som nå, dronningen, har ikke noen flere krefter enn oss andre, men hun får bestemme, delegere og komme med forslag som resten av folket kan stemme over. Når en leder blir gammel, vender han eller hun tilbake til ilden for å samle energi, akkurat som alle oss andre. Da velges det en ny leder, og alt det den gamle fikk utrettet, blir annullert, må stemmes over på nytt. I de første dagene etter at vi har fått en ny monark, bryr vi oss utelukkende om alskens avstemninger; vi deler oss inn i større og mindre grupper, alt etter sakenes viktighet, og bestemmer om vi skal fortsette som før eller gjøre noe helt annet – skal vi for eksempel fortsette å ha giraffer? Skal vi lage flere måner? Er vi fornøyd med tyngdekraften sånn som den er, eller burde noe forandres? – og resten av universet, jorda inkludert, må styre seg selv en liten stund. Det går sjelden særlig bra, men vi pleier å hente oss greit inn igjen. Bortsett fra den gangen med dinosaurene, men da gikk vi jo fra en svært konservativ leder til en som var ganske så liberal, mange vil til og med kalle ham eksentrisk - har du sett apene? - det er ikke rart bestemmelsesperioden tok litt lenger tid enn normalt og at vi kanskje var litt .. fraværende. Men det er ikke poenget. Uansett. Lederen trenger ikke bare å ta tak i den gamle lederens lover og bestemmelser; hun kan også initiere egne saker. Den regjerende dronningen, Tilien, er nokså ny – og nokså gal. Hun vet at jeg har regjert tidligere, og er redd jeg ønsker å kaste henne av tronen og bli gjeninnsatt. Det gjør jeg selvfølgelig ikke – jeg har hatt lyst til å jobbe med det jeg gjør nå så lenge jeg har eksistert! – men det klarer jeg ikke få henne til å forstå, og nå har hun foreslått en avstemning om .. meg.”

Jeg gisper, klarer ikke dy meg, ”om deg?!” roper jeg, klapper igjen munnen, rister på hodet. Ingen flere avbrytelser. Lover!

”Du skjønner”, sier Kirén, ”det er bare én måte man kan bli kvitt en gnist på. Vi kan ikke fanges, fengsles, skades, trues, ikke engang om vi går alle mot én. Det blir bare uendelig makt mot uendelig makt. Nytter ikke. Vi er avhengige av demokratiske beslutninger.
På dronningens forespørsel, kan hele folket gå sammen og stemme om å sende gnisten tilbake i ilden, ’for fellesskapets beste’. Blir du hentet tilbake til den store ilden, blir du trykket inn i midten – du kan altså ikke komme deg ut igjen - der du blir benyttet som en ren energikilde. Du får bare brenne, ikke tenke, ikke gjøre, ikke skape, ingenting, bare være en ressurs, noe som holder liv i alt annet uten egentlig å leve selv, helt til lederen som fikk deg sendt dit blir gammel og må byttes ut. Da oppheves dommen din. Det kan ta ett år, det kan ta en million. Alt kommer an på hvor sterk lederen er. Og dronning Tilien? Rablende gal, men vital som en nytent fyrstikk. Får hun meg sperret inne i flammene på falske anklager, blir jeg der inne til jorden har gått under, det kan jeg garantere. Hun må ikke inn for å lade opp batteriene i ilden igjen på en god stund, for å si det sånn. Er det rart jeg er redd.”
Hun sukker, og gir seg til å helle solbærtoddy i snøen. Tegner hjerter. Jeg vil bare klemme henne.

”Det skal mye til å stemme imot dronningens vilje. Og alle vet at dronningens vilje er å gjøre energiverk av meg. At reglementet tilsier at jeg må oppholde meg på en bestemt stjerne helt frem til avstemningen, bare sitte der og bli passet på og dingle med beina, sånn at jeg ikke skal kunne ’gjøre mer ugagn”, gjør jo også at jeg ikke får motbevist henne – jeg får ikke vist de andre at jeg er god, at jeg ønsker alles beste, at jeg ikke er farlig, at jeg ikke fortjener å lukkes inne! Derfor var det at jeg gjemte meg i deg. De kan ikke finne meg så sant jeg er i menneskeham. Og så lenge du svever rundt i nærheten av kroppen din, vil de ikke merke at du og kroppen er atskilt, så de vil ikke finne på å sjekke. Vil ikke lete etter meg. Jeg er så lei for at det måtte bli akkurat deg, men du passet så bra, akkurat passe anonym, akkurat passe ressurssterk, akkurat passe alt – og du ville dø! Du ville jo det! Jeg er så lei for det.. ”
Jeg presser meg mot henne, så hun skal skjønne at jeg ikke har tenkt å dra noen steder. Hun smiler.
”Jeg har altså flyktet til jorden for å bevise at jeg er god, sånn at jeg kan berge bevisstheten. Jeg skal gjøre mennesker lykkelige, og det skal jeg gjøre ved å vise dem Meningen Med Livet.”
”Men du tror jo ikke at livet har noen mening?”
”Og så da? Jeg trenger jo bare overbevise menneskene, ikke meg selv. Og dét gjør jeg ved å gi dem det de vil ha. Får de det de vil ha, blir de glade, og glede er meningen med livet.”
Jeg klarer ikke skjule skepsisen.
”Spytt ut”, sukker hun.
”Vel”, sier jeg. ”Du synes ikke det blir litt.. enkelt? Du gir folk det de peker på, og så skjønner de plutselig hvorfor de er her, liksom?”
Hun trekker på skuldrene, ”jeg sa ikke at det var verdens beste plan. Jeg har bare hatt et lite år på den. Og avstemningen er den 24. Desember – jeg må gjøre folk lykkelige og vise at jeg er snill, og det fort!”
Jeg nikker. Hvordan gjør man folk lykkelige? Ikke spør meg. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre meg selv ikke-apatisk engang.
”Menneskene der nede”, sier Kirén, og nikker mot den vesle nåleputen med sine knappenålshoder av lys som er Oslo, ”hva kan jeg gi dem? Hva bør de få, hva trenger folk, hva kan skape glede, og samtidig kjøpe meg litt godvilje?”
Jeg tenker meg om.
”Tja”, sier jeg, ”veldedighet slår jo alltid an?”
”Veldedighet?”
”Ja? Mat til de fattige, den typen ting? Leker til barn som ikke får noe i jula? Eller sånn Røde Kors-saker, kanskje. Jeg ga onkelen min en geit til jul i fjor. En geit til en familie i Afrika.”
Kirén reiser seg, gliser, og før jeg rekker å si noe mer har hun knipset tre ganger med venstre hånd. Flammene på himmelen brenner blått, grønt og hvitt i ett sekund, før de faller til jorden som tre gigantiske snøfnugg.

Julekalenderen: Del 10

2011-12-10T17:40:00.001+01:00

Det er ingen skole på lørdager. Det er altså bare å vente på at Kirén skal våkne, og så vil hun fortelle meg alt. Hun har ingen steder hun må dra til. Det er rart å tenke på at for bare et par timer siden satt jeg på rommet til Tobias. Det gikk en god stund fra han sa hadet til Kirén til han ble trøtt. Jeg så på at han leste til samfunnsfagen og at han drakk melk og at han hørte på musikk, spilte aldri en sang ferdig, trykket bare neste, neste, neste, han virket rastløs, hev en blyantspisser fra den ene hånden til den andre så mange ganger at jeg nesten trodde det kunne være et forsøk på selvhypnose. I så fall fungerte det kanskje også, for endelig la han blyantspisseren på skrivebordet, skrudde av anlegget og gikk på badet, og da han kom ut igjen, var det med tannpastaånde og i avkledd tilstand. Jeg så bort, og, enda jeg visste han ikke kunne høre meg, forsøkte å ikke lage en lyd. Han la seg, og jeg begynte å føle meg faretruende lik Edward Cullen der jeg satt på sengekanten hans og smilte og stirret som en gærning. Anine, tenkte jeg, dette er faktisk ganske guffen oppførsel. Så jeg gikk min vei. Bare sånn. Helt uten videre. Reiste meg, gikk ut av rommet hans (uten å se meg tilbake), ned trappene, ut gjennom gangen, ut på gaten på Torshov, gjennom byen og dens fredagsspetakkel, forbi husene med julestjerner og svibler i vinduene, forbi brøytekanter og gjenglemte vanter festet på busker og stolper og søppelkasser. Helt hjem. Mine damer og herrer, jeg gir dere: Anine! Dronningen av Selvdisiplin!
Og nå sitter jeg altså ved sengen til Kirén istedenfor. Og stirrer på henne. Noe i meg mumler om at jeg kanskje har gjort et dårlig bytte.
Kirén ruller seg over på siden og synger i søvne. Jeg får ikke tak i melodien.

”Så der er du altså. Jeg begynte å lure.” Kirén har endelig slått øynene opp, og stemmen bærer tydelig preg av å sitte fast et sted midt i mellom natt og dag. ”Jeg bare .. flyttet meg”, sier jeg. ”Med tanken, vet du. Helt plutselig. Jeg kan ikke kontrollere det ennå.” Hun kveler en gjesp og rister på hodet. Hun spør ikke hvor jeg dro. Det interesserer henne vel ikke. ”Frokost”, mumler hun, ”jeg sier ikke et ord til før jeg får frokost.” Hun klatrer opp trappene til kjøkkenet, og snart lukter hele huset kaffe. ”Det er ikke bra for deg!”, roper mamma, hun kjenner eimen helt inn på rommet hun bruker som kontor, ”det er ikke du heller!” bjeffer Kirén, ”og kanskje kunne jeg klart meg uten det ene dersom det andre var hakket mer overlevbart!” Jeg kommer ilende til for å leke fredsmegler, men mine tjenester viser seg å være overflødige; mamma har allerede smelt igjen døren, og Kirén har lett frem noe musikk fra spotify på datamaskinen i stuen. Nå står hun med kaffekoppen i den ene hånden og tastaturet under den andre, hun skrur opp volumet til maks, det er et eller annet indieband fra Oslo som spiller superhipstrete plinketi-ploink-julemusikk, jeg kjenner det igjen som noe Tobias forsøkte å prakke på meg for flere uker siden. Tobiasmusikk. Selvfølgelig hører Kirén på Tobiasmusikk. Jeg prøver å finne ut hva som ville være verst av det at hun nå kjenner ham godt nok til å be ham om musikkråd (og faktisk høre på dem, ikke bare avfeie dem – at hun bryr seg!), og det at hun har plukket opp nettopp hans smak og liker det helt av seg selv. Det at hun passer med ham. Jeg flirer og himler med øynene. Samme kan det være. Jeg er jo død.

”Sånn”, sier Kirén. Hun har spist frokost. ”La oss få det overstått.”
”En-de-lig”, sier jeg.
”Hvor starter vi egentlig?” spør Kirén.
”Begynn med deg, du. Fortell om deg selv!”
”Vel”, sier hun. ”Jeg liker turer i skog og mark..”
”Kirén..!”
Hun ler.
”Neivel, neivel, okå, jeg skal være seriøs.”
”Fint”, sier jeg. ”Fint. Bra. .. Greit. Hva er du egentlig?”
Hun trekker på det.
”Vi har egentlig ikke noe navn”, sier hun.
”Hæ” sier jeg.
”Altså. Det du må forstå. Er at mitt .. folk. Vi er De Eneste. Vi skapte Alt, vi opprettholder det, og en dag blir det vi som ødelegger det.”
Jeg blir stille et øyeblikk mens jeg prøver å svelge informasjonen. Så spør jeg:
”Så.. dere er Guder?”
Kirén rister på hodet.
”Ikke vær dum, da. Vi skapte jo dem også, selvfølgelig. Og det er faktisk litt av poenget jeg vil fram til her. Vi er Skaperne av Skaperne. Skjønner? Det er bare oss. Ingen over, ingen ved siden, bare en helvetes masse ræl under. Derfor trenger vi egentlig ikke noe navn.”
Hun gjør en elegant bevegelse med håndleddet, og det slår meg at hun bruker kroppen min til tegnsetting.
”Er ikke det litt.. arrogant?” spør jeg.
Hun hever et øyenbryn, nedverdiger ikke spørsmålet et svar.
”Greit”, sier jeg, ”men det gjør det i alle fall veldig komplisert å forholde seg til dere.”
Hun nikker ettertenksomt, ”det kan du ha rett i”, sier hun. ”Jeg antar at du kan kalle oss gnister. Akkurat i denne samtalen, iallefall.”
”Gnister?”
”Ja. I mangel på noe mer kreativt.”
Kirén trekker pusten dypt før hun forklarer:
”I begynnelsen var vi bare en eneste stor ild.”
”Jeg har hørt eksplosjon.”
”Hold kjeft og hør etter. Altså. Vi var en stor ild. De andre og jeg selv. Ilden er det store energifeltet som spyr ut energi til hele universet – spyr ut oss – vi bryter oss ut av ilden i form av gnister, og så går vi ut og lager, vel, Livet.”
Jeg prøver å ikke le.
”Du, sorry, men dette høres innmari New Age-crap ut for meg.”
”Jaja”, sukker hun, ”klart det gjør. Men tenk over det, da. Noe må jo nødvendigvis være riktig, ikkesant? Og uansett hva slags historie jeg kom trekkende med for å forklare deg greia rundt Livets Begynnelse så ville du ha laget det ansiktsuttrykket der: historien hadde uansett vært nødt til å virke temmelig far fetched, nettopp fordi Livet er så absurd i seg selv. Det kan ikke finnes en ’åja, selvfølgelig, dét gir jo mening’-grunn til at noe så meningsløst som Livet finnes. Jeg mener, det ville jo unektelig vært til det beste for alle parter om det ikke eksisterte i det hele tatt. Enten så er alt stress og jævelig, eller så er alt bra, men da er det ikke bra, det heller, for da tar det jo slutt, også var det ikke noe poeng i noenting allikevel.”
”Wow” sier jeg. ”ti dager i min kropp, og du begynner allerede å høres ut som meg. Det er ikke personligheten min som er emo, det er kroppen! Jeg må være proppfull av triste hormoner.”
”Ikke vær innbilsk” knurrer Kirén, ”jeg var skeptisk til Livet som konsept mange tusen mannsliv før jeg møtte deg.”
”Men” sier jeg, ”du så da ikke ut til å være spesielt mye eldre enn meg? Før du flyttet inn i kroppen min, mener jeg? De der tanggreiene du hadde gående på hodet kan ha forvirret meg litt, selvfølgelig, men direkte eldgammel virket du uansett ikke?”
Hun rister på hodet. ”Når vi blir gamle og slitne, trekker vi oss tilbake i ilden, brenner og samler energi, før vi blir kastet ut i Evigheten på nytt. Jeg kom tilbake nå som en vanngnist. Vi skaper og opprettholder alt det du kan forbinde med vann.” Ved den siste opplysningen løfter hun hodet, hun virker stolt, ”hav, sorg, melankoli, lidenskap, regn, alt sammen.”
Alt sammen. I min lille kropp.

”Men hvis du er en av de Allmektige her i universet”, sier jeg, ”.. hva er det da du gjemmer det fra? Og hva i all verden er det du trenger meg til?”
”De to tingene henger nøye sammen”, sier Kirén, og legger ansiktet i alvorlige folder.
”Saken er den..” Men hva saken er, får jeg ikke vite, for nå kommer mamma brasende inn på rommet.
”Anine” tordner hun, ”jeg har tenkt på det, og den måten du har begynt å oppføre deg rundt meg på nå i det siste, er rett og slett ikke akseptabel. DET BLIR INGEN JUL!!!”
Et bilde faller ned fra veggen og knuser idet hun river døra med seg på vei ut igjen.
Kirén sier ingenting, blir bare sittende og blunke.
”Bare rolig”, sier jeg, ”det der sier hun hvert eneste år.”

Julekalenderen: Del 9

2011-12-09T18:30:00.002+01:00

Jeg venter på henne utenfor skolen. Hun har nektet meg å bli med inn, hun mener jeg bare distraherer henne.
”Jeg trenger å se medelevene dine med mine egne øyne før jeg - ”
”- ”dine egne øyne?””
”Okå, okå, dine egne øyne, da, lille kverulant. Hvor var jeg? Jo. Jeg trenger å se medelevene dine .. alene. Uten deg. Og gjøre meg opp mine egne tanker om dem før jeg henter inn deg til å hjelpe meg.”
Jeg har prøvd å spørre henne om hva hun trenger hjelp til, men dét vil hun visst ikke ut med.
Personlig tror jeg helst at grunnen til at hun ikke vil ha meg der, er at hun bedriver lignende stunts som det hun gjorde den sjuende desember, det der med juletreet, og at hun ikke vil ha meg der til å klikke fullstendig. Sikkert upraktisk om jeg tar helt av akkurat mens hun prøver å stjele skolens komfyrer eller kidnappe rektor. Hvem vet vel hva hun driver med. Og uansett: hva skal jeg gjøre med det? Finnes det en klagenemd for sjeler? For i så fall kommer dette, nesten uavhengig av hva ”dette” er, nederst på listen over Ting Ved Kirén Som Plager Meg.

”Hei!” sier hun, hun kommer i toppfart ut av skolens hovedinngang og skal til å vinke, men jeg rister bestemt på hodet, ”Tobias går bak deg”, hvisker jeg. Jeg vet at jeg ikke trenger hviske, vet jo at han ikke kan høre meg uansett, men jeg gjør det likevel. Og jeg vet at jeg ikke trenger å rødme – sannsynligvis kan jeg det ikke engang, jeg vet ikke, jeg klarer ikke få øye på meg selv i speilet og vet ikke om jeg fremdeles har noen form for pigmenter eller blodårer som kan få masse blod på vei til hodet på én gang eller i det hele tatt et ansikt – men jeg føler at jeg rødmer. Hele hodet kjennes med ett tungt og varmt og helvete heller, Kirén, om du stopper og snakker med ham nå så skal jeg.. -
- ”Hei!” sier hun igjen, men denne gangen er det ikke til meg, hun har snudd seg på hælen og stemmen hennes lyder så genuint vennlig og fornøyd ut at både Tobias og jeg skvetter. Kan jeg lage den lyden der? Hvorfor i all verden har ingen fortalt meg at jeg kan lage den lyden der?! Jeg er visst superhyggelig, jeg bare ante det ikke!
”Hei..” sier Tobias.
Det er første gang vi – vel, han og Aninekroppen – har snakket sammen siden 22. November, det var revyfest og jeg ble så full, så uendelig full, og Tobias snakket med en av jentene fra E-klassen (vi hater E-klassen! Ingen hater E-klassen mer Tobias og jeg! Høyforræderi!) og jeg kastet eder og galle på ham i sikkert tre kvarter, tømte hele meg, han hadde banneord i øyenvippene og spy på skoene, snørr og mascara gnidd over hele skjortebrystet. Etter det har jeg unngått ham, jeg var så flau at jeg trodde jeg skulle omkomme, og kanskje var det nettopp dét som satte meg på ideen om å gjøre det der med trikken som jeg ikke gjorde allikevel men som Jacob, som den gentlemannen han utvilsomt er, gjorde for meg. Jeg har ikke fortalt Kirén om festen, og etter spørsmålstegnet i pannen hans å dømme så har hun ikke snakket noe med ham i mitt fravær heller.
”Kirén”, sier jeg. Ansiktet hennes viser ingen tegn til at hun hører meg, men jeg vet jo at hun gør det, så jeg fortsetter: ”Kirén, Tobias og jeg er ikke helt på talefot for tiden.” Det er nok. Hun nikker, nesten umerkelig, ”du”, sier hun, ”jeg er lei for.. for det som har skjedd.” Hun vet ikke at noe har skjedd engang, hun bare gjetter. Og enda viktigere: hun vet tydeligvis ikke at jeg aldri sier unnskyld. ”Unnskyld”, sier hun.
”Det går bra”, sier Tobias (!), ”jeg er bare glad du snakker til meg igjen.”
Og så snakker hun med ham i et par-tre minutter til, tvinner håret mellom fingrene sine og ler av lærerimitasjonene hans, enda han er komplett talentløs på sånt og de er ikke tatt på kornet for fem flate øre, og når han endelig må gå for å rekke banen så sukker hun selvtilfreds og strekker på seg, som etter en såkalt ”forfriskende joggetur” (dersom noe sånt faktisk eksisterer). Han på sin side ser mest forvirret ut. En sosial og hyggelig Anine? Han tror sikkert at han drømmer. ”Jeg sier ikke unnskyld”, mumler jeg. ”Jeg mener ikke unnskyld”, sier Kirén, ”men det betyr vel ikke at jeg ikke kan si det.”

Så snart vi kommer hjem, setter vi oss i stuen og tenner telys. Mamma er fremdeles på jobb, og Kirén benytter anledningen til å lage juletallerken fra Fjordland. Mamma hater sånt, vil ikke ha det i huset i det hele tatt, hun kommer fra vestlandet og på vestlandet er slikt blasfemi, etter det jeg har skjønt, men her sitter altså Kirén og spiser ribbe for første gang, og hun spiser den fra en pappboks. ”Nå må du forklare”, sier jeg. ”Du lovet. I går. Hva er det egentlig du vil? Jeg vil vite alt sammen. Alt om sjeler og juletrær og hele greia.” Men nok en gang reddes hun av gonggongen. Mobiltelefonen hennes ringer. ”Det er Tobias”, sier hun, ansiktet hennes lyser opp og mitt kjennes som om jeg har gnuret det ned i en gloheit kjele med flytende stearin. Hun retter seg i ryggen og fukter leppene, som om hun tror han kan se henne igjennom røret, herregud, tenker jeg, hva vet vel hun, hun tror sikkert at han kan det. Dumme pikebarn!
Tobias. Tobias. Tobias.

Jeg lukker øynene og forsøker å se ham for meg, forsøker å gjette hvordan han ser ut når han snakker med Anine, sikkert helt som vanlig, tenker jeg, hvorfor skulle han gjøre seg til, han tror jo det er meg i andre enden. Jeg sukker og åpner øynene igjen – og der er han! Eller, rettere sagt: her er jeg. Jeg har rett og slett teleportert meg hjem til Tobias, sånn som jeg gjorde med juletreet til Trondheim. Han står og tripper foran speilet. Tripper!
Presser to fingre mot haken, lener seg fremover og lar blikket saumfare området etter skjeggstrå barberhøvelen glemte. Retter distré på håret, fikler nervøst med den øverste knappen i skjorten. Han ler av det hun sier, han nikker, han sier ja, ja, haha, enig, ja, nei, ja, virkelig?, ja. Og noen ganger så lukker han øynene og smiler, han klemmer telefonen enda litt nærmere og ser glad ut, han hører stemmen min og ser glad ut!, tenker jeg, når han hører meg snakke så gjør det ham glad, hvem skulle trodd dét. Jeg legger til og med merke til at et snev av rødme brer seg over ansiktet hans, og jeg innser med ett at jeg har klart det umulige: å bli sjalu på meg selv.

Julekalenderen: Del 8

2011-12-08T08:12:00.000+01:00

"Jeg løp. Selvfølgelig. Idet jeg hørte skritt i trappen slapp jeg stammen og sprang på dør. Hva annet kunne jeg gjøre?"

Hun ler. "Du kunne blitt der og sett ansiktsuttrykkene deres! Det ville jeg gjort."

Jeg rister på hodet, "ikke faen", sier jeg, "er du gal, hva er det jeg sier, selvfølgelig er du gal."

Kirén og jeg sitter ved Spikersuppa og ser på at folk står på skøyter. Det var hun som ville at vi skulle møtes her, hun ville være i nærheten av universitetsplassen. Jeg vandret rundt i Trondheim i mange timer i går og lurte på hva jeg skulle gjøre, ingen kunne se eller høre meg og derfor var det vrient å få hjelp, jeg kunne ikke engang få lånt en telefon, og til slutt, i mangel på noen bedre ideer, hoppet jeg på et nattog til Oslo. Tidlig, tidlig i dag morges rullet toget inn på stasjonen, og et sjeldent lykketreff gjorde at damen som - fullstendig uvitende om mitt nærvær - hadde sovet i kupéen min, glemte igjen mobiltelefonen sin da hun gikk av. Jeg lånte den, ringte Kirén og ba henne treffe meg, hun holdt på å le seg fillete da jeg forklarte at jeg hadde tatt toget, "du kan forflytte deg på ett sekund fra Oslo til Trondheim, men det faller det ikke inn å gjøre det samme tilbake? Du er jammen ubrukelig. Nå ja. Spikersuppa om en halvtime."

Så tenkte jeg hardt på Spikersuppa og lukket øynene og plutselig var jeg her og jeg var fornøyd og bitter på én gang.

Området er sperret av, folk står i klynger og hvisker oppspilt så frostrøyken står i store skyer rundt dem. Avisene har skrevet om saken, selvsagt, det er ingen som kan forklare den, og sånt selger. Overskrifter som "Julemysteriet" og "Hvem stjal julen?" har allerede prydet forsidene på landets aviser, og det spekuleres i at alt fra politiske til kommersielle motiver kan ligge bak. På sosiale medier spør noen om han fyren som ødela pepperkakebyen i Bergen har vært inne til avhør, andre mumler lavmælt om åkerringer og aliens, en kar på Oslo S sa noe idiotisk om disse muslimene og deres forhold eller ikke-forhold til julen.

Den sjette desember var alt som normalt og morgenen etter var juletreet borte, det var ingen tegn til hvordan noen kunne ha fått det med seg, ikke et eneste vitne, ikke et bilspor, ingenting. Og så fikk gutta på Oslo Politikammer en underlig telefon fra sine kolleger i Trondheim; en familie hadde våknet av et kjempebrak, og da de stod opp for å finne kilden til bråket så ble de møtt av et gigantisk, ferdigpyntet juletre i stuen. Et hull i taket ga etterforskerne grunn til å tro at treet kunne ha blitt sluppet ned fra himmelen, som fra et fly eller kanskje bare en kranbil, men da de målte hullet i diameter viste det seg raskt at dette umulig kunne være tilfellet; det var for lite, treet ville ha satt seg fast. Hullet så rett og slett ut til å skyldes at treet hadde vokst seg rett gjennom det, eller som om det plutselig bare hadde dukket opp der og at alt som tilfeldigvis var i veien, hadde måttet vike.

"Det morsomme er at det er den siste teorien som er riktig", sier Kirén, "den med at treet plutselig bare dukket opp. Det er den som stemmer. Og det er også den de kommer til å forkaste først."

En liten jente med rød fløyelskjole og hvite danseskøyter faller på isen. Faren hennes er på stedet allerede før hun rekker å skrike, han plukker henne opp og glir av banen i én og samme bevegelse, jeg ser hvordan han setter henne på fanget sitt, trekker av henne først den ene og så den andre skøyten, han klemmer de små, ullkledde føttene hennes i store, varme hender, lener seg fremover og sier et eller annet helt inne i håret hennes, hun ler og nikker. Dagens lille katastrofe er avverget.

"Jeg skjønner bare ikke hvorfor du gjorde det", sier jeg. "Eller hvordan."

"Jeg vil bare hjelpe", sier hun. Det høres så lite overbevisende ut at jeg må le.

Hun spiller uforstående.

"Jeg vil det! En av venninnene dine -"

"- Nora Mereng er ikke 'en av venninnene mine' -"

"- ønsket seg så inderlig et juletre, og jeg ga henne det."

Jeg fnyser hånlig, "du kunne ikke brydd deg mindre om hva folk ønsker seg", sier jeg, "jeg er såret" svarer hun, "dypt og inderlig såret."

En gutt stirrer på henne idet han går forbi, og det går opp for henne at hun har snakket litt for høyt - særlig tatt i betraktning at det bare er hun som kan se samtalepartneren hennes. Hun senker stemmen og fortsetter:

"det var bare et hyggelig, lite innfall."

"Mer som en besettelse", sier jeg, "du ville ikke engang vurdere å la være."

"Hva kan man si, jeg brenner for ideene mine. Jeg gjennomfører. Follow through, ikke sant."

Hun kaster fornøyd på håret, og nok en gang blir jeg fyllt med følelsen av å ha sett kroppen min gjøre et nytt triks, jeg lurer på når hun skal begynne å gå på hendene oppover gaten.

"Det er greit", sier jeg, "bare ikke bland meg inn i de gærne planene dine. Og gjør du det så har du i det minste å forklare meg hva i helvete det er jeg driver med."

"Okei, okei!" sier hun, og løfter hendene i en avvergende bevegelse, "jeg skal fortelle alt sammen."

"TAKK" sier jeg.

"Men ikke nå. Nå må jeg gå på skolen. Noen av oss har faktisk en utdannelse å bli ferdig med. Sånt er viktig for oss som er i live, skjønner du."

Julekalenderen: Del 6 og 7

2011-12-07T12:10:00.000+01:00

6. Desember, 23:49

Kirén sitter i sengen min med macen i fanget. Utenfor laver det ned, og her inne sitter hun og forsøker å lære seg hvordan man bruker internett. Ved jevne mellomrom opplyser hun om at hun fremdeles ikke skjønner poenget med blogger eller twitter eller nettaviser, og når jeg sier at min åtte år gamle fetter er bedre til dette enn det hun er så formelig freser hun.

Hun har vært nokså ilter i hele dag, faktisk.

Det var for eksempel et strev uten like å overtale henne til å droppe skolen da hun stod opp i morges.

"Det er jo tirsdag", sa hun.

"Ja", sa jeg.

"Det er skole på tirsdager."

"Og så da?" sa jeg.

Hun ristet på hodet og tømte kaffekoppen sin i én slurk, "i dag er tirsdag", gjentok hun, "og hvor har du skolesakene dine, egentlig?"

Jeg la hodet på skakke og smilte.

"Jeg trodde poenget med alt dette var at folk skulle tro at du var meg, jeg."

"Ja?", sa hun.

"Uten å vekke mistanke? Det får du ikke til hvis du ikke skulker i dag. Jeg går ikke på skolen på tirsdager."

Hun så skeptisk ut.

"Jaså. Hvorfor ikke det."

"Fordi", sa jeg, "tirsdag er dobbeltime gym."

"Og du liker ikke gym?"

"Niks. Og da liker ikke du gym, heller."

Hun trakk på det.

"Ting endrer seg jo", sa hun. "Og jeg vil veldig gjerne møte alle medelevene dine så snart som mulig."

Jeg sa at ting endrer seg riktignok, det stemmer, men ikke gym, aldri gym. Gym er det noe fundamentalt gæærnt med, det er en tapt sak, og til og med i et alternativt univers der jeg var i stand til å se på gym som noe overlevbart så ville jeg neppe ha gått dit dagen etter at jeg fikk komme hjem fra sykehuset, det ville blitt litt for voldsomt, og dessuten så eier jeg ikke et eneste plagg som man kan trene i - og du kan bare glemme å svette i klærne mine, det sier jeg deg, Kirén, over mitt døde lik.

(Den siste kommentaren ble etterfulgt av en særdeles pinlig, liten stillhet. Hvor skulle dét liket kommet fra, liksom.)

" .. Og ikke skjønner jeg hvorfor du vil møte medelevene mine heller, forresten. De er drittsekker alle sammen."

"Jeg sa ikke at jeg ville bli venner med dem akkurat", sa Kirén. "Drittsekker eller vanlige sekker - jeg vil bare treffe dem."

"Du er jammen en liten hykler, du, er du ikke?"

Kirén kikker opp fra dataskjermen og flirer.

"Hm?" svarer jeg.

Hun snur macen mot meg, "se", sier hun, og jeg ser, ser på min egen profil på facebook, noen har postet god bedring-meldinger på veggen min. Tobias, tante Ingrid og en jente fra c-klassen som bare snakker med meg fordi hun vet at jeg vet om den lille uvanen hun har med å glemme å betale for seg i kantinen, jeg har sett det flere ganger.

"Hvis hele skolen din er full av drittsekker, hvorfor er du venner med dem på facebook?"

"Man trenger ikke like folk for å ha dem på facebook."

"Jaså."

"Jeg har mamma på facebook også, liksom."

Hun griner på nesen, "ah", sier hun, "QED. Man kan være venner med hvem som helst på internett. Skjønner."

Hun blir sittende og klikke seg vilkårlig omkring, kommentere statuser, "hva er greia med at alle kommenterer at de er lei av at alle kommenterer at det snør?" spør hun, "jeg vet ikke", sier jeg, "jeg er visst ikke venn med de som kommenterer at det snør, så da ser det jo litt rart ut for oss at folk klager på dem, vi mangler liksom en vesentlig del", Kirén ler, "mennesker er så tragiske."

Jeg nikker, og lener meg tilbake mot en haug av puter.

"Burde ikke du legge deg snart?" spør jeg, klokken nærmer seg midnatt og Kirén har kranglet seg til å få gå på mattetentamen i morgen tidlig.

"All I want for christmas is you?" sier Kirén, det er en jente fra barneskolen min som har det som statusfelt (med en hel masse hjerter bak), "hvordan vet man hvem hun mener? Mener hun meg?"

Det ser ikke ut til at hun tuller, hun virker faktisk oppriktig forvirret. Jeg dytter henne forsiktig bort fra tastaturet og setter på All I want for christmas fra Spotify, "det er en sang", forklarer jeg, "hun siterer en sangtekst."

"Å", sier hun, hun ser skuffet ut.

"Men dette, da? Er det også en sang?"

Nok en gang dytter hun skjermen mot meg. "Super kos i Oslo♥ all i want for christmas is juletreet på Karl johan♥♥".

Jeg rister oppgitt på hodet.

"Nei, det der er dessverre helt egenkomponert, er jeg redd."

"Så alt denne.. Nora Mereng fra Trøndelag ønsker seg her i verden er et eller annet juletre?"

"Det store på universitetsplassen vil jeg regne med."

Kirén reiser seg resolutt fra sengen, klapper sammen macen og slenger på seg en genser, alt i én bevegelse. "Kom", sier hun, "du må vise meg veien."

"Hm?"

"Kom da! Vi har et juletre å stjele!"

7. Desember, 01:27

Det er lenge siden jeg har vært i turistsentrum midt på natten.

Unge jenter på høye hæler ramler omkring på jakt etter revyfestlokale, middelaldrende menn vil hilse på alle, en kvinne kommer hastende forbi med sikkert femten bæreposer. En tiggerkone fra Romania ønsker Kirén en god jul på gebrokken engelsk og Kirén svarer "yes, well, maybe" før hun går videre, gir ingen penger, gir ingen smil, hun har et oppdrag.

Jeg har naturligvis prøvd å overtale henne til å droppe det, "dette er galskap!" har jeg sagt sikkert seksti ganger, men hun er døv på det øret, Kirén vil til universitetsplassen for å hente et juletre.

"Men det er seriøst på størrelse med en liten høyblokk", sier jeg, "Kirén, kan vi værsåsnill dra hjem nå? Du kommer ikke til å klare å rikke det engang!"

Men Kirén vil ikke snu, vi passerer Deli De Lucaen og beveger oss videre oppover i retning slottet i toppfart.

Juletreet er stort og lysende og vakkert. Et ung par blir stående ved siden av oss i et par minutter, de stirrer henført på det og mumler lavt til hverandre, jenta har stjerner i øynene og snømascara på det ene kinnet, han tar av seg den høyre votten og tar hånden hennes i sin før de går videre.

"Nå", hvisker Kirén, "fort, mens vi er alene!"

Håret hennes har klistret seg til ansiktet og får henne til å se litt gal ut.

"Hold rundt stammen!"

"Jeg vil ikke holde rundt stammen, Kirén. Jeg vil hjem."

"Slutt å være så barnslig. Bare.. hold rundt stammen. Fungerer det ikke så drar vi hjem."

"Lover du?"

Hun nikker kort, "lover."

Så jeg griper om juletreet, står der med granbar i ansiktet og føler meg dum. Et eller annet sted ikke så langt unna er det noen som synger Deilig er jorden.

"Lukk øynene" beordrer Kirén. "Hardt."

Jeg lukker øynene og ser dansende snøfnugg på innsiden av øyenlokkene.

"Tenk på Nora."

Jeg tenker på Nora, jeg møtte henne på leirskole og hun tømte en mugge med saft i sekken min, sa det var et uhell, det var ikke det, jeg har hatet trøndersk siden dengang og da hun la meg til å på facebook ble jeg så rasende at Tobias måtte holde rundt meg.

"Du tenker ikke på Nora, du tenker på Tobias." Stemmen hennes er streng. "Tenk på Nora. Tenk på Nora og på Trønderlag."

Nestegang jeg åpner øynene står jeg midt i en fremmed stue. Kirén er vekk.

I hånden holder jeg fremdeles et gigantisk juletre, og gulvet under meg blir raskt hvitprikket av snø, jeg tilter hodet bakover og ser at juletreet har sprengt seg gjennom taket.

Jeg hører et skrik og tenker at nå er det på tide å våkne eller kanskje å dø på nytt, men blir bare stående sånn, fortumlet og alene med juletre og snø og barnåler i håret, deilig er jorden, deilig er jorden, deilig er jorden.

Julekalenderen: Del 5

2011-12-05T17:55:00.000+01:00

Jeg skal ærlig innrømme at å hjelpe Kirén ikke akkurat står øverst på prioriteringslisten min.

Jada, hun var desperat. Ja, jeg har skjønt at hennes problemer er større enn noen av de jeg noensinne kunne komme til å få, enda hun har valgt å ikke utdype situasjonen ytterligere. Det trengte hun liksom ikke. Desperasjonen var ganske åpenbar, og desperasjon skal ikke kimses av. Jeg husker for eksempel den gangen jeg brøt meg inn på sløydsalen etter skoletid fordi jeg hadde glemt igjen pennalet som inneholdt et par dagboktekster som jeg helst så at første times elever dagen etter ikke skulle lese, spesielt ettersom.. nei, vent, nå snakker jeg meg helt bort.

Altså.

Jada, hun trenger hjelp. Og ja, det er fint at hun valgte en som var suicidal, så trengte ikke en ekstra kropp å gå til spille. Det er litt som den der kråkevisa der man bruker hele kråken og ingenting går til spille, eller som gjenvinning som Natur & Ungdom alltid drev og maste om, eller som den restauranten i USA der de bare serverer roadkill, da er det jo liksom greit, dyret er dødt uansett og det er mange som sulter her i verden så det er jo for dumt å kaste bort helt kurant kjøtt. Men i motsetning til diverse asfaltrådyr og eksosgrevlinger og andre delikatesser så ombestemte jo jeg meg og derfor synes jeg det er problematisk å skulle være der for henne nå. Det er litt som om en overkjørt and skal våkne akkurat lenge nok til å tilby seg å presse ut et lite egg som tilbehør, eller kanskje dele sine erfaringer fra da den gakket rundt i bakgården til Ritz i Frankrike og komme med forslag til saus som passer spesielt godt til andefrikassé.

"Hei, Anine, hører du etter, eller?"

Hun høres irritert ut.

"Hm? Sorry, jeg satt bare og tenkte."

"Jaså. Spennende. Men nå har du gått tom for ting å reflektere over, eller?"

Jeg svarer ikke.

"Bra", sier Kirén. "Da kan du jo høre på meg litt. Jeg tenkte du ville vite at jeg blir skrevet ut i dag. Kroppen har ligget her i nesten fem døgn, og nå er den visst i ganske fin form. Rehabilitert i rekordfart. Grinchen kommer og henter meg om en times tid. Det er ikke rart du er blitt som du er blitt med den moren der, Anine, jeg bare sier det, begge gangene hun har vært innom har hun bare stirret på meg. Ganske skummelt, faktisk."

Mens hun snakker fikler hun med håret med en kritisk mine. Jeg finner det en anelse forstyrrende. Jeg får lyst til å forklare henne at det ikke pleier å være så fett, at det er sykehuset sin feil, at jeg egentlig ikke er skitten eller ekkel eller uapetittelig (når navnet ditt rimer på "svine(t)" så blir man ekstra vár på akkurat sånt), men jeg lar vær.

Mamma og Kirén sier ikke så mye til hverandre i bilen på veien hjem.

Mange mødre ville nok ønsket å vite om deres eneste datter faktisk forsøkte å arrangere sin egen sorti eller om hun bare trenger å jobbe litt med balanseevnen, men ikke min.

Hun spør ikke om noe som helst, holder bare begge hendene på rattet og stirrer stivt fremfor seg.

"Bra at du tar kjøringen alvorlig", sier Kirén, hun har en trassig, nærmest insisterende tone i stemmen, "hadde jo vært innmari leit om vi kom i en ulykke eller noe sånt."

"Prøver du å være morsom?" sier mamma.

"Bare hvis du synes nær-døden-opplevelser er gøy. Personlig er jeg litt lei av dem. Du skjønner, jeg har nettopp hatt en. Kjedelig affære, tok lang tid og var relativt smertefullt. Anbefaler det egentlig ikke."

"Nå oppfører du deg ordentlig, Anine."

"Jajøss, jeg tenkte bare jeg skulle fortelle deg det, bare sånn for sikkerhets skyld. Det virker nemlig ikke som at du har fått det med deg."

Resten av turen kjører de i stillhet, mamma ser så sint ut at jeg halvt venter å se damprøyk fra neseborene hennes, og jeg tenker at Kirén kanskje ikke er så aller verst allikevel.

Julekalenderen: Del 4

2011-12-04T23:59:00.002+01:00

Pre-post: Dagens luke kommer lovlig sent. Jeg beklager, men til mitt forsvar så har ting har vært litt hektiske på det personlige plan det siste døgnet. Det er heldigvis en historie dere slipper å høre.

Kommer sterkere (og tidligere!) tilbake i morgen. Xoxo, etc.

Pre-post slutt.

---

Det skulle vise seg at sjeler ikke trenger søvn. Det gjør derimot kroppen min, enda så frustrerende Kirén synes det er å måtte "kaste bort verdifull tid" på "slike menneskeuvaner." I går sov hun nesten hele dagen, slik at hennes nye jordlige bolig skulle bli fortere "fit for fight"; jeg prøvde meg på et ordspill om at hvis dét var hovedformålet så hadde hun antakeligvis lest feil i brosjyren da hun skulle velge seg en kropp, for min er av den slappe, ubrukelige typen som bare er "fit for night". Hun tok tydeligvis ikke humoren, for snart befant jeg meg alene ute på gangen med beskjed om å underholde meg selv til neste morgen. Ekkoet fra utkastelsen hang fremdeles igjen i den lange, kremgule korridoren:

"Underholde meg selv? Hvordan da?"

"Du er jo et spøkelse. Du er usynlig. Du finner på noe. Godnatt."

Og sånn hadde det seg altså at jeg beveget meg hvileløst omkring på sykehuset hele natten og spionerte på alt som kunne krype og gå av hvite frakker og pasientdyr.

Å være usynlig er ikke så kult som jeg trodde det skulle være.

Hver gang jeg så noe morsomt eller spennende eller rart (gamle damer som snakket i søvne; en liten gutten som lå med brukket arm og tegnet på gipsen sin med en eyeliner som jeg vil gjette på at var stjålet fra hans mor, som sov i en stol i hjørnet av rommet; den plettfrie overlegen som sølte kaffe på journalen sin og plutselig ga seg til å banne på polsk), ble jeg minnet på at det som gjorde at jeg fikk se disse tingene, var det samme som gjorde at jeg aldri ville kunne få fortelle det videre til noen. Bortsett fra Kirén så er jeg jo den eneste som kan se meg.

Det er faktisk ingenting som er så trist og utmattende som å ha masse å fortelle men ingen å fortelle det til.

Da en mann begynte å gråte på venteværelset satte jeg meg på gulvet foran ham, lente pannen min mot cordfløyelsknærne hans og gråt med. Jeg sa at alt skulle gå så bra så men trodde det ikke selv engang, kanskje var det like greit at han ikke kunne høre meg, jeg var nok ikke særlig overbevisende. Og da han tørket tårene med baksiden av genserermet så reiste jeg meg og klemte ham så hardt jeg bare kunne, jeg forstod aldri helt poenget med klemmer så lenge jeg var i live, hadde forresten ikke så mange jeg hadde lyst eller anledning til å klemme heller, men dette var fint, jeg presset ørene våre mot hverandre og fortalte ham om sykepleierne jeg hadde sett flørte ved tekokeren på pauserommet, "men det er visst ingen på sykehuset som vet at de er lesbiske", sa jeg, "for de føler seg ikke helt klare for å fortelle det til alle sammen ennå. Så når de skal på date i morgen så skal de si til kollegaene at de er blitt treningskamerater og at det er viktig å ta vare på kroppen sin, det er en sånn typisk, hyggelig venninnegreie, skal de si, etterpå skal de bake surdeigsbrød og snakke om Jonas Gahr Støre og fransk litteratur." Han nikket, men ikke til meg eller noe av det jeg hadde sagt, for bevegelsen ga seg ikke, ble bare mer og mer mekanisk før haken omsider falt framover og han sov.

Jeg lette etter det rommet i bygningen med den eldste pasienten eller en med aids eller aggresiv kreft eller noe annet fælt, det er stygt og kynisk å si det, men likefullt sant, jeg lette etter den som skulle forlate jorda midt i mellom tredje desember og andre søndag i advent, lang, lang rekke, sjukling ut av rekka gå. Jeg ville våke over noen som skulle dø, og idet sjelen og kroppen skilte lag så skulle jeg være der til å gripe tak i sjelehånden og så skulle vi være usynlige sammen. Det kunne være hvem som helst, vi ville jo hatt hele evigheten på å bli kjent med hverandre og våre respektive interesser og særheter. Det var en glitrende plan, om jeg så må si det selv (og det må jeg jo, for jeg får jo ikke fortalt om den til noen andre og da er det liksom ikke så mange der ute som kan si det for meg.)

Men det var ingen som døde akkurat denne natten, bare et par som ble født og noen som ble operert og forresten en som døde litt på innsiden da hans velmenende men udugelige tenåringsdatter insisterte på å spille av en hel, egenprodusert mixtape for ham fra iPhonen; de satt med hver sin ørepropp og hørte på idiotisk listepop som den gamle prog-rockentusiasten ikke hadde hjerte til å fortelle henne at han hatet.

Natten regnet bort i åttetida, morgenen kom med nye aviser og nye luker i alskens adventskalendere, Kirén sov som om hun aldri hadde gjort annet, og så, nå, er det endelig dag.

Jeg sitter i fotenden av Kiréns seng. En sykepleier har vært inne og tatt noen tester og satt igjen et brett med mat, antakeligvis bare for syns skyld, jeg har ikke sett Kirén ta en eneste bit av noe som helst siden hun vekket kroppen min fra de døde. Samme kan det være med maten, så lenge hun slutter å sove hele tiden.

Jeg vet at man ikke skal plage pasienter men når pasienten har fått deg myrdet så synes jeg faktisk at det burde være rom for litt tøying av akkurat den regelen.

"Har du tenkt å gi meg en forklaring snart, eller?"

Hun svarer ikke, bare grynter lavt. Pleide jeg også å lage den lyden når jeg ikke ville høre?

Jeg husker ikke.

"Hallo? Anine kaller Kirén, er det noen hjemme?"

Kirén rister på hodet.

"En forklaring", sier jeg. "En 'hei og hå, Anine, dette er historien om hvordan og hvorfor du ble dyttet foran en trikk og jaget ut av kroppen din og ps, når jeg sier sekretærjobb så mener jeg at jeg trenger deg til følgende oppgaver:', og så videre. En oppsummering av dine tanker og følelser. En introduksjon til eventuelle planer er heller ikke å forakte. Og en unnskyldning, kanskje. Noen vil faktisk hevde at en unnskyldning kan være på sin plass."

Kroppen beveger seg i sengen, jeg har aldri lagt merke til at den er så tynn før, nå bretter den seg opp på den ene armen og Kiréns blikk gjennomborer meg fra min egne jordiske øyne.

"Du maser." Sier hun.

"Du svarer ikke." Sier jeg.

"Javel, da. Jeg trenger simpelthen at du lærer meg hvordan man er deg. Jeg har brukt et år på å ta kræsjkurs i hvordan man er menneske, men jeg hadde verken tid eller ressurser til å lære hvordan man er Anine. Jeg har bare gjort overfladisk research."

Jeg må le.

"Hvis du finner det ut så let me know, da, okå?"

"Hva skal dét bety?"

"At jeg ikke vet hvordan man er meg jeg heller, vel!"

Kirén sukker, hun skjønner ikke hva jeg mener.

"Jeg slet jo med å finne meg selv, eller hva man nå enn sier. Det er jo en grunn til at jeg vurderte å ta livet mitt, ikke sant?"

"Ja", sier Kirén, "du kranglet mye med moren din, du ble mobbet gjennom grunnskolen og ignorert på videregående, du hadde en rekke underlige fobier, du drepte gullfiskene dine på makabert vis da du var fjorten, du var en katastrofe i skolesammenheng, lillebroren din døde da du bare var seks år gammel, du hadde bare én venn og han var du på toppen av det hele ulykkelig forelsket i.. Skal jeg fortsette?"

Det gjør vondt når hun nevner Tobias, det er første gang jeg føler noe siden det lange fallet i forigårs. Jeg forsøker å riste det vekk.

"Jeg drepte da slettes meg ikke noen gullfisk!"

"Neivel. Katten din, da."

"Hamsteren, men det var et uhell."

"Hvis du sier det, så."

Hun smiler, og jeg må nesten gispe, enda jeg er en sjel og følgelig ikke har noe luft å gispe etter, jeg tror ikke det jeg ser: for første gang i mitt liv ser jeg et triumferende smil i mitt eget ansikt, dette er enormt, jeg trodde aldri det skulle skje, hva mer kan den hemmelighetsfulle kroppen min som jeg ikke visste om mon tro - sparke ball, gå i spagaten, plystre?

"Men resten av listen er korrekt?" spør hun.

Jeg nikker sakte.

"Og likevel ville du altså drepe deg, ikke fordi du ikke likte hvem du var, men fordi du ikke visste hvem du var?"

"Jeg visste at jeg var en som ikke visste hvem jeg var og jeg likte det ikke."

"Dypt", sier hun, men jeg kan høre at hun ikke mener det.

Jeg legger armene i kors og furter. Hun bryr seg visst ikke noe nevneverdig om det.

"Hør, Anine." Det er rart å se ansiktet mitt så alvorstynget og .. modent.

"Ja."

"Du må bare hjelpe meg med én liten jobb. Det er ikke noe vanskelig. Du skal bare være med meg rundt og gi meg små råd og vink om hvordan jeg burde oppføre meg rundt ulike karakterer i livet ditt, sånn at ingen aner ugler i mosen."

"Hvem i all verden skulle ant ugler i mosen? Ingen kjenner meg, og gjorde de det, så ville de vel bare trodd at jeg var blitt enda litt rarere. Hvem skulle gjettet at jeg egentlig var død, og kroppen min besatt av en eller annen tilfeldig omstreifende sjel?"

"De andre 'tilfeldig omstreifende sjelene', vel."

Om kroppen min og jeg fremdeles samarbeidet så ville hårene på ryggen min reist seg sånn omtrent nå.

"De andre? Du mener det er flere av dere?"

"Selvfølgelig. Flere enn det er mennesker. Jævelige skapninger, like mektige som de er onde. Og alle er ute etter Jacob og meg. Du er nødt til å hjelpe oss. Du skjønner vel det, sant? Du må hjelpe oss. Holde meg skjult. Holde meg skjult til enhver pris."

Julekalenderen: Del 3

2011-12-03T19:40:00.000+01:00

Da jeg gikk i syvendeklasse spilte jeg vismannen Melchior i en skoleoppsetning av juleevangeliet. Dette var på den tiden da jeg for alvor prøvde å finne meg selv. "Det er nå eller aldri!" tenkte jeg (uten å vite nøyaktig hvor sørgelig rett jeg hadde; kun et par måneder senere kastet jeg inn håndkleet og anerkjente nederlaget - "det ble visst aldri.")

Med tro, håp og desperasjon som gode motivasjonsfaktorer pløyde jeg meg gjennom alle stereotyper en tolvåring kan gi seg ut for. Jeg var emo og fjortis og gangstah og sint og søt og på et tidspunkt tror jeg til og med at jeg var en slags trubadur, men ingenting fungerte, og jeg tenkte at ettersom ingen av de andre barna likte noen av mine mange ansikter så var det ikke så rent usannsynlig at min rolle her i livet faktisk var å være klassens nerd. Kan du ikke være pen og sosial så kan du da i det minste være smart og pliktoppfyllende.

Det kommer derfor neppe som noen overraskelse at jeg tok skuespillerdebuten med et dødsens alvor.

Jeg pugget mine to replikker som om selveste Jesu Fødsel var avhengig av dem, og da jeg rakte Ham myrraen min så var det med slik en overbevisning at hele publikum ble sittende og lure på hva som egentlig var mest hellig av Gaven og Ungen.

Trodde jeg, da, iallefall.

For hvordan kunne jeg tro noe annet, så mye og så hardt som jeg hadde jobbet med rolleutviklingen?

Da pappaen til Magnus Liasson (Josef) viste oss opptaket av forestillingen på storskjerm i klassens siste time før jul, ble jeg fylt med en vanntro som ikke lignet noe jeg tidligere hadde opplevd. For hvem var det ukomfortable, keitete kreket som ramlet omkring tilsynelatende uten mål og mening bak Kaspar og Balthazar, aldeles blottet for innlevelse og energi?

Én ting var nå iallefall helt sikkert: Det var ikke meg!

Og samtidig så var det jo nettopp det det var.

Jeg sitter i en stol på et sykehus og ser på meg selv med det samme blikket som jeg hadde den gangen jeg så meg selv på film for første gang. Det er utvilsomt min kropp som ligger der i sykesengen med blåmerker og ledninger i armene og mørkt, krøllete hår spredd utover hodeputen. Men samtidig så er det jo ikke meg. Jeg sitter jo her.

Tenk om jeg ble sendt tilbake fra Døden for å få en sjanse til på Livet, men så bommet jeg, sjelen min klarte ikke treffe min egen kropp, jeg var aldri særlig treffsikker i live og ser ingen grunn til at dette skal ha endret seg noe nevneverdig på de siste to-tre døgnene.

Jeg går bort til kroppen min for å se om jeg kan klare å legge meg inn i den på et eller annet vis - kanskje finnes det en knapp, en hemmelig kode, et passord som ligger innprogrammert i det som er Mitt Indre - men må hoppe et skritt tilbake idet det forslåtte legemet åpner øynene.

"Ah", sier kroppen, "så godt å se at du kom hit før meg. Jeg slet litt med å få igang maskineriet, men nå ser det ut til at alt fungerer som det skal."

"Så.. fint", sier jeg, og synes ikke det er fint i det hele tatt. Selv min egen kropp finner meg overflødig. I alle disse år har jeg sett på personligheten min som den såkalte "essensen" og på kroppen som det tomme skallet, og nå viser det seg at det faktisk er omvendt.

Så feil kan man altså ta.

"Da kan vel jeg likegjerne dra min vei, da, eller?"

Jeg vet ikke helt hvor man drar når man er en kroppsforvist sjel, men å bli her og se på at den svikeren i sengen skal klare seg utmerket uten meg, dét har jeg nå iallefall ikke spesielt lyst til.

"Hva er det du prater om", sier kroppen, den virker noe åndsfraværende (pun not intended), jeg er visst ikke like interessant for den som det faktum at den kan bevege fingrene sine. Her har vi sammarbeidet i søtten år, man skulle jo tro at den i det minste syntes det hele var litt vemodig, men neida, "nå skal vi skilles Johanne", "so long and thanks for all the fish", hvem bryr seg egentlig.

Hvem trenger vel sjel så lenge en kan sprelle med fingrene og rulle med håndleddene?

Ja så flink til å løfte på lemmer, jada, jeg kan se det, du er jammen flink til å ta på deg selv, gud for en spennende hake, ja den burde du kjenne litt mer på, bevares for en fin kropp.

- HALLO DER, ER LITT OPPMERKSOMHET FOR MYE Å BE OM?

"Du skal da ikke gå noen steder", sier kroppen (endelig! Respons!), "jeg trenger deg jo."

"Å", sier jeg, og kjenner at jeg blir lettet og flau på én gang. Selvfølgelig trenger den meg. Jeg må ikke være så rask med å tro at alle hater meg hele tiden. Selvfølgelig vil kroppen min ha meg. Noe annet ville jo faktisk vært direkte latterlig. For en tåpelig, paranoid tanke.

"Ja", sier kroppen, og jeg nærmer meg den igjen, klar for den store gjenforeningen, alt skal bli annerledes denne gangen, jeg skal få smilerynker og glitrende øyne og lære meg å stå på ski, eller iallefall kjøpe noen som jeg kan ha i garasjen, kroppen skal være mitt tempel og jeg skal være dens guddom eller yppersteprestinne eller hva nå enn som bor i sånne templer, vi skal være den fineste symbiosen siden ribbe og surkål.

Men så er det visst ikke så enkelt allikevel.

"Du er jo sekretæren min" sier munnen, munnen som pleide å være munnen min, munnen som har røyket et utall sigaretter på min oppfordring og spist ting jeg helst ikke vil tenke på og kysset både gutter og jenter hvis navn fremdeles svever som ubesvarte spørsmål i promillekosmos fordi den var en ensom munn som så uendelig gjerne ville bli likt av andre munner, nå smiler den som om den ikke vet hva ensomhet er engang, "du må være her og leke sufflør for meg, Anine."

Døren til rommet vi befinner oss i, går opp, og inn kommer en sykesøster i hvit uniform. Hun har bittesmå nisseluer hengende fra ørene.

Hun sier "Hei, Anine", og både kroppen og jeg svarer "hei" tilbake, men hun ser ikke på meg, hører meg ikke, hun ser bare på de brune øynene i sengen, øynene jeg har sett barndommen og ungdommen min med, hun sier at det er bra at jeg endelig har våknet, at moren min venter på gangen, kan hun få komme inn?

Jeg var heldig som overlevde, veldig, veldig heldig, det kunne gått så ille, ja, det kunne faktisk gått helt galt, man kan nesten kalle det et julemirakel at det gikk som det gikk.

"Et julemirakel", sier kroppen, som om den smaker på ordet, "ja", sier nissesøster, "er du klar for litt besøk?"

Hun går ut for å hente mamma, og hodet i sengen snur seg mot meg, "hva er mitt forhold til moren din?" spør det.

"Hva mener du?" spør jeg.

"Fort", hveser kroppen, "hvordan skal jeg oppføre meg mot moren din så jeg ikke vekker mistanke? Er jeg hyggelig? Tverr? Glad for å se henne?"

"Mistanke om hva da?"

"Om at jeg ikke er Anine vel!"

Jeg kan ikke huske å ha vært så forvirret siden den gangen min venn Tobias ville diskutere muligheten for en offsideregel i Harry Potter-spillet Quidditch.

".. Men.. " spør jeg, "Hvem er du da.. ?"

Øynene ruller rundt i skallen på kroppen som ikke vil være Anine.

"Kirén, naturligvis!"

Svaret gjør meg stum, jeg får ikke frem et ord, og iallefall ikke et hjelpsomt et.

Kirén ser visst ikke noen annen råd enn å lukke øynene og late som at hun sover. Så slipper hun å snakke med min mor, iallefall sånn i første omgang.

Jeg må medgi at Kirén er et naturtalent på å spille meg. Jeg har "sovnet" så mange ganger for å slippe unna mammas misbilligende blikk at det er et under at hun ikke har fått meg tvangsundersøkt for narkolepsi for lengst.

Julekalenderen: Del 2

2011-12-02T18:30:00.002+01:00

Det kribler, jeg vet ikke helt hvor, det føles litt som når man har noe på tungen, en tanke man ikke helt får tak i, bare at følelsen sitter i hele meg og ikke bare i hodet, det kribler, jeg kribler.

"Er det ikke fantastisk?"

Stemmen hans lager lilla ornamenter i luften, jeg er ikke sikker på om jeg kan se munnen hans eller om jeg faktisk bare lukter den, vet ikke om jeg hører ham på ekte eller ikke, jeg hører bare kulde, jeg vet jo at det ikke er mulig, men han høres ut som frost.

"Er jeg høy?" spør jeg.

Det tåpelige spørsmålet svømmer ut av meg før jeg får stoppet det, og ser ut som rødt blekk i vann idet det virvler ut til alle kanter og farger hele synsfeltet.

"Du er bare jævelig høyt oppe" sier stemmen, nå tar den form av et dyr; det blir hengende i luften og observere meg, avventer reaksjonen kanskje, før det forsvinner igjen.

"Men alt er så rart.." mumler jeg. "Og jeg kribler."

"Det er fordi du faller."

Jeg kniper øynene igjen for å knytte de faretruende opplysningene "jævelig høyt oppe" og "du faller" sammen, men blir mer opptatt av en ny oppdagelse: jeg kan fortsatt se. Øynene mine er lukket, men munnen hans er der fremdeles, og nå vokser den et ansikt, en hals, en kropp, hår som blafrer.

"Jeg tror jeg kan se deg" sier jeg, og åpner øynene.

"Ah", sier han, "da er du iferd med å tilpasse deg. Det var på tide. Vi har tross alt falt i mange timer allerede og sansene dine har vært et salig kaos helt siden du kom."

Med et enormt smell åpenbarer et uendelig mørke seg, alt er sort, alt annet enn stemmene våre og kroppen hans.

Jeg spør om hva som skjer og han spør om jeg ser stjernene.

Jeg ser ingen stjerner, men lukter noe søtt, det er mektig, overdøvende, hypnotiserende nesten, "ja", sier han, "det er stjernene, du ser dem nok snart."

En blå røyksky kommer nedenifra, langt der nedenifra, den stiger opp og omslutter oss, vi faller inne i ordene hennes, "dere bruker for lang tid", sier stemmen. Jeg prøver å fange røyken med fingrene mine, men den glir rett gjennom meg, jeg glir rett gjennom den.

Og endelig slutter kriblingen.

Vi har landet på en speilblank flate - er det vann? - og jeg føler ingenting lenger.

Foran meg står en jente på min egen alder. Hun har mørke, vakre øyne og håret hennes er grønt, jeg ser at det er tang men vet ikke om jeg tror på det.

"Har sansene dine begynt å komme i orden?" spør hun. "Lukter alt som det skal, ser du det du burde se og ikke noe annet?"

Jeg svarer ikke, for i samme stund legger jeg merke til mannen jeg har falt med, mannen som nå står ved siden av meg, "herregud!" roper jeg, "det er deg!"

De to veksler et kort blikk.

Det er så avgjort ham. Den unge, lurvete mannen som blunket til meg bare minutter før jeg skulle til å hoppe foran.. Hei vent nå litt.

"Er jeg død?"

"Vet du om noe sted på jorden der man kan falle i timevis i strekk?"

"Jeg trodde du overdrev."

"For en underlig ting å overdrive", sier jenta.

"Du ville sjekke meg opp" sier jeg til mannen.

"Jekke deg ned", retter han.

"Hæ?"

"Jeg ville jekke deg ned."

"Ved å blunke til meg?"

"Ikke vær dum. Ved å dytte deg foran trikken, vel."

Jeg håper at han tuller, men det ser ikke sånn ut.

"DU DYTTET MEG FORAN TRIKKEN? Det var deg?! Og så døde du også - falt du etter? - og du og jeg kom til samme sted?! Kom begge til helvete? Jeg vet at jeg ikke har vært hyggeligst i verden, liksom, men like ille som en morder? Noe er veldig gæærnt med hele himmel/helvete-systemet! Og forresten så heter det å drepe noen ikke 'å jekke dem ned'!"

Jeg er så sint at stemmen min står i flammer.

"Hallo. Du er død." sier mannen. "Føler du deg fremdeles like høy i hatten?"

Jeg svarer ikke. Jenta med den blå stemmen flirer.

"Nemlig." sier han. "Altså: jekket ned."

Jeg får lyst til å gå til angrep på ham, men jenta legger en hånd på meg og jeg blir stående stille. Hånden får hele meg til å smake salt.

"Velkommen til Meningen med livet", sier hun.

"Unnskyld?" sier jeg.

"Meningen med livet. Meningen med livet AS, kan man vel nesten si. Bare at vi bare er to stykker som eier aksjer." Hun ler.

Jeg døde altså ikke. Jeg kom på sinnssykehus. Det er sånn det henger sammen.

"Du søkte jobb hos oss ved å ta selvmord, og vi ansatte deg."

"Jeg søkte da ikke noe som helst" sier jeg. "Og dessuten tok jeg ikke selvmord! Den gjøken der har jo selv sagt at han dyttet meg!"

"Jada", sier mannen, han virker utålmodig, "men det var jo bare fordi du feiga ut."

"Såklart feiga jeg ut! Hadde jeg vært helt sikker i min sak så ville jeg jo ikke stått og ventet på trikken, jeg ville ventet på t-banen eller toget! Jeg er jo ikke dum heller!"

"Hun skriker mye" påpeker mannen. Jenta nikker.

"Uansett", sier hun. "Uansett. Det der er Jacob, jeg er Kirén. Du fikk jobben. Du er min nye sekretær. Gratulerer."

"Hæ?"

"Jeg skulle gjerne satt deg inn i oppdraget, men jeg er redd vi ikke har tid akkurat nå. Vi må dra med én eneste gang. Kroppen din våkner snart. Vi sees, Jacob!"

Hun kaster på håret, og bakken forsvinner under oss. Straks kjenner jeg kriblingen igjen, bare mye, mye sterkere denne gangen, og et øyeblikk vurderer jeg muligheten for at vi faller oppover. Utallige hvite striper av lys farer forbi.

Jeg tror de må være stjerner.

Julekalenderen: Del 1

2011-12-01T18:30:00.001+01:00

Hvem er egentlig alle disse menneskene som bare kommer frem i adventstiden?

De tyter ut fra alle butikker og bygårder, kaféer og restauranter, og gjør enhver strekning til en evigvarende utendørskø. Oslo er blitt en pepperkake som ikke har klart å holde på formen sin i stekeprosessen, en slags uformelig mutasjon av det bybildet vi er vant til, det finnes ikke en rett linje eller skarp kontur igjen i hele hovedstaden, bare en seig, ullkledd masse som renner gjennom gatene med grelle handleposer og søkkvåte sko.

Folk! Folk overalt!

Hvor er det de gjemmer seg hele resten av året, disse julestatistene?

Jeg forestiller meg at de er stuet sammen på et eller annet gedigent lager, der de spiser knekk og handlenett til frokost, lærer hverandre nye ukvemsord (en julestatist med respekt for seg selv kan skjelle ut hele staben på Oslo City uten å måtte ty til samme fornærmelsen to ganger) og øver på å stå på feil side i rulletrappen.

Uansett hvor jeg vender meg risikerer jeg å få øyet stukket ut av en pakkepapirrull, og om en liten uke eller så vil folk bli nødt til å søke dekning for ikke å bli spiddet på de nykjøpte juletrærne som svever omkring i horisontalen på jakt etter en stue med juletrefot og kanskje litt glitter og minst åtte kubikkmeter julepresanger. Nei, nå har vi det koselig, dere.

Folk!

Hovedproblemet er vel at jeg ikke skjønner hvorfor de gjør som de gjør, menneskene, alt er så absurd, som når alle plutselig gir seg til å synge den samme sangen i musikaler og folk i salen klapper henrykt i hendene og jeg føler at jeg er den eneste som ser at det er galskap.

Jeg er ikke som dem.

Jeg er ikke folk.

Faktisk er jeg ingenting som helst. Eller, jo, akkurat nå så er jeg jo Anine, søtten år og lei-Anine, men det er så midlertidig at jeg tror det er bedre om du bare går igang med å tenke på meg som ingenting med én gang, for å slippe omstillingsfasen. Eller så kan du la være å tenke på meg i det hele tatt. Det ville jeg gjort om jeg var deg. Men det er jeg jo dessverre ikke. Deg, altså. Eller noen andre. Noen andre enn Anine.

Og det er derfor jeg står her på en smekkfull trikkestasjon, og tillater meg en siste kikk på den verdenen jeg er iferd med å forlate, og alle de nekene som blir igjen med den.

En rufsete type i tyveårene blunker til meg. Han skulle bare visst hva jeg stod her og tenkte på. Da ville han nok ikke sett så fornøyd ut.

Sanntidstavlen sier at det er fire minutter til trikken kommer, og jeg liker tanken på at min siste stund her på jord måles i sanntid. "Sannhetens time er kommen!", liksom.

Ihvertfall tror jeg den er det.

Jeg er ganske sikker.

Jeg var jo sikker nok til å gå hit i utgangspunktet?

Ja. Tre minutter igjen. Det er sant og det er sikkert.

Jeg er bare så lei av krangling og skole og livet og jeg ser ikke poenget, er poenget at jeg skal bli som alle de andre, en som de kan stresskjøpe julegaver til ut av pliktfølelse?

Da er det bedre å dø med én gang. Ikke noe vits i å hale det ut noe lenger. Det er jo ikke som om noen kommer til å savne meg, bortsett fra Tobias, kanskje, men han får seg en annen emovenninne, det kryr jo av oss, om jeg skulle bli voksen så ville jeg gjort karriere av å forklare folk ironien i at tenåringsapati faktisk er så lammende at det hindrer oss i å ta livet av oss, det redder oss faktisk samtidig som det utgjør faren vi må reddes fra, bare at det gjør jo ikke det, da, for her står jeg og skal dø om to minutter.

Tror jeg.

Ett minutt.

Trikken kommer.

Jeg tror jeg vet at jeg er sikker på at jeg tror.

Trikken bremser ned.

Jeg holder pusten.

Trikken går.

Og jeg lever fremdeles.

Det er mennesker overalt.

Jeg kaster granskende blikk i alle retninger, men det ser ikke ut til at noen helt tar innover seg hva som har skjedd, eller snarere hva som ikke har skjedd; ingen bryr seg om at jeg overlevde, for alle andre overlevde jo også. Det er visst ikke noe sensasjonelt ved å fortsette sin eksistens, enda det burde være det; hvert sekund vi velger å leve burde alltid, om ikke begrunnes, så iallefall reflekteres over, for det gir jo ingen mening. Men mening er visst ikke så viktig, og her vi står på holdeplassen så føler vi i fellesskap at det er vanligere å leve enn det er å ikke gjøre det. For hvert sekund som går så er vi flere milliarder mennesker over hele verden som overlever. For en begredelig tanke.

Det kommer en trikk til, jeg kan høre den, men det er for sent, det var ikke denne trikken jeg skulle rekke, ikke denne som var min..

Jeg skal til å snu og traske slukøret hjem igjen, hjem til livet, idet Skjebnen inntreffer.

Et par hender kommer ut fra ingensteder, de slår mot skulderbladene mine og i et øyeblikk ser jeg for meg hvordan håndflatene presses mot ryggen min mens de fremmede fingerspissene vokser opp og ut fra den, ryggen altså, som små vinger. Jeg rekker ikke snu meg, alt skjer så fort, rekker ikke se hvem som dytter meg, dytter meg!, noen dytter meg foran trikken bare sekunder etter at jeg bestemte meg for ikke å hoppe foran den, hva i all verden er sannsynligheten?

Så innmari typisk.

Jada, Universet, nå tenker jeg du humrer godt i skjegget!

Jeg flyr mot skinnene, trikken rekker ikke stoppe, den skal jo ikke stoppe her, det er en direktetrikk eller hva de nå kaller det, og dersom det faktisk var min bortgang Sanntidstavlen talte ned til, så tok den feil med ett minutt - selv i min egen død er jeg forsinket, er det ikke typisk, så innmari typisk.

Jeg dør, og snart skal sanntidstavler over hele byen måtte tilpasse seg, det kommer til å skape et helvetes kaos i juleshoppingen, tenker jeg, og det er da noe, jeg smiler og jeg dør.

Velkommen til mafiarekruttering

2011-12-01T05:14:00.001+01:00

Når jeg ikke får sove så hender det at jeg blir litt overtrøtt og da snakker jeg med meg selv.

("Snakker du litt med ekornet?")

-----

- ... og ingenting har blitt vasket siden august, det er jo galskap. August! Herregud. Fire måneder. Jeg har sikkert hundretusen sykdommer nå.

- Du har da vasket opp mange ganger siden august?

- Ja, men bare for hånd, det teller ikke. Du vil ikke tro hva jeg ville vært villig til å gjøre for en oppvaskmaskin. Hm. Lurer på om jeg kan få aids av tekoppene mine.

- Har du hatt noen med aids på besøk da?

- Og servert dem te?

- Ja?

- Vet ikke jeg, vel! Jeg spør ikke om sånt. Ihvertfall ikke mens vi drikker te. Det sømmer seg ikke.

- Høflig av deg.

- Jeg er da alltid høflig.

- Tenk at du faktisk ønsker deg en oppvaskmaskin.

- Litt mer enn en microbølgeovn, litt mindre enn et lyssverd.

- Utrolig.

- Det er en av de der forbaskede voksengreiene som kryper innpå deg mens du sover.

- Hva da, oppvaskmaskiner?

- Nei, idiot, ikke oppvaskmaskiner, lysten på oppvaskmaskiner. Du legger deg en kveld og tenker på snøballkrig og våkner morgenen etter og tenker på oppvaskmaskiner, og du har ingen anelse om hva det var som traff deg.

- Jeg vil gjette på en ganske stor, ganske motbydelig stabel med oppvask.

- Vittig. Poenget mitt er at det skjer så innmari plutselig.

- Som da du en dag fant ut at du likte oliven?

- Og whisky!

- Og Tom Waits!

- Og kaffe!

- Soltørkede tomater!

- Jogging!

- Intet forvarsel.

- Plutselig satt jeg der og bestilte fisk istedenfor hamburger på restaurant.

- Voksenlivet kommer snikende mens du ser en annen vei.

- Og jeg ser alltid en annen vei.

- Jeg vet det, kjære.

- Jeg mener, jeg vil jo ikke akkurat se i retning voksenlivet. Maken til deprimerende utsikt.

- Men kanskje hadde det ikke kommet like overraskende på, om du .. var litt imøtekommende? Du kunne til og med gjort et forsøk på å virke forberedt. Kanskje kunne du likt det.

- Nice try. Visste du at mitt største kjendiscrush for tiden er en politiker? EN POLITIKER.

- Ja, men er ikke dét fint, da, jeg mener

- IKKE JOHNNY DEPP IKKE HEATH LEDGER EN POLITIKER HERREGUD HVA ER GALT MED MEG

- Tja. At du skriker "politiker!" til deg selv klokken fem om morgenen er kanskje ikke helt normalt

- Men bare et symptom.

- Hvis du sier det så.

- Det er alderen som er sykdommen.

- Jaså. Alderen.

- Og den er ondartet. Galskapen sprer seg! Til alle områder av livet mitt, helt til det er gjennomsyret med voksenhet! Bare vent, snart er jeg blitt en sånn en som spiser brunch og betaler regningene mine før innbetalingsfrist og

- ikke plukker av ananasen av pizzaen og

- husker å klippe håret oftere enn én gang i året og kan bursdager uten å måtte konsultere facebook og snakker om hyttetomter fordi jeg faktisk synes det er interessant!

- Og fikser døgnrytmen!

- Det er som om jeg er blitt hjernevasket og nettopp har våknet opp til et nytt, bevisstløst liv i en kult, og plutselig vil jeg på død og liv ha alt kult-stæsjet som man trenger for å kunne utføre sære kult-relaterte ritualer. Og jeg setter ingen spørsmålstegn ved det engang! Ritualet krever kodebrikke fra banken? Jeg skaffer kodebrikke fra banken. Totalt blåst! Ingen refleksjon! Jeg bare, "å, er det røkelse? Jeg mener å huske å ha hatet det, men nå, nå elsker jeg det visst! Akkurat samtidig som at alle andre elsker det. Det var jammen praktisk. Ja, nå kjenner jeg faktisk at jeg trenger litt røkelse."

- Hæ, har du begynt å like røkelse?

- Nei, og jeg liker ikke kodebrikken min fra banken heller. Det var et eksempel på hvordan hjernevaskingen fungerer. Du tror du er trygg, og så, BAM, er du blitt en del av et slags secret society eller en forening som du ikke liker og du må lære deg reglene deres og gjøre som de sier og tro at du liker det og plutselig så liker du det faktisk på ekte, og, ånei, det har skjedd allerede, jeg vil jo vaske koppene mine enda jeg bare har varmt vann i dem for søren! Hva har skjedd med meg, å, herregud og ånei, det er Livets Bokklubb, du kan aldri melde deg ut!!! REDDE SEG DEN SOM KAN

- Kanskje du burde legge deg nå. Eller iallefall kutte ned litt på hyperventileringa.

- Livets Statskirke? Du kommer deg ikke ut derifra heller. Jeg har prøvd.

- Sånn, nå hører vi på Feist og teller sauer eller Disneyfigurer vi er glade vi ikke må gifte oss med eller noe. Roe seg ned. Maren. Puste med magen?

- Jeg lurer på om denne helsikes voksengreia kommer like sneaky og uanmeldt på alle andre også? For jeg mener, det kan da umulig være lov, det bakholdsangrepet der, og når ingen egentlig vil så burde vi kunne avskaffe det, voksenagrepet, ikkesant, i fellesskap.

- .. Hallo. Klarer du å roe deg ned?

- Hvis alle andre også synes det er skummelt, mener jeg, og det burde de jo, men det går visst ikke likevel, vi blir halet inn uansett, en etter en etter en..!

- .. Ikke dét nei..

- "Velkommen til mafiarekruttering, her er alle under læring." Ingen slipper unna! Ingen vet hva de driver med eller hvorfor, de vet bare at de ikke har noe valg! Alle skal bli voksne! Løp det du makter, du blir likevel en av dem før eller siden! Zombieattack! Alle er dømt!

- Du mener, alle er egentlig like vettskremte som deg?

- Ikke tull. Ingen kan være like vettskremt som meg. Jeg er forelsket i en politiker og ønsker meg oppvaskmaskin til jul.

------

Post-post/Hurra-desember:

Forresten så har jeg forsåvidt en slags julekalender (noen av dere husker kanskje at jeg har drevet og blogget julekalendere de siste tre årene), men den er ikke helt ferdigtenkt og jeg kommer til å måtte skrive - og dermed tilbringe tid på internett! - i Thailand, dersom den skal bli noe av (ja, jeg skal til Thailand. Nei, det var ikke min idé.), så jeg poster den bare dersom en av dere faktisk ligger på sykehuset uten lesestoff eller ikke har fått julekalender av mamma og pappa fordi de har spilt "men nå er du jo voksen"-kortet (lumpent!) eller er en kjekk politiker eller har .. har.. nei, jeg tror egentlig bare at det er de tre grunnene der som kan komme til å funke. Sannsynligvis. Så jeg gir meg der.

Ellers er jeg mer enn tilfreds med å sløyfe hele greia og heller benytte årets siste måned til å dele alle mine tanker, følelser, drømmer og håp vedrørende oppvaskmaskiner (oppvaskmaskiner!♥) på obskure tider av døgnet.

Det hørtes ironisk ut. Men det er det ikke.

Det er det som er så trist.

Om å ikke være vinterdeprimert

2011-11-16T22:02:00.001+01:00

I natt satt jeg oppe til tre og ventet på at sengetøyet mitt skulle bli ferdig i tørketrommelen, og da jeg omsider hadde redd opp sengen var jeg ikke trøtt lenger, så jeg så på to episoder Gilmore Girls og ble så overtrøtt at jeg, i min intense te-rus, fant det ustyrtelig festlig å se for meg Fru Grey og Jarl Grey synge "You'll do, just take me home for tea!" (Loneliness is better when you're not alone - Hello Saferide) til hverandre - og i dag våknet jeg opp til den tegningen her ved siden av sengen:

Jeg er ikke helt sikker på hva som rører seg oppe i hodet mitt for tiden, men jeg tør ikke banne på at det er Nobelprismateriale.

Se for dere en golden retriever. Ser alle for seg en golden retriever?

Okå, fint.

Det er meg.

Det er sånn jeg blir om vinteren.

Sykt gira, ganske søt, generelt lykkelig - men ikke nødvendigvis noe geni.

Jeg elsker at det er blitt kaldt, jeg elsker at folk går med skjerf, jeg elsker at alle bygningene glitrer og at det blir mørkt kjempetidlig og at det er magisk tåke (enda mer magisk, kanskje, om jeg ikke sverget til iphonekamera i enhver sammenheng)

og at alt får meg til å tenke på Edgar Allan Poe og Nemi og Tori Amos og mørk sjokolade

og at man kan gå inn og spille scrabble og drikke superfancy, fransk rødvinsgløgg når man skal varme seg. Når vennene mine klager over facechat på at det er november og at de er vinterdeprimerte og at alt er trist så tenker jeg at det sikkert skyldes mangel på gløgg, men det sier jeg ikke, jeg sier bare "uff, det var dumt" og "åh, elskede. Fjern-klem!", mens jeg smiler fordi de ikke kan høre gjennom skjermene våre at jeg lytter til Jokkes Her kommer vinteren på fullt volum.

Jeg kan underholde meg selv ganske enkelt ved å puste. Frostrøyk er noe av det beste jeg vet.

Ovnen på hybelen min er på veggen bak skrivebordet, og det passer meg utmerket å sitte med ryggen inntil den, ovnen altså, under bordet, og lese Moby-Dick eller Vi har så korte armar.

Det er jo vinter.

Det er ingen andre ting jeg burde ha gjort istedenfor.

Ingen steder jeg heller burde ha vært.

Alt er lugnt.

Pause.

Jeg elsker at naboene mine kommer inn på kjøkkenet og ser ut som polfarere og ikke sier ett ord, jeg leker at de kommer fra en annen planet hvor det er innmari kaldt og hvor språket ikke er oppfunnet ennå for hvis man åpner munnen så frosser tungen til is.

Selv går jeg i nylonstrømpebukser og spiser iskrem (for man har aldri så lyst på is som når hele verden er isbelagt!), jeg venter tålmodig på at det skal vokse frostroser på verandadøren min.

Jeg ler av alt.

Ahahaha. Nynorsk. Kjærleik.

Nynorskpøbel.

Sa jeg kjærleik i sted? Har jeg brukt det opp da, eller kan jeg si det igjen?

KJÆRLEIK.

(Takk, @Hedemannen.)

Jeg glemmer plutselig hva jeg driver med midt i, det var dette med å ikke være noe geni, vet dere, alt lukter klementiner og jeg kan ikke konsentrere meg om noe som helst, men det går fint, for hodet er ikke tungt, sånn som det er om sommeren. Luften er så lett. Jeg har så mye energi at det kjennes som jeg har nyttårsaften rett under huden.

Jeg elsker at når jeg forsover meg så kan jeg ligge og se på soloppgangen.

At alt er rent og nytt og pent og klart.

At det snart er jul, at jeg kan høre på Sister Winter og Fairytale of New York, at jeg kan planlegge å bake pepperkaker og spise opp all deigen, at jeg skal se Die Hard med favorittjentene mine mens jeg har panikk fordi jeg ikke har klart å finne alle julegavene.

At håndflatene kjennes myke fordi det er kaldt og at hele verden ser sylskarp ut av samme grunn.

Godtvondt

2011-11-11T00:11:00.007+01:00

Det slo meg plutselig at det begynner å bli en stund siden sistgang jeg blogget. Jeg skulle så gjerne kunnet skylde på at jeg har vært kjempeproduktiv, stresset, innlagt med en eksotisk sykdom og/eller veer, at jeg har vært opptatt med å lære meg noe nyttig som for eksempel å bruke symaskin eller å spise sunt eller kanskje å runde Angry Birds, men sannheten er at jeg bare har vært veldig vimsete. Jeg våknet en dag og fant meg selv i en underlig post-fjortiz-fase som av en eller annen grunn ikke slipper taket igjen (jeg lurer på om det kan ha noen sammenheng med at jeg også fant meg selv på badegulvet, men mer om mine usunne sovevaner ved en annen anledning), og etter det har jeg vært bekymret for å skrive noe som helst. Hver gang jeg sier noe som gir mening i hodet mitt så kommer det ut som "rosa" og "øl" og "visste du at Tom Felton var han der søte i Lånerne?", og jeg er redd for at ingen skal kunne ta meg seriøst igjen noensinne. Kanskje skyldes tilstanden en kombinasjon av poesiuker på skolen (i dag skrev jeg et dikt om Knausgård og lesbeklining og jeg skjønner ikke at de fremdeles lar meg gå her - jeg tror bare læreren min er for sta til å innrømme at han slapp meg inn ved en feil), for lite søvn og for mye sukker. Men hvem vet.

Uansett.

Jeg har ventet og ventet på at hjernen min skal komme hjem fra selvrealiseringsferien den så åpenbart har reist på, men nå gidder jeg faktisk ikke mer.

Her er et innlegg om ting som er godt og vondt på én gang, og jeg har ikke sensurert meg selv, selv om det får meg til å fremstå som en fjortenåring, høy på hårspray og livet. Velkommen til kaosland.

(Jeg ønsker meg personlig rådgiver til jul.)

- Å spise sjokolade midt i godtestoppen.

Det ødelegger alt du har jobbet for. Selvrespekten, som du den siste måneden har arbeidet så hardt for å knytte fast i selvkontrollen, daler i enorm fart, som et suicidalt flygel i svalestup ut fra femtende etasje.

Du hater deg selv i mange dager etterpå.

Men aldri, verken før eller siden, har vel sjokolade smakt så usannsynlig godt.

Du har rett og slett ikke opplevd gastronomisk lykke før du har spist sjokolade i tortur-uke nummer fire av seks.

- Guilty Pleasure-musikk

Jeg løper bare til guilty pleasure-musikk. Det er sånn musikk som du ikke innrømmer for noen i hele verden at du liker (bortsett fra når du har drukket eller blogger eller kanskje når du har mensen og føler deg litt fandenivoldsk.) Jeg gliser fra øre til øre når My Chemical Romance synger "I am not afraid to keep on living, I am not afraid to walk this world alone", og jeg løper formelig brokk på meg når jeg hører introen til Lady Gaga. Og samtidig så har jeg en nærmest selvutslettende paranoia for at noen skal høre hva jeg hører på og tro at jeg er "en sånn en". Jeg må ta ut øreproppene for å sjekke at de ikke lekker sikkert fire ganger per sang. Guilty pleasure-musikk er himmel og helvete. Mest himmel. Neivent. Mest helvete. Neivent. Hvordan var det nå.

- Når du og han pene fyren på gaten går i hver deres retning, passerer hverandre og så snur dere samtidig.

Denne kan det umulig være nødvendig å forklare. Jeg mener. Hallo. HALLO. Godtvondt. Men om du likevel skulle ønske å skrive et lite avsnitt om opplevelsen, sånn for din egen del, så skal jeg her utstyre deg med de viktigste elementene:

- !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

- !!

- ??

- .. !

Værsågod. Ma Kommentarfelt es su Kommentarfelt. Go wild.

- Latterkrampe i svømmehallen

Latterkrampe, i ordets rette forstand, er godtvondt i seg selv. Svømmehall-latterkrampe er en ekstremversjon av originalen. Når hele kroppen din vibrerer og du plutselig har vann så langt inn i nesen/øynene/hjernen at barndomsminnene dine kommer til å smake klor i ukevis, da er det deiligjævelig. Og.. Okei, jeg må innrømme det, dette punktet er mest med for at jeg skal kunne fortelle deg hvorfor jeg hadde latterkrampe og nesten druknet i går.

To små gutter lekte på grunna. En mann svømte mot dem. De gikk opp, løp til den andre siden av bassenget og lekte der istedenfor. Han snudde og svømte etter. Dette gjentok seg et par ganger, før en av de små guttene omsider fikk totalt panikk og ropte at mannen skulle slutte å følge etter dem. Den gærne stalkermannen.

.. som svømte lengder.

Jeg trodde jeg skulle dø.

- To kill your darlings

Når man skriver tekster for skolen og et eller annet ikke funker helt så får man som regel beskjed om å fjerne noe. Dette noe er nesten alltid den ene delen du likte ved hele sulamitten. Rart med det.

Det er overraskende deilig å kutte bort det beste du har. Du føler deg vill. Og farlig. Og gal. Utilregnelig. Og det gjør så vondt at hvis ikke dét hjelper så hjelper ingenting. Det er som å spise blomkål. Det smaker så forferdelig at det garantert er noe av det sunneste du kan putte i deg.

- Briller

Du kan se. Du slipper å gå med linser. Du slipper å ta av deg linser! Du kan gå rundt forkledd som en trivelig, liten hipster. Du kan få folk til å tro at du er smart.

Bare ikke om vinteren.

Om vinteren ser du ut som en forbanna idiot med briller. Det er bare det at det kan du ikke se selv. For du ser jo ingenting. Fordi BRILLENE DINE DUGGER og det er INGENTING DU KAN GJØRE MED DET.

- Å bruke penger på f.eks øl

Å bruke penger på mat, tannpasta og såpe gjør bare vondt. Det vet alle.

På samme måte som at å bruke penger på skoleutstyr bare er godt; du er flink og fornuftig, og du får kjøpe kontorrekvisita(♥) - samtidig! Vinn-vinn!

Men sånne koselige ting som du "egentlig ikke trenger". Øl og kjeks og såpebobler og den typen ting. De er kinkige. Så godt i gleden. Så vondt i samvittigheten.

- Jul i skomakergata

Jeg driver og tenker på å skrive en julekalender. Dette gjør at jeg sitter og ser på gamle julesaker på youtube når jeg egentlig burde lese litteraturteori. Melankoli er sannsynligvis den ultimate godtvondt-følelsen i hele verden.

- Å finne ut at han fyren du trodde du kanskje likte faktisk er akkurat så usjarmerende som alle sa han var.

Jeg mener, det er jo aldri noe gøy å finne ut at folk er ubrukelige. Eller at du er en elendig menneskekjenner. Men party on, Wayne, du slapp unna! Julebrus på hele gjengen! Du mister kanskje troen på menneskeheten, men i det minste slipper du å tilbringe tid med den!

Godtvondt.

- Å lese ferdig en ubeskrivelig god bok.

Du vet at det kommer til å bli en av yndlingsbøkene dine og at du aldri igjen skal få lese den for første gang. Noe magisk er over. Du blir bare sittende og stirre ut i luften i en liten evighet mens du prøver å klore deg fast i det fantastiske, nye universet - før du må gi tapt og vende tilbake til dette, med middagsmat og oppvask og nye, potensielle yndlingsbøker.

- Tøying.

Denne vet jeg faktisk ikke om er godtvondt i virkeligheten eller om jeg bare er blitt hjernevasket av mine gamle ballettlærere. Men skulle jeg ha laget et tankekart om godtvondt så ville tøying hvert det første punktet jeg tegnet på. Ved siden av Johnny Depp. Så godt at han finnes. Så vondt at han ikke finnes her. Og så videre.

- Å savne noen som du får se igjen men ikke før det har gått hundre år i hodet ditt og du lurer på om du kanskje kan komme til å bli gal innen den tid

- Å få komplimenter

Det er jo egentlig så utrolig hyggelig. Om man bare kunne klare å si takk uten å føle at man dermed også sier seg enig i at de er fortjent, komplimentene altså, og dessuten også huske hvordan man gjør ansiktet hudfarget igjen etter rødmehelvete og hvor i all verden man vanligvis pleier å ha hendene sine, så kunne det faktisk ha vært ganske okå.

henger meg til tørk

2011-10-27T03:50:00.005+02:00

Det er vaskeuke i Bø.

Lyden av studenthjemmets utallige støvsugere blir bare overdøvet av lyden av regn.

Noen Der Oppe har visst besluttet at Bærum omsider er rent, og har nå flyttet fokus over til Telemarks Stolthet. Himmelen vasker Bø etter alle kunstens regler. (At regnværet ser ut til å følge etter meg, velger jeg å tolke dithen at jeg er den gjesten man gjerne vil gjøre det pent for - ikke at jeg er hun som søler så mye at man må vaske kontinuerlig gjennom hele besøket, bare for at det ikke skal sette seg permanente flekker i teppet. Skråstrek i fortauet.)

Mann og mus, høstblader og traktoregg renner i strie strømmer fra høgskolen og ned mot sentrum (som, til informasjon for de av dere som ennå ikke har hatt gleden av å bli kjent med stedet, er rundkjøringen vår. Med litt flaks setter søpla seg fast i rånerhjulene og så blir den kjørt til Gvarv og så er det søttendemai-ryddig her i ukevis.)

Jeg skulle ha vasket, jeg også, det er jeg som har vaskeuke og gulvet på felleskjøkkenet formelig skriker etter min oppmerksomhet.

Men istedenfor å kjempe for nabobarnas gunst (vi bor sammen, men er ikke venner på facebook engang - jeg nekter å tro at det er normalt!) så står jeg i dusjen i x (tidsanslag sensurert grunnet sterk, umiskjennelig engstelse for Natur&Ungdoms harme), og vasker håret mitt hundre ganger oftere enn man egentlig burde for jeg klarer ikke for alt i verden å huske om jeg allerede har vasket det eller ikke, og så gjør jeg det om igjen for sikkerhets skyld.

Pust inn, pust ut, pust shampoo, pust ut, pust inn.

Det er som regel lett å se på håret mitt om jeg tenker for mye for tiden, for da ser det jo helt jævelig ut.

Jeg vil at datamaskinen skal tenke for meg. Jeg vil ha en app, hvor vanskelig kan det være, lag en app til meg, ofte kjennes det jo som at øretelefonene suger opp tankene mine og spiller musikk som passer dem fra itunes shuffle, hvorfor kan ikke øretelefonene sende disse tankene videre til en sentral som bearbeider dem og rydder, strukturerer, fikser - burde det ikke i det minste være mulig å legge over tanker og følelser og alt på en liten disc og bli kvitt det hele, om så bare for en stund? Og så, om et par-tre timer, så kan det komme opp sånn happy-mac-fjes og en liten pling! og en analyse av problemene dine og kanskje til og med beskjed om hva man burde gjøre med dem. Kjempeidé. Skjønner ikke hvor den blir av, den appen, den hadde blitt en suksess, jeg lover, vi kunne tatovert "my mac made me do it" i panna og vært lykkelige, hele hurven.

Enn så lenge nøyer jeg meg med å spørre andre folk som også tenker for mye. Konverterer hele livet mitt til tidsåndens favorittvaluta, til 1-ere og 0-er som forsvinner i systemet, hele forrige uke kan oppsummeres på 140 tegn og skylles bort av en liten bølge med replies, plutselig finnes den ikke lenger, uken, den er bare en tapt setning i arkivet. Noen ganger lurer jeg på om jeg burde vært litt mindre på internett, men så kommer jeg på at da ville jeg sikkert ha opplevd ting, og hva er poenget med denslags om man ikke kan twitre det? Nei, nemlig.

Aller helst vil jeg bare ligge på gulvet og tenke på første gang jeg leste Harry Potter, tenke på skjerf, på stjernebilder og på hypnose. Vil savne bestevennen min fra barneskolen, vil finne ut hva jeg skal gjøre med livet mitt, utover det å blogge det, selvsagt, jeg skulle ønske jeg ikke hadde så mange valg, gud som jeg hater valg, skulle ønske jeg hadde et kall - å fange noen rare dyr, som bor inni en ball. For eksempel.

Jeg vil tenke på norrøn mytologi og sjødrager, Knutsen og Ludvigsen, glitterpenner og New Zealand, på trappetroll og semikolon.

Ligge her hele natten, stirre i taket og prøve å huske tekstene på sanger jeg har glemt.

Vil tenke på snø og snekkerbukser og den gangen vi satte fyr på kiosken ved fotballbanen.

Vil tenke på pingviner.

På søsteren min, broren min, katten jeg skal få når jeg blir stor nok, kakeoppskrifter og teaterstykker.

Men det går jo ikke, jeg må sove nå, sove så jeg kan våkne igjen og stå opp og gå ut og kjøpe mer shampoo.

Tømme hele greia over hodet, gni såpen inn i huden til jeg gror skumkronblader og slår hvite røtter i søledammene, stå i regnet til jeg er ren og bakken er ren og tankene og verden likeså, til jeg har fått lungebetennelse og får drikke te hele november i strekk.

Og samtalen lød omtrent sånn her

2011-10-23T14:55:00.000+02:00

(Eller: Maren får nye venner.)

- Takk for at jeg får sitte på!

- Jo, bare hyggelig.

- .. Så. Har du hatt en fin kveld?

- Ja. Har du?

- Ja!! Vi fant en skadet fugl på Operataket og så ringte vi 1881 for å bli satt over til viltnemda men de var stengt så de satte oss over til politiet istedenfor, og Isa bare, "hei, ehm, det er en fugl her og den blør skikkelig masse fra foten", og politimannen bare, "åja, en skadet gakkgakk på Operataket? Ja, dere er jo ikke de første som ringer, en veterinær er på vei", og jeg bare.. NORGE!! hjerte, hjerte, hjerte, ikkesant?

- Høres ut som en fantastisk kveld.

- Vi gjorde andre ting også, da.

- Var dere ute?

- Jaa, litt. Også smakte jeg kebab for aller første gang i hele mitt liv! SYKT! Eller, altså, jeg skjønner jo at det ikke virker så sykt for deg, siden vi ikke har møttes før. Men for meg så var det litt som om jeg skulle stått der og røyket. Som heller ikke sier deg så mye, forresten. Eller deklamert kjærlighetsdikt. Dette er jo ikke meg. Turn and face the strange ch-ch-changes.

- Hæ. Har du aldri smakt kebab før?!

- Hvem skulle trodd at jeg måtte flytte fra kebabhovedstaden Rykkinn først? Sprøtt.

- Serr.

- Til Bø.

(Sjåføren skrur opp lyden på bilradioen. Jeg tar opp notatboken i et forsøk på å holde Usher på avstand. Sjåføren spør om jeg likte kebab og jeg sier noe om at noen ganger så smaker alt tilfeldigvis rødvin. Til slutt er det Rattfører som velger å fortsette samtalen, en god posjon skepsis til tross.)

- Såeh. Du bor i Bø?

- Jepp. Du bor i Oslo, eller?

- Det er veldig langt borte, da.

- Rundt to timer med toget. Og superdyrt.

- Hva gjør du her nå da?

- En venninne skal ha dinosaurfest i morgen, så jeg kom hjem for å bli med på den.

- Serr?

- Dinoserr.

- Du dro så langt for å gå på en fest?!

- Altså. Nå er det ikke akkurat en overflod av dinosaurfester i Bø. Tro det eller ei. Og dessuten kom venninnen hjem fra London for å arrangere den, så da var liksom ikke Bø så langt.

- Serr.

- Eh, ja.

- Men hva driver du med der borte da, da?

- I mangel på dinofester? Jeg skriver.

- Åja, så det er det du er flink til?

- Njai. Det er heller noe jeg driver mye med.

- Det er jo ikke det samme, da.

- Nei, kanskje ikke. Men altså.. Jeg mener.. Hallo, vet du hva du er flink til, liksom?

- Fotball. Og å kjøre bil. Og så kan jeg mye om datamaskiner og tv-serier. Og matlaging.

- Tar det som et ja.

- Mhm. Du må jo vite hva du er flink til.

- Må jeg virkelig det?

- Si hva du er dårlig til, da?

- ..

- Nei, vent, ikke gjør det. Den listen er vel jævelig lang.

- Okei, au?

- Sorry. Tenker bare at det går raskere å si hva du faktisk kan.

- Jeg vet ikke om jeg liker deg.

- Er endelig svar fremdeles skriving?

- Det er vel det. Eller teater, kanskje. Litt sånn kunst-ting generelt.

- Aha.

- Ikke imponert?

- Ikke veldig.

- .. På torsdag var jeg på vinnerlaget i Fussball?

- Sånn på bord?

- Jeg eier.

- Det var da noe.

- Takk.

(Sjåføren oppdager notatboken i fanget mitt.)

- Hva driver du med?

- Skriver.

- Hva da?

- Å, ingenting.

- Du skriver dette, gjør du ikke.

- Ville ikke falle meg inn.

- Ågud.

- Bare kall meg Maren, du.

Dinofesten var superkos, hvis noen lurte, og da jeg dro hjem så fikk jeg en ny kompis på nattbussen - vi snakket i tre kvarter om Bergen! - og alt jeg klarte å tenke var "å, jeg må jo ringe Sjåføren, jeg har funnet ut hva jeg er god til! Det er jo til å få venner!"

Ai, jeg er jammen et elskelig vesen. Også så beskjeden. (Og pen.)

Dom Som Försvann

2011-10-13T03:15:00.004+02:00

Min Bob Dylan flyttet til USA.

Kjedelige omstendigheter førte til at vi ikke fikk sagt hade - plutselig en dag så var han bare ganske enkelt borte, og jeg var igjen her.

The times they are a-changin'.

Nå tenker jeg på ham hver gang Dylan akkompagnerer en scene i hverdagslivet. På kafé, i en butikk, på et nachspiel, på bussen.

"Han tok med seg Dylan", sier jeg, "ikke at jeg var noen superfan i utgangspunktet, men er det ikke litt frekt likevel, det å bare.. ta ham med seg? Til Amerika, liksom?"

Og Johanne, min venninne Johanne, hun sier at det finnes artister hun ikke kan høre på lenger, hun heller, og det hjelper. Ikke veldig. Men litt. Det finnes sanger som minner for mye om venner hun ikke snakker med mer. Musikk som sitter fast i luggen på ekskjæresten hennes. Tekster pakket ned i en plastikkpose og presset ned mellom sprinklene i bagasjebrettet på en sykkel. Trillet til en t-banestasjon og ut av livet.

Jeg kan ikke høre på White Lies uten å tenke på hun som forsvant med en russevan til Dublin helt uten forvarsel. Alt som ble igjen var bilder fra et engangskamera og Let's grow old together and die at the same time.

Min Ringenes Herre ble deprimert eller iallefall noe som minner, hun sluttet å ta telefonen, og besøkte jeg henne ble kakaokoppen hennes som regel stående urørt. Når jeg ser det ansiktsuttrykket som Elijah Wood har valgt å bruke gjennom tre filmer i strekk for å illustrere Frodos indre sjeleliv (du vet: døende fuglunge-blikket), så ser jeg de store øynene hennes og de stive, bleke armene som lå som bestikk på hver sin side av en eller annen uspist matrett.

Jeg mistet Super Mario på Supernintendo til en gutt som i sin tur mistet seg selv til en hettegenser og miljøet den hørte til.

Moulin Rouge ble borte en gang i februar, det var bare min feil, og nå blir jeg litt uvel hver eneste gang jeg hører Come What May. Det er sprøtt, men sant; jeg forbinder hele greia med angst og slaps og McDonalds midt på natten. I ettertid kan man nesten le av det, men bare nesten.

Neil Young tilhører to gutter vi møtte i Liverpool, jeg kommer aldri til å se dem igjen, og når jeg hører After the gold rush nå så er det fint og vondt på én gang. Ellers på ferier har jeg gitt bort Wuthering Heights og American Beauty, Den fabelaktige Amélie og Razorlight, Billy Elliot og The Shins, Amadeus og Den lille prinsen.

Det skremmer vannet av meg at det så til de grader er tilfeldighetene som råder; når jeg møter nye mennesker så knytter jeg dem til den musikken jeg hører mye på der og da, bokuniverset jeg lever i for tiden, filmen jeg ser med dem.

Plutselig så kan jeg ikke høre Emmy the Great lenger uten at jeg ser ansiktet til A eller B, jeg kan ikke lese Ingvild Rishøi mer og bare lese novellene hennes, jeg leser meg selv også, meg selv og minnene mine. Og tiden går så forbanna fort, livet lunter hensynsløst videre fullstendig uavhengig av meg og A og B og minner og alt, vi drar hvert til vårt og musikk som mennesker faller av lasset.

Dere blir borte for meg og dere tar med dere alle de tingene jeg elsker, og snart tør jeg ikke høre på god musikk lenger, tør ikke lese de bøkene jeg liker aller best, tør ikke se Les Miserables eller Gengangere eller V for Vendetta.

For tenk om jeg møter noen.

Noen som får en del av litteraturen min før de reiser sin vei eller forandrer seg eller forblir akkurat som de var mens jeg blir en ganske annen og avstanden imellom oss blir strukket som tyggis helt til den ryker og jeg sitter igjen med lange, slitte remser av Wodehouse og et vennskap i preteritum.

Tenk om jeg møter noen og gir dem No Og Jeg, eller - skrekk og hyl og gud forby! - The Beatles, også flytter de til Canada og tar The Beatles med seg? Tenk om jeg ikke kan høre The Beatles uten å revne av nostalgi, idéen alene er nok til å sende meg rett i fosterstilling.

Tenk om jeg møter noen i morgen mens jeg leser Historien om Pi og plutselig handler ikke historien om India lenger, men om denne noen, denne noen og votter og oktober.

Tenk om jeg lar deg absorberes av Regina Spektor, som blekk i bomull, du kommer aldri ut igjen, du har satt flekker inne i notene.

Tenk om jeg aldri mer kan tenke på Frode Grytten uten å tenke på deg.

Tenk om jeg må huske på håret ditt hver gang jeg leser Alice Munro, selv etter at vi ikke er venner lenger fordi tidene kom og henrullet og jeg flyttet til Vestlandet.

Tenk om jeg må se ryggen din hver gang jeg setter George Orwell inn i bokhyllen, må høre deg klappe i hendene hver gang jeg lukker coveret på (500) days of Summer.

Kunsten å være singel

2011-09-28T20:45:00.003+02:00

Det er så mange mennesker der ute med ubrukelige kjærester at jeg bare kan anta at det skyldes grunnleggende mangler i folkeopplysninga.

Det er nemlig kjempeenkelt å unngå dem!

Hemmeligheten er å forbli singel.

Vi ble jo tross alt født sånn. And if it ain't broken, don't date it. Eller hva man nå enn sier.

"Å, men Maren, jeg er så sykt heit! Hver gang jeg prøver å være singel så våkner jeg en morgen og er det plutselig ikke mer! Det er som virus og forkjølelse, du skjønner aldri hvor det kommer fra!"

Okå, så sier dere kanskje ikke det siste der .. men jeg tenker det. Så da tok jeg det med.

Slapp av, stol på Kaa, alt blir bra.

Jeg har laget en liten guide til dere.

Hvordan bli gal kattedame: do's and don'ts

(Disclaimer: Nå kan det virke som at dette egentlig er en liste der jeg bare skryter av mitt ville og hemningsløse kjærleiksliv på en eksepsjonelt arrogant måte, at jeg er kul og dessuten over gjennomsnittlig tiltrekkende og at verdens samlede y-kromosomnøste ligger som en jojo i min klamme hånd. Dette er ikke tilfellet. I så fall ville jeg jo ha vært exkona til opp til flere rike menn. Selv en kattedame trenger penger. Nei, nei. Om du heller vil lese "enslig" der jeg skriver "singel" for å få det til å virke mer stusselig så må du gjerne det. Men vit at jeg koser meg likevel.)

1. Snakk. Hele. Tiden. Med alle. Selv når du synes det begynner å bli litt mye og litt ukomfortabelt. Husk: De er reddere for deg enn du er for dem. Eller, de kommer iallefall til å bli det så snart de begynner å assosiere deg med Snipp og Snapp på speed. Det er bare et spørsmål om tid før de går sin vei.

2. Ikke svar på smser. Det finnes ikke noe mer frustrerende enn folk som alltid glemmer å svare på smser.

Jeg glemmer alltid å svare på smser.

Og å ta telefonen når folk ringer. Og å ringe opp igjen. Og.. ja, ikkesant.

Og man blir jo som kjent ikke stort mer singel enn meg.

3. Ikke fortell folk at de er innmari pene. Selv om du bare mener det godt. De tror du mener at du er klar for å få volvo og golden retriever. Enda det du egentlig mener er .. at de er innmari pene. Utsagn ferdig.

(Dessuten: Selv om de i utgangspunktet synes at du ligner litt på en dinosaur og at du virker litt dust, så er ingen sminke så effektiv som Smiger. Om de tror at du elsker dem så er du plutselig litt okå allikevel.)

Altså: si det inni deg istedenfor. Folk misforstår alltid. Det er som om de gjør det med vilje.

4. Vær klar over at folk misforstår alltid. Og ettersom du, som er jente, skal ønske deg en kjæreste (mvh samfunnet), kommer alle alltid til å misforstå alt det du sier i retning "hun er nok bare litt rusten på flørtefronten." Skulle du komme i skade for å befinne deg på noe som minner om en date (idiot!!), pass på at du ikke sender signaler. Signaler er noe møkk. I en rettsak kunne signaler fått deg dømt. Banna bein. Åja, og forresten, om du har D-dag: si noe superlame, og løp din vei før han rekker å svare. Så er det bare å bedrive litt konsekvent punkt 2 en stund, og så vil han ikke snakke med deg mer. Tadah!

5. Sett ut et rykte om at du muligens ikke er så heterofil som mange andre heterofile er. Selv valgte jeg å benytte første og beste anledning til å lese opp en tekst på åpen scene som de fleste i lokalet visstnok tolket som en "hei, jeg heter Maren og jeg er så feminist at jeg nødvendigvis også er lesbisk og hvis du så mye som sier hei så setter jeg fyr på skjegget ditt med min hemmelige feministninjalighter." Det blir nesten ikke mer effektivt. Her forleden ble jeg stoppet av en jente på Kroa som påpekte at det jammen var tøft at jeg "turte å fremstå som feminist" (ahaha) og at "nå vil jo ingen av guttene i Bø snakke med deg, selvfølgelig, men det er jo en pris du betaler." Okå.

6. Ikke si til folk at den eneste setningen du kan på fransk er "voulez vous coucher avec moi ce soir?", selv om det faktisk er det. Igjen. Folk er idioter og tolker alt. ALT, I tell you. Plutselig har du en lei misforståelse. Eller tre. Rent hypotetisk kan du ha tre misforståelser på den ene setningen der. Hilsen.. en venn av meg. (Jeg hater fransk.)

7. Gjør narr av potensielle parasitter, aller helst på smålig vis. Si gjerne ting som "hva?! Liker du ikke Star Wars?! Og du kaller deg mann?! HA! Er du litt sånn tøysegutt, eller? Hmm? Syng Cher, da! Syng Cher!" Da begynner de nemlig å furte (plag dem gjerne for dét også), og så går de, og med litt flaks forteller de vennene sine at du er gæærn óg. Strike, kaller vi dét. Om du i tillegg kan plage ham for musikksmak e.l så er det også kjempenyttig.

8. Fortell for Guds skyld at du har blogg og twitter! Ingenting er mer skremmende enn tanken på å bli skrevet om på nett. Det skjønner jeg forsåvidt godt. Dessuten er bloggere enten selvopptatte, anorektiske eller nerder (og sånt krever selvsagt altfor mye oppmerksomhet/oppfølging), og twitrere er sånne som ser på Criminal Minds for inspirasjon og som dessuten liker mensen.

9. Om du ser på en romantisk film med noen, sørg for å ødelegge stemningen så godt du bare kan. Le på upassende steder. Klag på at dere ikke ser på Pulp Fiction istedenfor. Påpek at heltinnen ikke velger den heiteste beileren, og at du ikke synes det gir mening. Hvis fyren prøver seg med en "men det er jo fordi den heiteste beileren er usympatisk og skyter folk og dessuten så er det jo ikke ham hun elsker?", så ler du av ham.

10. Ikke flytt til en øde bygd der ingen har noe liv. Der risikerer du å møte noen som er så desperate etter underholdning at de tar til takke med deg selv om du har fulgt resten av listen til punkt og prikke. Hold deg til et sted der ingen har tid til å avslå deg engang. På sånne steder pleier dessuten folk å være pene, og pene folk > randomme folk. Og siden du er random (og med random mener jeg selvfølgelig SUPERKUL, men altså.. ja) - siden du er random: Seier! Mjau. Kattedame reddet av Vakker Bykvinne.

(På dette punktet har jeg riktignok feilet - ikke flytte til øde bygd-punktet, altså; jeg flyttet til Bø - men jeg har veiet opp ved å bli Brillejesus, så jeg slipper unna likevel.Jeg mener, Sykt Random PLUSS Lamatryne? Uslåelig kombo.)

om alle disse punktene failer så kan det bare bety ett av to:

1. Du har fått stockholmssyndromet. Løp din vei. Søk hjelp. Spis sjokolade og håp at han gir slipp så snart du blir feit.

2. Fyren er faktisk genuint genial. Isåfall foreslår jeg at du slutter å lese denne bloggen omgående, da all erfaring tilsier at jeg er Dødens Disippel på dette området og jeg gidder ikke få skylda når dere slår opp og du kan spore årsaken tilbake til et eller annet hodeløst tøv som "Maren sa" et sted mellom kaffekopp nummer seks og sju.

PS2

Sånn ellers så er jeg egentlig sykt awesome, altså. Jeg lover.

Blond, Blakk og Blind.

2011-09-21T03:07:00.002+02:00

Det hele startet med at jeg våknet i forrige uke, etter å slumret meg gjennom mine faste åtte alarmer, stod opp og gikk ut på kjøkkenet. Jeg har kuttet ut den delen med at jeg dusjet og kledde på meg og tryna i vannkokeren Tarjei, fordi det viktigste for historien er følgende: vel ute i studenthjemmets fellesareale, kunne jeg, til min store forferdelse, fastslå at jeg ikke lenger var i stand til å spionere på naboen.

Vanligvis har jeg pleid å se an hvilken nabo som står ved kjøkkenbenken og hvis det er han kjekke så dør jeg litt på innsiden fordi det er morgen og mitt utseende er litt treigt i oppfattelsen og foretrekker som regel å sove et par timer lenger enn meg, og hvis det er Dansken så dør jeg litt da også for vi skjønner jo aldri hva vi sier (men apropos dø så frykter jeg faktisk det verste når det gjelder vår venn fra sør, da jeg verken har sett eller hørt ham på mange dager), og er det han som bor nederst i gangen så .. ja, ikkesant, dere skjønner greia? Jeg sjekker ut hva jeg må hanskes med.

Men denne morgenen så kunne jeg ikke se annet enn at det var en person der.

Der det før hadde pleid å være et ansikt så var det nå bare en sånn flekk som det er på kinoskjermen når du tar av deg 3d-brillene et øyeblikk for å se hvordan filmen ser ut uten.

Og jeg bare

åfanken.

Og så gikk jeg inn igjen og spiste frokost på rommet mitt helt alene med meg selv og Tarjei mens jeg grublet over sannsynligheten for å bli solblind i September-Telemark.

En uke fulgte. Den observante leser har antakeligvis allerede skjønt at The Week In Question var den uka her.

Jeg kan ikke huske å ha klaget så mye og så ofte og så irriterende enspora siden skolevalgdebatten i 2009.

"JEG SER INGENTING, uææ, ser dere hva som står på det skiltet der, det gjør ikke jeg, er det normalt, jeg tror ikke det er normalt, hvor er verden, hvor er dere, hvor er jeg, hvor er Bø, hvor er hvor er hvor er skyggen?" etc.

Og i dag, dere. I dag gikk jeg til øyenlegen.

Og forklarte at med unntak av et par dager i Australia da jeg bare så grå tåkesauer - som følger av en lei uvane jeg har med å se direkte på solen - så har jeg alltid sett perfekt, hele verden har vært et ferdigredigert bilde i photoshop og alle hjerter frydet seg, og plutselig så ramler jeg altså rundt og ser knapt nok mine egne øyenvipper.

Og så stirret jeg inn i x antall maskiner og snakket om blodårer og nerver som det reneste naturfagsgeni og alskens fargede stærer og det var neimen ikke måte på, og da vi var ferdige så lurte damen på hvordan det kunne ha seg at jeg klarte å finne frem til kontoret hennes i det hele tatt, jeg som jo åpenbart trenger en hvit liten stokk og kanskje til og med en hund. Jeg som ikke er utprega begeistra for hunder engang.

Hun rakte meg noen briller og da jeg hadde hatt dem på meg i tyve sekunder så tok hun dem av igjen og da ble jeg faktisk instinktivt aggresiv sånn som barn blir når du tar tilbake mobilen de har stjålet av deg og jeg tenkte med meg selv at "bra, Maren. Du slo ikke den slemme damen som stjal synet ditt. Du har stålkontroll. Nå har du fortjent en øl."

Den slemme damen viste seg forresten å være en temmelig okå dame likevel. Hun sendte med meg linser og lovnad om briller, og enda jeg følte meg full som en alke da jeg forlot legekontoret (første gang med nærsynt-fra-helvete-linser er ingen lek) så var det med et klart og optimistisk syn på fremtiden at jeg sjanglet i retning Høgskolen. Så langt, alt vel.

Jeg tenkte til og med at "dette forklarer jo alle mine underlige valg i mote- såvel som i gutteveien. Jeg har rett og slett ikke sett noe som helst. Skulle du ha sett. Ehehehe."

Historien var i ferd med å få en lykkelig slutt.

Men det finnes naturligvis ingen lykkelig slutt. Det finnes bare slutt.

Da jeg skulle legge meg i kveld begynte jeg å grave etter linser.

Den første kom ut uten noen problemer. Hipp hurra.

Den andre, derimot.

Den andre har gjemt seg langt inne i hjernen og fører nå en aktiv geriljakrig mot hele resten av det lille universet den befinner seg i. Det universet der jeg er gud og konge og angripende styrker og UDI og ungen i fosterstilling på én gang.

Hver eneste gang jeg tar på øyet så blir det rødt og renner som alle kvinnene i de gamle sangene til Ole Paus og svir og brenner og jeg ser egentlig ingen annen utvei enn å grave det ut med skje.

Det hele føles egentlig veldig som starten på Saw 2 med han fyren som må kutte ut en nøkkel fra inni øyet sitt med kniv mens han har på seg en spikermaske som kommer til å knuse ansiktet hans om han ikke får det til.

Jeg har så klaustrofobi at jeg nesten vurderer å vekke naboene og be dem hjelpe meg.

Eventuelt drepe meg, alt etter som.

Her jeg sitter med ett øye med styrke og ett øye uten så er alt litt forvirrende, kjenner jeg.

Twitter sier at jeg burde vente litt med å prøve å fjerne den lille sniken igjen, for ellers så irriterer jeg øyet og enda det godt kan bli aldeles rasende for min del så er det visst ikke til å anbefale.

Det er nesten så jeg tar inn linse nummer én igjen bare for å se jevnt, men da er jeg redd den krabber opp til under øyenbrynet et sted, den også, og at de slår seg sammen og kupper hjernen og i morgen så våkner jeg og blir kontrollert av to paranoide små plastikkskiver som tvinger meg til å drikke linsevann og slutte med mascara.

Hele legebesøket kom dessuten på den nette sum av to husleier, litt mat og en flaske med zalo, så om noen har lyst til å sende meg Løvenes Konge på dvd eller kanskje litt kake eller en liten polstra celle så funker postkassen min (EN.DE.LIG), og adressen er

Maren Kyklop Skolem

HO229

Valengveien 49

3800 Bø i Teletubbyland.

Slutt.

Sometimes I wonder how you stay so sad when you're so beautiful

2011-09-18T04:55:00.005+02:00

Jeg står og kikker ned på stjerner og fly og en måne som går. Tar et skritt, to, snart står jeg med begge føttene i himmelen og kjenner hvordan sølevann trenger seg inn i skoene, de hvite, fine som jeg lovet skoselgerdamen i Sydney at for alltid skulle holdes like tørre som vitsene mine.

Kanskje burde jeg skrive inn, for leserens skyld, hvordan en assosiasjonsrekke fører meg fra stjerner og sko og videre til deg, men det trengs ikke, tror jeg, det er jo ikke som om jeg plutselig kommer på deg og din eksistens; jeg har tenkt på deg i hele kveld.

Har tenkt på den greia du gjør med munnen når du ikke vet hva du skal si, og at du har så lange fingre, og at når du er lei deg så kjenner jeg en sterk, uforklarlig trang til å knuse tallerkener.

Det er visst kaldt, men jeg kjenner det ikke, kjenner ingenting, tenker bare at nå begynner du snart å gå med skjerf igjen, det blir sikkert fint, det var fint i fjor, og året før der igjen, og året før dét.

Tenker at det er som i den sangen; jeg skjønner ikke hvordan du kan være deprimert når du er så innmari pen, at om jeg var pen som deg så skulle jeg klemt hele verden i håndflaten, som en lykkeamulett (eller lykkeomelett, som jeg skrev nå sånn i forbifarten, det er da også et fint bilde, er det ikke?), jeg skulle gitt fanken i verdensrommets eldgamle ildkuler, fly som kanskje eller kanskje ikke skal til Australia, og månen som feiger ut og stikker av,

jeg kunne sett meg selv der nede i sølespeilet og tenkt

greit

så er jeg ikke dyp eller smart eller vittig eller musikalsk

greit

så avbryter jeg folk mens de snakker og vet ikke hvor jeg skal gjøre av hendene mine når jeg blir ukomfortabel og sier "jeg er lesbisk" til gutter som jeg ikke klarer å kommunisere med, enda jeg ikke er det - lesbisk altså -, så babler jeg usammenhengende og er fremdeles litt usikker på hvordan man kildesorterer

og greit

så går jeg min vei midt i diskusjoner, skuler når du røyker hasj eller snuser, ler av deg når du hører på dårlig musikk (var det noen som ropte på en arrogant idiot?), gjør ting jeg angrer på i et halvt år etterpå, liker Ringenes Herre og Star Wars som den eneste i klassen min (jeg har jo ikke lest Kafka), sovner når jeg burde vært våken og skriver når alle andre har lagt seg,

men helvete heller,

jeg kan dø lykkelig!,

danse med meg selv mens alle andre sover,

lukke øynene og smile i mørket,

synge i søvne,

le uten at noen vet hvorfor,

gråte bare fordi noe minner meg om alt,

smile bare fordi alt får meg til å tenke på noe,

klemme enda jeg hater kroppskontakt,

peke på regnbuen i svart/hvitt-filmer

for herregud,

så vakker jeg er.

Skulle jeg tenkt.

Jeg vet ikke hvordan jeg kan trøste deg.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Jeg går opp på tå og ned i en slags halvhjertet plié, fremdeles i vanndammen, uten at jeg kan forklare grunnen, jeg forsøker å formulere en sms, biter meg på innsiden av kinnet, trykker meg tilbake, prøver på nytt, "ikke vær trist, du er jo så pen", sletter den igjen og drar hjem.

En verden av tiltro og oppmuntring

2011-09-07T01:10:00.002+02:00

Noe av det beste med å gå på Forfatterstudiet, er at man kan fortelle folk at man går på.. ja, ikke sant. Forfatterstudiet.

Reaksjonene er mange, og har ofte en viss underholdningsverdi:

- "Serr?"

- "Finnes dét?"

- "Hæ."

- "Mener du Lit.vit?"

- "Er det det man kaller Livets Skole nå for tiden?"

- "Seriøst. DU? Forfatterstudiet? Oi."

- "Pretensiøst nok, da, iallefall.."

- "Men.. studerer du forfattere eller til å bli forfatter..?"

- "Auda."

- "Lærer de dere skattesnylting og å overleve på First Price-nudler og de døde biene i vinduskarmen?"

- "Du skal gå Forfatterstudiet?! Jaså! Er det fritt inntak, der, nå?"

(Den siste der kom forresten fra en av mine tidligere lærere. Og nei, han tullet ikke. Men han hentet seg fint inn igjen, da, ved å forklare at "før pleide det jo å være vanskelig å komme inn", så det går bra. Jeg er sikker på at han egentlig synes jeg er kjempeflink.)

I helgen møtte jeg et par gutter som studerte sånt som man faktisk kan tjene penger på (pysene..!), og det gikk ikke mer enn to dårlige sanger på anlegget før de gikk lei av å diskutere studiestedets datamaskiner og forelesere - begge fra juratiden, om jeg forstod fortellingens mannlige hovedroller rett - og vi gikk over til å snakket om Meg. Et tema som hittil har vist seg å være utømmelig, forresten. Jeg bare sier det. Sånn i tilfelle du noengang finner deg selv i beit for festlige samtaleemner. "Maren - supermiddelet mot pinlige stillheter!"

Eh, ja.

Det er nok fordi jeg er så beskjeden og pen.

Moving on.

"Forfatterstudiet? Da er du sånn som liker forfattere, da, eller?!"

Gutt #1 var gira. Forfattere, du! Det var som at jeg skulle sitte der og deklamere min kjærlighet for krill-svenskene på Karl Johan eller kanskje en spesiell type barkebiller som bare finnes i Amazonas.

"Heh. Vel. Ja. Jo. Jeg antar det."

"Jeg kan forfattere", sa gutt #2, og nevnte i fleng; "Ibsen!"

.. Huhei.

"Jo Nesbø", skjøt gutt #1 hjelpsomt inn, og de nikket og smilte og jeg nikket, jeg også, enda jeg kanskje hadde mer lyst til å riste litt på hodet, "ja", sa jeg, "de er jo forfattere, det stemmer."

Og så diskuterte vi Ibsen en stund, før det kom frem at de verkene som gutt #2 i hele sitt toogtyveårige liv hadde forbundet med Ibsen, nok noe oftere blir assosiert med Knut Hamsun - ettersom det jo faktisk var han som skrev dem.

"Men Ibsen skrev mye annet, da", sa jeg, og tenkte med meg selv at dét var en setning jeg ikke hadde trodd jeg skulle bruke i trøstende toneleie med det første. "Bare ikke akkurat Markens Grøde og Sult."

"Mh", sa han. "Så da er det Hamsun som er kjedelig, da? Ikke Ibsen?"

Gutt #1 drakk mer øl og jeg holdt kjeft for en gangs skyld.

Jeg skulle akkurat til å si noe lurt om været da gutt # 1 på ny åpnet munnen:

"det er jo genialt, da, å gå Forfatterstudiet. Du kjenner liksom alle framtidens store forfattere allerede. Så trenger du faktisk aldri å lese en eneste bok igjen. Du kan jo bare ringe vennene dine fra studietida og spørre om hva de har drevet med på jobben i det siste. Få sammendraget."

Gutt #2 så på ham som om han nettopp hadde vist seg å være Gud eller Elvis eller hvem nå enn sånne smarte datagutter idoliserer for tiden.

Jeg lo og sa at det jo var en nyttig tanke men at det ikke nødvendigvis var akkurat derfor jeg går her, sånn i utgangspunktet.

"Åja. Nei. Du liker kanskje å lese bøker, du."

("Du liker kanskje å stikke deg selv i øret med en skrutrekker." Jeg sverger; annen ordlyd, samme mening.)

"Kanskje det."

"Dessuten", sa gutt #1, "så kan du samle masse informasjon om dem og selge til Se & Hør!"

"De betaler sikkert bedre enn bokbransjen uansett", sa gutt#2.

Gutt #1 sa at det var flott for da slapp jeg jo plutselig å skrive egne bøker for å klare meg økonomisk, jeg kunne bare lene meg tilbake og slumre på mine glansede sladreblader, og jeg vurderte å si at jeg ikke visste hvor mye jeg føler at det handler om å "slippe", sånn egentlig, men bet det i meg, og da vi senere på kvelden forlovet oss så handlet det nok mest om at han visstnok kommer fra en familie med stor tilgang på gratis flybilletter, og ikke så mye om at han hadde reddet meg fra den grusomme skjebnen det utvilsomt er å måtte skrive hele livet.

Neste episode

2011-08-27T02:55:00.004+02:00

Jeg blogger live fra Robinsonøya.

Eller fra Bø i Telemark, da, men det går mye ut på ett.

Begge er rike på vakker natur og fulle av gærninger hvis motivasjon for oppholdet utover det å "være her helt til siste slutt!" er heller uviss for de aller fleste (gærningene selv inkludert), begge er kontrollert av et håpløst hormonvrak av en værgud (sikkert samme dama der som her), og, viktigst av alt: begge er påfallende øde til å være så nær sivilisasjonen. I Robinsontilfellet så tror jeg kanskje de betaler folk for å evakuere, litt som i Battle Royale, kanskje, men det tør jeg ikke banne på; det er bare det at det virker så usannsynlig at en liten sydhavsøy skal stå tom sånn helt uten videre. Her, derimot, trenger de ikke betale noen for å reise, virker det som; de bare stenger Sommarland (/badeland) i midten av august og så drar alle helt av seg selv. (For ja, dere: Sommarland i Bø er faktisk stengt. Helt til neste sommer. Noen ganger så skjønner jeg simpelthen ikke hvorfor jeg gidder å stå opp om morgenen.)

Hvor var jeg?

Åjo. I Bø. Skråstek på tema Øde. (Legg merke til hvordan de to ordene ser til forveksling veldig like ut. Det er en grunn til dét. Melk/mjølk, liksom. Går mye ut på det samme.)

Jeg har vært uten internett helt siden jeg flyttet hit.

Når folk har snakket om de nyeste genistrekene til Siv Jensen så har jeg ikke hatt filla peiling på hva disse har gått ut på. Jeg har ikke radio og jeg tar meg ikke råd til aviser.

Jeg har rett og slett ikke hatt noen som helst anelse om hva som har foregått der ute i verden - ikke så rent ulikt den isolerte tilværelsen som føres på tidligere nevnte realityøy, bare for å trekke litt i den såkalte røde tråden.

Så. Hva er nytt? Har vi oppnådd verdensfred siden sist? Har kollektivprisene gått ned? Er Oslo blitt tatt over av romvesener ennå?

(Isåfall, kjære nye landsmenn: velkommen skal dere være! Multikultur lenge leve og så videre! Men. Ikke kom til Bø. Herifra kan dere garantert ikke Phone Home. Det lyner og tordner i eninga og i slikt vær anbefales det som kjent at telefonene skrus av, og Skype funker ikke for da må man jo ha internett og det tar eviglang tid.)

Det hører med til historien om Øde-Bø at da jeg omsider fikk internett i går så hadde jeg akkurat gått til innkjøp av ti konvolutter og ti Norges-frimerker for å kunne nå folk på gamlemåten (kostet meg cirka 130 kroner, eller, i mer praktisk valuta: tre øl på Kroa), men hybelnøklene passer visst ikke til postkassen min, så ingen kan svare meg. Eller altså, de kan jo, men det er ikke noe vits i, det blir bare til at jeg vinker sørgmodig til den forstoppede lille boksen når jeg går til og fra skolen.

Det er åpenbart ikke meningen at jeg skal ha noen kontakt med omverdenen.

Kanskje om jeg skriver flaskepost. Vi har jo en elv.

Og jeg mener å huske at de gjorde det på Robinson en gang.

Eller kanskje det var på Lost.

Nåja, så var det dette med melk og samme sak igjen.

Akkurat som på Robinson har vi innsett at dager uten tv-serier er vanskelige å bli kvitt, så vi fyller dem som best vi kan med nye, absurde hobbyer (Yours Truly har begynt å gå i svømmehallen, og i morgen skal jeg etter all sannsynlighet på White Party. Herre gi meg styrke.)

Vi spiser mindre enn vi pleier, og ingen ser seg lenger tjent med å være kresne (i går spiste jeg mais på pizzaen, bare fordi den var gratis. MAIS. Herregud. Hva blir det neste, at jeg går ut og fanger mine egne kokosnøtter?), vi gjør oppgaver som kan virke enkle for folk som sitter i sofaen og ser alt fra utsiden, men som i virkeligheten er temmelig utfordrende.

Av og til trekker jeg meg tilbake til mitt lille værelse og tenker og skriver oppgaver, leser og hører på lyden av toget som kjører forbi på utsiden (og på musikken til nabojenta: hun hører på noe hiphopgreier og jeg høyner med to trykk på volumknappen, hun sier Yo motherfucker fuckyou motherfucker, jeg sier Fast du har en kjol som sitter snett, och läser dikter på fel sätt, så kan jag lova allt är annorlunda i ett annat land. Repeat, repeat, repeat! Høyere, høyere, høyere! Vi lader kanonene med nye høytalere, mer bass, mer fuck, særere indiepop! KRIG I OPPGANGEN!)

Ser på de tingene jeg valgte å ta med meg fra Bærum, "hva ville du hatt med deg til en øde øy, Maren?", vel, svaret er visst et par bøker, en vannkoker, hundre smykker og tilsvarende antall sko - og ingen sokker. INGEN SOKKER. (Kjære Tv3. Send sokker. Takk.)

Klassen min er lag Nord og resten av Høgskolen er lag Sør. Eller omvendt. Det spiller forsåvidt ingen rolle, poenget mitt er at det er litt oss mot røkla, jeg vet ikke hvordan det ble sånn, kanskje henger det sammen med at vi vorser for å dra hjem og sove. Neida. Yoda.

Men klassen min er faktisk best, da.

Om det er ett lag det er greit å tråkke oppi og sammen med dag ut og dag inn, hver eneste episode, så må det jo være den gjengen der.

Folk er utrolig dyktige og inspirerende og jeg er livredd for at de skal stemme meg av øya. Du er det svakeste ledd, adBø.

Og læreren min slår Christer Falch så ettertrykkelig ned i støvlene som leder at det bare er lumpent å sammenligne.

Jeg kommer til å lære så ufattelig mye.

Gi meg et år og jeg tar over verden.

Eller Bø, iallefall. Boblen. Sydhavsøyen i Telemark.

Jeg vil være her. Selv om sushi bare er mulig å oppdrive på fredager og selv om jeg kommer til å måtte bruke siste rest av matbudsjettet på nye klær om jeg ikke lærer meg å vaske de jeg allerede har snart og selv om jeg har prestasjonsangst og selv om jeg egentlig ikke er spesielt fan av reality, verken som tv-konsept eller som den norske oversettelsen av ordet, virkelighet, jeg foretrekker virkelighetsflukt - er vel derfor jeg skriver - jeg vil at alt skal fortsette å være på liksom eller i det minste med ungdommens trygge, ironiske distanse, jeg vil ikke bli voksen, jeg vil ikke være i den verdenen der, sammen med tannpasta og semesteravgifter og søknadsfrister, vil ikke være der hvor jeg er gammel nok til å kjøpe vodka (barnslig ansvarsfraskrivelse på flaske) enda jeg ikke er moden nok til å huske å sette på klokkealarm om morgenen.

Men likevel.

Likevel.

Jeg vil være her, "helt til siste slutt!".

Aldri så godt at det ikke er galt for noe

2011-08-14T15:25:00.005+02:00

Sengen min, vinduet, døren jeg aldri klarer å åpne fordi nøkkelen er borte, vi har tre pianoer og ingen av dem er stemt, nipsgjenstandene jeg ikke vet hvorfor jeg eier, drikkeludospillet jeg fikk av noen gutter på ungdomsskolen og som har stått klemt inn mellom veggen og en kommode siden dengang.

De stygge markisene, "Bor du fremdeles hjemme, Maren?!", to postkasser, elgemøkk i hagen, nå klipper naboene gresset igjen, så høyt, så høyt, så høyt, jeg gjemmer ansiktet i puten og hører den fjerne lyden av kirkeklokker.

Å gå i undertøyet gjennom stuen og komme på litt for sent at vi har verdens største vinduer,

gi et lite vink til naboen, liksom,

hvordan kunne jeg huske det, jeg har jo bare bodd her siden barneskolen.

Ikke gå forbi den gule bommen, folk blir voldtatt der, jeg vet om en som ble knivstukket, hørte du om hun som ble truet med pistol på vei til butikken, ikke gå dit, men det lukter jo alltid så godt, jeg vil bare gå og ringe på alle dørene og spørre om mat, her hos meg spiser vi tomatsuppe og fiskegrateng og der spiser de sånt som jeg ikke kan uttale, det er ikke uten grunn at hele området kalles Lille-Asia.

På denne siden av bommen skjer det ingenting, vi kjeder oss så mye at vi tror vi skal dø, men vi dør ikke, vi bare stivner, vi blir som alle andre, rette, stive, glatte dukker som snakker om været og sier at vi "har forståelse for", enda sannheten er at vi ikke skjønner noe som helst.

Vi går til Bærums Verk og spiser pannekaker, nei, jeg har ikke råd, det går bra, vi kan bare gå, vi trenger ikke spise, kom, så går vi, vi går ned til Skui og videre, det store huset der pleide å være et barnehjem, visste du det? Jeg har hørt at det spøker der. Kom, så går vi litt fortere. Nå begynner det å regne, sier du, faen heller. Jeg sier at det er fint for jeg liker regnet og du mumler noe om å like å være forkjølet med et spørsmålstegn bak.

Rykkinnbussen går for tidlig fra rykkinnsenteret og for sent fra Oslo, sånn er det alltid, som om den helst vil være her så lite som mulig, det er greit, vi forstår den, vi prøver jo å komme oss vekk, vi også.

Menneskene her var først ute med rosa bånd og først ute med onepiece, på skolen min begynte to jenter å gråte da en fyr fra Paradise Hotel kom på besøk under russefeiringen, og apropos gråting så har jeg grått over hele kommunen, strie strømmer, i rennesteinen ligger det snus og yoghurtpapir og salte ønsker om å komme seg så langt vekk som overhodet mulig.

Husker du den kvelden da vi kranglet på Sandvika Stasjon?

Den dagen vi prøvde å finne fram på Stabekk, og jeg sa at for min skyld kunne vi bare droppe hele greia, og du ble så lei deg, og jeg måtte si unnskyld etterpå?

Den natten da vi ikke kunne komme oss hjem fra Lommedalen og det var blitt så usannsynlig kaldt og du sa "NÅ RINGER JEG PAPPA" og kusinen din, hun som ikke kommer herifra, lo og sa "Bærum" med klaprende tenner.

Folk jeg gjemmer meg for på matbutikken, han gutten som ikke vinker lenger, de jentene jeg pleide å kjenne, noen ganger så hilser jeg på foreldrene deres men ikke på dem, jeg vet ikke hvordan det ble sånn eller når, men foreldrene har jo ikke forandret seg, kanskje er det derfor, foreldre er liksom konstante, det er bare vi som forandrer oss.

Minner fra Snarøya fortoner seg mer som drømmer, de glir inn i hverandre og jeg overrasker meg selv ved å komme på lukter jeg trodde jeg hadde glemt.

Gudene vet hvor mange timer jeg har ventet på t-banen på Jar.

Hvor mange ting jeg har glemt igjen på bussen fra Bekkestua.

Epler jeg har plukket med meg og kastet igjen etter én bit, overkjørte kattepuser jeg har gått forbi, folk som spiller trekkspill på sandviksbroen, "se, det der er sandvikselven, familien min setter ut et juletre i den når det er desember, Bærum Sportsdykkerklubb er jammen best", snarveier jeg har tatt og som har vist seg å være omveier, nedoverbakker jeg har tryna i på sykkel.

Meldinger jeg ikke burde ha sendt.

De ligger på en mobil på et nattbord på Høvik. På Lysaker. På Torshov og på Sogn.

Det står et bord midt på golvet, midt på bordet en revolver.

"Jeg så du var venn med henne på facebook. Hva er greia. Hun er jo pest og kolera combined."

Sengen min.

"Det er fest i Asker, skal du være med?"

Sengen min, sengen min.

"Husker du Celine fra ungdomsskolen? Jeg så henne i går, og.."

Sengen min, sengen min, mammas armer som er så korte at hun ser litt ut som en dinosaur, sengen min..

"Åja, så du er Maren! Jaa, jeg vet jo hvem du er. Vi kjenner jo Andreas, begge to. Og Ida. Og Morten, Maria, Nora, Peter, Ingunn, Joachim..."

Pappa som ikke har barbert seg, muren som står ikke så langt fra huset, noen har tagget på den, "Jesus" står det, det gjør seg godt som veibeskrivelse, "når du finner Jesus så er du på riktig vei", liksom.

Å spise bringebær alene og å gå i dyrebutikken og bare stå der en stund fordi man er trist.

Å se Ringenes Herre hele natten og sove hele dagen og det gjør ingenting, i morgen er en ny dag, bruk den istedenfor, se, her får du en til og en til og en til, sånn har det vært hele livet.

"Se, Maren, her satt vi og blåste såpebobler den gangen, husker du det?"

Husker jeg det?

Jeg har blåst såpebobler over hele Bærum.

Hade da, sengen min.

Nå drar jeg snart.

Nå drar jeg snart.

Ein, Schwein, Drei, Vier!

2011-08-13T17:25:00.001+02:00

Min venninne Pink Floyd og jeg har tilbragt litt kvalitetstid i verdens hipstersentrum. Nei, jeg mener ikke Øyafestivalen. Jeg mener Berlin. Natürlich.

Jeg har aldri før hatt så lyst til å skrike "jeg elsker dere, alle sammen!" til alle menneskene i en hel by (og leilighetene deres. Og butikkene deres. Og kattene i vinduskarmene. Og kaffeprisene deres. Og.. Ikkesant, alt), men nå var det vanskelig å holde seg. I en butikk som het Kauf Dich Glücklich (noe vi begge gjorde, forresten), solgte de verdens fineste klær, en liten drøss kaleidoskoper og sære solbriller og små plastikkdinosaurer, vafler med iskrem, milkshake og kaffe. Den lå i samme gate som den butikken som solgte t-skjorter med budskap av typen "Destroy your fancy career" og "were you drunk when..?", og jeg tenkte at "Berlin og jeg, altså. Vi burde jammen bli bedre kjent."

Tilfeldighetene skulle ha det til at vi ble boende ved Osloerstraße, med norske flagg på togstasjonen sin og det hele, og det tenkte vi jo at var litt gøy og en anelse pinlig. Men ellers var vi særs internasjonale verdensborgere, altså, og så ikke engang en eneste nordmann på hele turen.

Vi møtte riktignok et par dansker, men de snakket engelsk - bortsett fra han ene, da, som på lavmælt, semi-forståelig dansk presenterte et forslag om noen heller tvilsomme aktiviteter i hans "store soverom, like ved Alexanderplatz", og jeg bare, "Kamelåså?!?", men han tok den ikke, så vi sendte dem hjem igjen.

Danskene hadde drasset på en overberuset, fremmed skotte ("he's just like a little dog, really, and it's like, mom, can we keep him?!"). Skotten, som ikke kunne si s, forresten (den ene skotten i verden som ikke snakker pent! Hva er oddsen?!), innså imidlertid at det var mye morsommere å stalke Pink Floyd enn det var å stalke danskene. Så han fulgte etter oss ut i ingenmannsland midt på natten. Venninnen og jeg har det nemlig med å ta riktig buss men i feil retning, og ikke oppdage at det er dét vi har gjort før vi er ved endestasjonen. Om det ikke var for at jeg var så irritert på vår idiotiske evne til aldri å lære av egne feil så ville jeg antakeligvis ha ledd brokk på meg. Jeg mener. Hallo. Snakker om å følge etter feil folk. Det tok oss typ en time å komme oss inn igjen til sentrum.

Skotten snakket mye om hvor godt han likte vikinger, bortsett fra kanskje den delen med plyndring/voldtekt/krig/bybranner osv, men det med de fine båtene, det syntes han var kjempestas.

Vi nikket høflig og satte ham fra oss i en taxi.

Pink Floyd og jeg slentret målløst omkring i fem dager og gikk aldri lei.

Jeg har kommet frem til at jeg er nødt til å bo i Kreuzberg en dag. Bygningene er så fine med grafittien sin og blomstene og verandaene og alle de rare tingene folk har i vinduene. Og de herlige menneskene som sitter og snakker tysk og drikker øl på fortauskaféer i absurd kule klær. Butikkene selger Star Wars-smykker (jeg er blakk) og spiller bra musikk.

Alle er så avslappet og koselige, bokhandlene og platesjappene er så rare og søte og hele atmosfæren er så positiv at jeg ble gående og glise som en gærning hele uken.

Noenganger snek vi oss inn på privat eiendom bare fordi det var så fint der, men det var aldri noen som ble sinte på oss, og når vi så litt for lenge på et gammelt menneske fordi vi lurte på hva han eller hun hadde tenkt under krigen, så smilte det vennlig og vi smilte tilbake.

Av og til kjørte en politibil forbi, og da sang min venninne og jeg "Die Polizei" og alt var superhyggelig.

Bare én gang møtte vi noen som ikke var så hyggelige; en guttegjeng som på død og liv skulle holde meg fast og spørre om jeg ville være med på gambling.

"Gambling, ja?! JA!??!"

Og jeg bare.

Herregud. Hvor spillegal går det an å bli. Kjøp et liv.

Så jeg sa at jeg helst ikke ville, for jeg hadde jo gamblingproblemer da jeg var liten (det er faktisk helt sant - det er derfor jeg adri vedder eller spiller om noe annet enn ære og berømmelse), men de tok liksom ikke nein, danke for et svar, de bare insisterte, "GAMBLING, JETZT! JA, JA!", og så måtte Pink Floyd trekke meg unna.

Og forklare meg at de egentlig sa "gangbang".

Og at det er på tide at jeg gjør noe med hørselen min.

Vi fant et tre med bøker i og spiste frokost i tre timer, vi gikk forbi huset til Brecht og tok bilder av spurver med engangskamera.

På en bar møtte vi en liten, svart hund som het Ninja, og dessuten et superhett par fra Frankrike. (Pink Floyd og jeg kan jo ikke være i Berlin uten å møte franskmenn.)

Jenta var modell og gutten var musiker, og historien om hvordan de møttes var så fin at jeg sikkert kommer til å blogge den i eget innlegg. De var veldig hyggelige, og vi bare, "hurra, nye venner!", og da de sa at vi kunne bli med og vente i leiligheten deres til det sluttet å regne og banen begynte å gå igjen så tenkte vi "ja, hvorfor ikke?"

- Til en annen gang: fordi de kler av seg alle klærne idet dere kommer inn i leiligheten, og det viser seg at de tror at de har sjekket dere opp og alt blir litt awkward.

Derfor ikke.

Franskmenn, ass.

Dagen etter så vi ut som at vi hadde prøvd å gjøre oss så stygge som mulig med vilje, men Tyskland var hyggelig mot oss allikevel, og da jeg sovnet på flyet på vei hjemover så hørte jeg stemmen til den lille gutten som satt bak meg på veien til:

"Kan jeg tysk, pappa? Pappa, hør da! Er det sånn her? Er det det?

EIN SCHWEIN DREI VIER!"

Nå må jeg gå og barbere leggene mine for sistgang jeg prøvde så funket det ikke, for jeg var så i ørska at jeg tok med meg tannbørsten min inn i dusjen istedenfor barberhøvelen. Berlin er best, men det ble ikke så mye søvn at det gjør noe.

Og alle var enige om at det var en fin tur.

Good Old Fashioned Lover Boy

2011-08-08T04:02:00.002+02:00

"Unnskyld meg."

"Ja?"

Han var ganske høy, ganske full, og, etter bekledningen å dømme, sikkert ganske kald.

"Vil du ha middag?"

Jeg kniste.

"Nå? Klokken er.. mhhhh.. fem over to?"

"Ja?"

Jeg la mobilen min tilbake i kjolelommen, og la til et nøkternt "om natten", for å fjerne enhver tvil.

"Men jeg er jo sulten nå", sa han.

Jeg trakk på det. "Det er jo forsåvidt jeg også", kom jeg frem til. "Og her kjeder jeg meg uansett. Musikken der inne er så dårlig, vennene mine forsvant i en endeløs rekke av jenkadansere, og her ute så regner det."

"Regner det?" spurte han.

Jeg kastet et raskt blikk på den hvite t-skjorten som hadde klistret seg til overkroppen hans.

And there's a 30% chance that it's already raining..

"Neida", sa jeg.

"Bra", sa han. "Det er jo juli."

"Ja.. Det er jo det."

Han nikket ettertenksomt.

"Skal vi gå da, eller?"

"Og spise middag?" sa jeg.

"Ja? Vi kan kalle det en date, om du vil, eller så kan det bare være middag."

"Å, du er bare for snill."

"Hæ?"

"Nei, ingenting.."

Jeg tror kanskje at vi trakk på skuldrene samtidig, før jeg fisket opp telefonen igjen. "Skal bare si ifra", mumlet jeg, og nikket mot sms-en jeg var iferd med å skrive.

"At du blir med meg?"

"Jepp. Jeg er verdens beste venninne."

"Hva skriver du da?"

"At jeg ikke ligger død eller voldtatt i en busk, tenker jeg. Jeg prøver å sette et godt eksempel skjønner du for de gir aldri beskjed før de stikker av og jeg blir alltid dødsbekymret og.. - "

"- Skriv at vi går og bader!"

Jeg la en beskyttende hånd over skjermen - en gest jeg kunne ha spart meg, skulle det vise seg, da telefonen kastet inn håndkleet allerede dagen etter, helt uavhengig av været - og stirret på ham.

"Bade?! Jeg trodde vi skulle spise!"

"Ja? Men vi må jo bade først, da."

"Hahahah. Tuller du?"

Han hevet et øyenbryn, kjempet en håpløs kamp mot promillen om å presse blikket ut av kryss, før han kapitulerte og lot det synke tilbake til bakkenivå.

"Vel.. Altså.." mumlet han. "Ingen middag uten bading."

Jeg vet av erfaring at noen familier praktiserer denne regelen om sommeren, og jeg tenkte at om han faktisk hadde fått den så ettertrykkelig innprenta at han selv i denne tilstanden ville være i stand til å huske den, og, ikke minst, insistere på å følge den, så var det faktisk mulig at jeg hadde funnet Drømmemannen. Det er tross alt ingenting her i verden som er bedre enn noen som er villige til å bade like ofte/lenge som meg. Også i regnet, da!

"Okå", sa jeg, "hvis du finner et sted vi kan bade og et sted vi kan komme oss opp av vannet fra så er jeg med."

"Vi hopper fra brua!!" sa han.

"Hæ." sa jeg.

"KOM DA, så hopper vi fra brua!"

Med en voldsom entusiasme grep han meg om armen og trakk meg av gårde.

"Ventventvent!" ropte jeg, "har det rabla for deg, vi kan da ikke hoppe fra broen!"

"Klart vi kan, det er jo vann under!"

Jeg trakk ham tilbake igjen, og ble stående stiv som en pinne på stedet hvil.

"Hør her.. " - her prøvde jeg å huske om han hadde introdusert seg, men landet på at svaret var negativt - ".. randomguy. Jeg vil ikke hoppe fra en bro."

Han så umåtelig skuffet ut.

"Men.." sa han. "Du sa jo at du ville?"

"Jeg sa at jeg ville bade!"

"Ja, nemlig!"

"Ikke at jeg ville hoppe fra broen!"

"Potet/potet!"

"Nei, det er ikke det samme. I det ene tilfellet så elsker du livet for du skal bade og i det andre tilfellet så hater du livet for .. du skal jo ta det. Livet.

Av deg, altså."

Han ristet på hodet.

"Man elsker jo livet om man hopper fra brua også. Man skal jo bade!"

"'Gå og hiv deg selv fra en bro' en ikke akkurat noe du sier til noen du vil at skal ha det bra og som du vil fortsette å ha kontakt med!"

"Er det vel!"

"Det begynner å demre for meg hvorfor du ikke har noen å spise middag med.." sa jeg.

"Takk det samme," glefset han, "du gir jo ingen mening!"

Jeg sukket dypt og slang armene ut til hver sin side.

"Man hopper ikke fra broer!"

"Gjør man vel! Man må bare bestemme seg på forhånd for om man hopper fordi man skal svømme eller fordi man er lei av verden!"

Vi ble stående og stirre på hverandre et øyeblikk. Jeg var så frustrert at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

"Så du mener..", sa jeg, "at tyngekraften forskjellbehandler deg utifra intensjonen din?"

"Hæ." sa han. "Snakk norsk a."

Argh!

"Tyngdekraften. Den bare, 'å, han her tryner rett ned fra en freakings bro og fallet er egentlig klønete/høyt nok til at Joachim burde dø'-"

"- heter ikke Joachim -"

"- 'men Joachim vil ikke dø, han, så da bare gjør vi vannoverflaten litt mykere eller slenger inn litt ekstra luftmotstand han kan sveve på eller bare ser en annen vei mens han faller også kan han falle akkurat sånn som det passer ham' -"

"- nå er du faktisk bare teit -"

" - 'og okå, når andre folk hopper fra broer så har de som regel skrevet selvmordsbrev og sånt, men ikke denne karen, så da får det vel være greit, da! Hva skal det være i dag, Sir - fritt fall, stup, svev.. eller kanskje vi kan friste med en liten flytur? Alt du må gjøre er å velge.' Sånn, liksom?"

Han la armene i kors og så så furt ut at jeg nesten måtte le.

"Den brua er ikke så høy, altså", sa han.

"Nei", sa jeg, "så det er veldig mulig at du ikke dør. Men da brekker du kanskje noe. Eller skader deg på annet vis. Eller så får du kanskje bare veldig vondt fordi du treffer feil også drukner du i det mørke vannet."

"Ikke vær så kjip, da. Det blir sikkert gøy, og hvis ikke så slipper du å sove i telt i natt. For å si det sånn. Haha."

"Man hopper ikke fra broer! Litt som at man ikke hopper i fossen. Ta det fra en som har gjort det: det er ikke noe gøy. Smerte er faktisk skikkelig dust."

Han så ikke overbevist ut.

"Du er sikkert en sånn en som ikke vil spise sopp du ikke kjenner til også, du", sa han, med en hånlig, anklagende tone, som om han nettopp hadde tatt meg i å være redd for å drikke vann fra springen eller tilsvarende.

"Man skal faktisk være litt forsiktig med sopp også..", mumlet jeg. "Man vet aldri hva som kan være veldig giftig."

"Isåfall vet jeg ikke helt om du vil ha middag av meg likevel", sa han.

Og så lo jeg så høyt at selv dørvakten måtte smile.

"Sikker på at du ikke skal være med å hoppe fra brua?" sa samtalepartneren, tydelig oppmuntret av stemningsskiftet.

"Ja", sa jeg. "Helt sikker."

"Eller spise sopp fra bak teltet mitt?"

"Helst ikke."

"Siste sjanse, altså."

"Jatakk men neitakk."

"Alt er godt så lenge det er godt nok stekt?"

"Tviler ikke."

"Men likevel?"

"Likevel."

"Ok. Hade, da."

"Hade, ja. Ha en fortsatt fin festival."

"Denne daten gikk ikke så veldig bra, egentlig."

"Tja. Den kunne gått verre. Vi kunne for eksempel ha hoppet fra en bro."

Litt tegneblogg: NO-more-RLY

2011-07-31T15:45:00.001+02:00

Noen av dere husker kanskje at jeg gjorde et tappert forsøk på tegneblogging i mars? Vel, nå er jeg altså igang igjen.

Anledningen er at jeg sluttet i jobben min i går.

Ja, jeg vet, det er helt absurd og utrolig vemodig.

Da en venninne av meg sa opp jobben sin for en stund siden, tøyset jeg mye med det faktum at hun nå var arbeidsløs. Jeg har nemlig, så lenge jeg kan huske, tenkt at det er et av de snodigste ordene i verden. Når noen sier "arbeidsløs", så hører jeg det som "lett på tråden i arbeidssammenheng". Det er litt som når folk sier at de bare røyker når de er på fest, at de er "festrøykere": de røyker ikke faktisk selve festen, enda ordet godt kan hive tankene dine inn i de baner. Å være festrøyker er å være en som røyker.. på fest.

Å være arbeidsløs er altså å være profesjonell tøs. Eller Pretty Woman, om du vil.

Men noe sier meg at fremtiden kommer til å fortone seg litt mindre som et Julia Roberts-eventyr og litt mer som et eneste, uendelig spammaraton på twitter.

Problemet er jo at jeg egentlig ikke ville slutte. Om jeg ikke skulle flytte om to uker så ville jeg naturligvis ikke sagt opp. Jobben min er var jo bedre enn alle andre sin. Jeg elsker kollegaene mine og alle bøkene og tekokeren og de søte kundene og de store vinduene og hver gang vi får pakkepapir i nye farger.

Så for å gjøre avskjeden litt enklere for meg selv så tegnet jeg et par av de tingene jeg ikke kommer til å savne.

Hold dere fast, her er de altså, og som alltid minner jeg om at om man skulle finne på å trykke på bildene så blir de kjempepraktisk størrelse. (Ber forresten om forståelse for at ikke alle er av superkvalitet; de ble tegnet klokken fire natt til lørdag.

Ja, jeg var supervåken & -oppvakt på min siste arbeidsdag. Hurra for meg.)

Jeg kommer ikke til å savne sinte kunder som ikke vet hva de snakker om.

JEG HAR IKKE ORD.

.. Da jeg til omsider ga opp forsøket på å forklare ham at pocketboken ikke kommer ut samtidig som hardcoverversjonen og at han følgelig ikke kunne ha sett den hos noen andre, klistret jeg på meg et høflig smil og sa at "nå ligger jo heldigvis ikke Ark så veldig langt unna, da, så om du mener at de har den der så kan jeg jo gjerne forklare deg veien dit..?" - og aldri har jeg vel vært reddere for å få bank i hele mitt liv. For det var jammen superfrekt sagt. Det var faktisk forkastelig. Og dessuten himla dårlig service. Aiaiaiai.

Jeg kommer ikke til å savne den perioden da det var så varmt at jeg trodde jeg skulle stryke med.

På et tidspunkt knelte airconditionsystemet vårt, og det var ingenting jeg heller ville enn å la mitt brennhete legeme synke ned i et bunnløst hav av isbiter og vinterkvelder. Og når jeg sier brennheit så mener jeg i den svette, usjarmerende, kvelende betydningen og ikke den tiltrekkende.

Jeg tenkte en stund at kanskje Norli kunne innføre en ny, spesielt tilpasset arbeidsuniform og at det kanskje til og med ville hjelpe på mersalget. Om ikke i mitt tilfelle (jeg var jo, som dere kanskje husker, svett&usjarmerende), så iallefall i visse andres. Vi har en pen stab.

Men da de fleste viste seg å være negative til badetøyidéen, henfalt jeg til mørkere fantasier. Jeg grublet og funderte og planla og håpet. Blyant i pusterøret, plastikkpose over hodet, papercut på steder som ikke burde få papercut..

.. Men så ble lufteanlegget fikset, da, og selvmordsplanene forsvant med ett som kunder for lyrikkhylla.

Jeg kommer ikke til å savne å tabbe meg ut foran kunder.

Norlien min ligger rett ved siden av et stort hotell. Man skulle kanskje tro at jeg burde kunne være obs på at det kan tenkes at kunden med det flakkende blikket er turist og ikke skjønner norsk. Det ville slett ikke være urimelig å anta at jeg kunne klare å plukke opp hintene.

Men det ville likefullt være riv, rav, ruskende galt.

Jeg er aldri obs på noe som helst.

Jeg tror bare at alle er sjenerte, jeg.

Det er ingenting jeg hater så mye som når en kunde spør om hjelp og jeg bare "jajøss, kom, så blir jeg med deg og hjelper til med å finne!", og så blir det til at jeg bare svever rundt rett bak dem mens de leter i hyllen, og av og til så sier jeg litt teite ting bare fordi jeg ikke tåler stillheten og dessuten vil minne om at jeg fremdeles er der og ikke har gitt opp, og så ender det med at kunden finner det vi leter etter og jeg bare "ehm. Ja! Heia.. deg."

Og føler meg komplett ubrukelig.

Jeg kommer ikke til å savne kunder som kommer fra ingensteder.

Virkelig, noenganger så har jeg dem mistenkt for å ligge bak hyllene og vente på at jeg skal gli inn i "ingen-kunder-på-en-time-koma", bare så de ALLE SAMMEN kan hoppe inn foran disken min SAMTIDIG og gi meg panikk, hjertestans og magesår.

Dette er likevel ikke like forstyrrende som når det plutselig, ut av ingenting, spretter opp en kunde - som skutt rett opp fra gulvet! - som en forbanna marekatt, og istedenfor å si hei, så sier de et eller annet totalt absurd. Som om de har en svært underlig form for tourettes.

Generelt kan jeg styre min begeistring for folk som ikke sier hei, faktisk. Og det er sjokkerende mange av dem. Her aner jeg et forbedringspotensiale, Norge, jeg bare nevner det.

Resten har jeg ingen illustrasjoner av, men burde nevnes allikevel. Jeg kommer ikke til å savne følgende:

- Kunder som mumler tittel og forfatter, men skriker alt annet.

"JEG SKAL HA hviskehviskehviske AV hviskehviskehviske, OG DEN MÅ PAKKES INN FOR DET ER EN KONFIRMASJONSGAVE!"

"Unnskyld, jeg klarte ikke helt å fange tittelen inni der..?"

"JEG SA JO hviskehviskehviske!"

"Ja. Det sa du, ja.."

- Datasystemet som dør når det blir stresset.

- Når vi ikke har en bok og kunden ser så skuffet ut at jeg føler det litt som at jeg har skutt kaninen hans.

Bortsett fra dette så kommer jeg altså til å savne jobben min. Masse.

Nå er jeg nødt til å legge meg for jeg fikk ikke sovet noe i natt og nå er det ikke så lenge til jeg skal ha middagsgjester. Galskap.

Beklager eventuelle halvferdige setninger og støtende bruk av tegnsetning, dårlige scanninger (scanneren hater meg) og andre ting dere måtte mislike og som jeg herverd velger å fraskrive meg ethvert ansvar for. Det var garantert sabotasje fra Tanum.

Adieu for nå, kjære Norli!

Det lille landet med det store hjertet

2011-07-24T22:07:00.001+02:00

Det er den samme kvalmen som har vært der siden fredag ettermiddag, jeg ser den i alle rundt meg, det er noe vi bærer på nå, sammen, den ligger og ulmer mellom Ja, vi elsker og det bildet av de døde ungdommene i vannet utenfor Utøya - som en hengebro mellom himmel og helvete. Det er en ny kvalme som vi ikke har kjent før, den er ikke som bilsyke, enda verden kjennes som den snurrer for fort og vi skriker så høyt vi kan at vi vil at den skal stoppe; det er ikke den kvalmen man føler om man får et slag i mellomgulvet, enda fysisk smerte utvilsomt kan forekomme, selv hos oss heldige som satt trygge i en sofa med macen på fanget og tårer i øynene da landet vårt skalv og det ikke var torden likevel; det er ikke den kvalmen man kjenner før man skal opp til muntlig eksamen, enda vi ikke vet hva vi skal si, nå heller, eller hvordan vi skal si det; det er ikke den samme kvalmen som den man kjenner etter en vill natt på byen, enda vi også i dette tilfellet våkner badet i kaldsvette og ynker oss over det som har skjedd, håper at det kan bli borte, at vi husker feil, alt føles surrealistisk, hvorfor kan vi ikke trykke reload game?; det er ikke engang den samme kvalmen som vi får av å se på Saw-filmene, enda gudene skal vite at vi har blodige bilder på netthinnen nå også.

Tidligere har vi sett Battle Royale og Shutter Island, kjent klaustrofobien omfavne oss akkurat slik regissøren har planlagt det, vi har følt brekningsfornemmelsen fremkalt av blodige bylter av ubestemmelige kroppsdeler og gjennomvåte klesplagg - men ingenting sitter i oss som dette. Virkeligheten har ingen rulletekst som kan hente oss tilbake igjen til tryggheten.

Virkeligheten nytes ikke best med popcorn.

Virkelighetens salt kommer i tåreform og smaker av sure oppstøt.

Jeg er utslitt av å gråte av for mange følelser på én gang, som en terning som ikke kan bestemme seg for hvilken side den skal lande på og heller blir stående og spinne.

Sorg for de skadede, de traumatiserte, de avdøde, deres nærmeste, de som ble igjen.

Redsel.

Maktesløshet.

Sinne.

Forvirring.

Desperasjon.

Lettelse, over at mine ikke var der, at mine er i orden, at mitt liv i teorien kan gå videre som normalt.

Den dårlige samvittigheten over at jeg i det hele tatt kan føle meg lettet, kan gråte av glede, at jeg kan ha det så jævelig bra mens andre bare har det jævelig.

Jeg er kvalm av å ligge søvnløs for lenge. Kvalm av marerittene jeg får når jeg endelig sovner.

Kvalm av å ha brukt ord som er altfor store for meg; sorg, smerte, kjærlighet, mot, respekt.

De tar så stor plass i munnen min at det er som om jeg spyr hver gang jeg sier dem, de kommer så langt innenifra og jeg kjenner ikke meg selv igjen når de blir sagt, jeg sier jo ikke sånt, og de siste dagene så har jeg sagt dem så mange ganger, jeg har til og med sagt "jeg er glad i deg", og den .. den.. kjærligheten (se, der var det igjen!) som ligger i den setningen tar så stor plass inne i meg at når jeg først ytrer den, slipper den ut, så er det som om jeg tømmer meg fullstendig, det blir ingenting igjen, jeg er tom. Det er bare kvalmen og utmattelsen tilbake.

Kvalmen og utmattelsen, jeg ser den i dere også, alle sammen.

Men jeg ser også noe nytt (dette blir pompøst som bare søren, så om dere har tilgang på litt skikkelig, overveldende, epic musikk, så ville jeg satt den på nå - for jeg tuller ikke) :

jeg ser folk som holder hverandre på trikken, som lytter og trøster.

Fremmede som snakker sammen på butikken.

Bloggere og twitrere som skriver rørende om respekt og kjærlighet, uavhengig av politisk tilhørighet, religion, hudfarge, seksualitet, kultur.

Sørgende som snakker om demokrati og politikere som snakker om sorg.

Unge øyne som lyser av stolthet, en ubeskrivelig stolthet av å komme fra Norge, som tar opp plassen til den likegyldigheten vi har hvilt i så lenge.

Mennesker som nikker, som smiler, som venter tålmodig.

Nordmenn som er der for hverandre.

Det kjennes som at verden har gått under, og enda den ikke kommer til å gå over med det første - kanskje aldri, noensinne - så blir den på et eller annet tidspunkt nødt til å gå videre.

Og da er det så innmari fint om vi går med den - sammen.

Kjære, lille Norge. Det er så mye vi har mistet - men denne nye kvalmen har kommet sammen med en ny varme, en ny omtanke og en ny omsorg. Jeg håper vi klarer å holde fast i dem, samtidig som vi holder godt fast i hverandre.

"Vi har de døde med oss den dagen vi kommer igjen."

Vargen ylar i nattens skog

2011-07-22T03:18:00.001+02:00

(Pre-post: Opprinnelig publisert for cirka et døgn siden, men så feiget jeg ut da lyset kom, og fôret hele sulamitten til sensurmonsteret. Nå er det natt igjen, og la oss innse det: med babyinsomnia blir alle netter like. Så nå prøver vi igjen.)

Det er natt, og jeg er en kjempestor bygning som vet at alle lysene på innsiden er skrudd av.

Jeg føler meg hul og rar og det kjennes så unaturlig å bare ligge sånn, helt stille, jeg er jo bare betong og betong trenger ikke søvn, men jeg må jo ta hensyn, noe hviler inni meg og må beskyttes, for på utsiden er verden.

Verden er lys våken, lunefull og forlokkende, elektrisk, den angriper meg fra alle kanter, forsøker å trenge inn til roen, ødelegge den, utslette den, transformere den til fargerike eksplosjoner og bølger som aldri kan stilne.

Huden min er bleke konturer, er strekene man skal fargelegge rundt og inni og som skiller de der inne fra de der ute, som store, slitte vegger. På innsiden av disse veggene - inne i den bygningen som er meg - ligger det folk og kaster seg frem og tilbake i sengene sine, de forsøker å sove, og hver gang jeg snur meg i sengen min så kjenner de at gulvet rister under dem, de setter seg opp og sier "hva var det?", og så forsøker jeg å holde pusten, ligger helt i ro til det kribler fra tak til gulv, "sov, der inne, sov nå."

De krøller seg sammen under dynene sine, gjesper og drikker vann, og jeg er en beholder som passer på dem fordi det er det jeg var bygget til å gjøre.

Men de sover ikke, og det gjør ikke jeg heller.

Klokken er en absurd oppfinnelse som jeg ikke tør stole på, en gryte som koker enten du ser på den eller ikke, og jeg er en bygning med grunnmuren plantet i en myr av rastløshet.

Et ungt par har klatret den stigen som er ryggraden min, videre opp langs nakken og inn i selve hodet. De har krabbet opp gjennom takluka, og nå sitter de der, i håret mitt, og teller tapetblomster på himmelen og snakker dritt om meg.

Jeg forsøker å presse dem flate med hodeputen, prøver å skremme dem ned derifra ved å skru på lyset, jeg drar meg i håret og gnir meg i øynene, de sitter der fremdeles, "Maren er egentlig ganske stygg, synes du ikke?", kom dere ned derifra, det er leggetid!, "jo, og husker du den gangen hun..", sier de, og så forteller de med maleriske vendinger og store armbevegelser, jeg snakker rett ut i mørket, slutt å le!, sier jeg, jeg vil ikke høre på dere!, jeg vil ikke tenke på den gangen jeg..!, "ja, eller den kvelden i Australia da..", flirer de, "men ingenting er verre enn den gangen i februar..!" - Hold opp! Værsåsnill! Hold opp!

Den ene tenner seg en sigarett og jeg må snu puten fordi den blir så varm.

Jeg biter tennene sammen og lurer på om huset jeg skal sove i også får lyst til å løpe sin vei iblant. Stryker fingrene langs veggen og kjenner at jeg blir roligere. Rødmen trekker seg sakte tilbake fra kinnene.

Et sted i venstre bein våkner en gammel mann av mareritt, han slår stokken sin hardt mot gulvet, dunk, dunk, dunk, som for å forsikre seg om at dette er virkeligheten og at han er forankret i den, jeg kaster på meg, kjenner smerten i leggen, den drypper tungt et par ganger før den brer seg utover som varmt vann, en stemme i bakhodet rekker å hviske "hypokonder" lenge før den andre stemmen er ferdig med å nynne "livsstopp/blodpropp", og klokken har snudd seg seksti grader siden sist.

Det klør og stikker i albuen idet en kvinne med langt, mørkt hår faller ut av sengen sin; hun blir liggende og grave seg dypt ned i gulvteppet med fingerspissene.

En baby skriker i mageregionen, og med ett lyser det i hele etasjen, der våknet visst alle med adresse Korsryggen!, i håndflaten er det noen som krangler, og en eller annen løper i trappene mellom hjertet og halsen, det er liv i meg som burde være på pause, jeg er en bygning som kan rase hvert øyeblikk, det er natt i Maren men ingen får sove.

kan ikke skrive kaos uten kos

2011-07-19T15:32:00.001+02:00

Til syvende og sist så koker alt sammen ned til et spørsmål om timing. Sånn er det alltid.

Man kan argumentere for at enhver handling i seg selv er riktig, men utfallet avhenger, som nevnt, helt, holdent & uunngåelig av timingen.

Jeg, for eksempel, gjør aldri noe galt (selvfølgelig), det er bare det at jeg sjelden gjør noe til riktig tid. Det er derfor jeg kan virke litt håpløs av og til. Jeg har rett og slett kronisk dårlig timing.

Andre igjen er komplett inkompetente og gjør gale ting i eninga, men av en eller annen grunn presterer de gang på gang å kombinere Dårlig Plan med God Timing, og når det kommer til Livet I Praksis så blir pluss og minus pluss, og så lykkes de allikevel. Urettferdig, men sant.

Det finnes ikke noe feil sted så lenge man er der til riktig tid. Tenk over det, og du skjønner at jeg har rett.

Fortelle vitser, spille i filmer, lage musikk, drive dialoger, være vittig, rekke bussen - klarer du å treffe på riktig hjerteslag så er gullet ditt.

Denne uken var jeg på Slottsfjellfestivalen og møtte sånn cirka totusen kjempepene mennesker, og jeg, jeg hadde blemmer over halve meg, for dagen før avreise fant legen ut at jeg er noe i retning av allergisk mot sol (det var det jeg visste! Solen prøver faktisk å drepe meg!) og at smertefull, midlertidig umedisinerbar spedalskhet & superaids er resultatet.

Her står jeg altså rett opp og ned og er usynlig i en bokhandel i ett år, men når jeg endelig skal være sosial, da ser jeg ut som en sylteagurk.

Timing, dere.

Min venninne Pink Floyd og jeg dro til Tønsberg for å jobbe som frivillige på lørdagen før selve festivalen (som begynte på torsdagen, fem teltnetter(!) og seks Tønsbergdager(!) senere), og ble straks satt i arbeid som vakter.

Vi hadde altså riktig jobb, på riktig sted, men til det som for oss føltes som ganske så feil tid;

"Det er jo ingen her før på torsdag? Ingen fulle publikummere som kan falle ned fra slottet! Ingen som må hindres i å ta med seg paraplyer/speilreflekskameraer/sprit på antibacflasker inn! Ingen som prøver å snike seg inn backstage! Ingenting! Hvem skal vi.. ehm.. Vokte?"

"Dere skal se etter junkier i stillasene!"

"Seriøst?"

"Jajøss! Kjempestort problem i Tønsberg, de junkiene. Såh, ja. Ut og gå, nå."

Sjefene insisterte på at vi egentlig gjorde noe viktig, men Partner in Crime og jeg har en teori om at de fant oss uegnet for planlagt oppriggarbeid (vi er veldig søte, altså, men noen muskelbunter er vi strengt tatt ikke, og dét kunne jo ikke de vite før vår ankomst), og følgelig dyttet på oss en oppdiktet stilling.

Greit for oss, forsåvidt. Vi fikk være utendørs og møte mange hyggelige mennesker, som alle lo av oss der vi valset målløse omkring og spurte tilfeldige forbipasserende om de hadde sett noen junkier på området.

Og nå, nå kommer vi endelig til dette avsnittets del med rett begivenhet/feil tid:

etter to lange, intense dager med leting etter junkier i stillasene, så fant vi.. ingen.

Det var to slukkøra piker som leverte tilbake vaktvestene sine og flyttet lavoen fra Slottsfjell Skolegård til Frivilligcampen (ja, vi kom til Tønsberg flere dager før campen i det hele tatt hadde åpnet. T-i-m-i-n-g.)

Og så, på søndag morgen - altså en hel uke etter at vi hadde gitt opp vår jobb som junkiehunters - da lavoen på ny skulle pakkes sammen og vi skulle reise hjem til Bærum, da åpnet vi teltdøren, og der, i selve åpningen(!), fant vi.. EN VASKEKTE JUNKIE!

Vi jublet, enda timingen var off, og junkien tok tomflaskene våre og smilte fra øre til øre.

Lavokameratene mine og jeg var generelt ett kvarter forsinket til alt.

Men det gjorde ikke så mye, for det kvarteret viste seg som regel å være det magiske kvarteret der man kunne dytte i seg ekstra øl og knekkebrød.

(Eller whiskey. Som jeg godt kunne timet annerledes, har jeg innsett i ettertid. For eksempel så kunne jeg ha timet det med et sted uten andre mennesker eller mobildekning, men det trenger vi ikke snakke om.)

Vi kom som regel løpende inn på festivalområdet med såpebobler i den ene hånda og engangskameraet i den andre, med lyden av applausen til bandets åpningslåt som joggesoundtrack.

Den ene gangen vi greide å komme i tide til noe som helst så var det tilfeldigvis til Harry Potter 7 del 2, men dét hadde jeg timet med en "det gjør vondt å være sylteagurk så nå er jeg deprimert"-fase, og der jeg ved en annen anledning kunne ha nøyd meg med å snufse litt så gråt jeg nå av meg all sminken min, barndommen, verdigheten, skoene mine og en genser.

Det var et følelsesmessig vrak av en Maren som forlot kinosalen, og hele minnet er faktisk litt betent og vondt fremdeles. (Om du vil trøste Knøttet så har jeg nå fått en ny mobiltelefon (han heter Amadeus!) og er derfor supertilgjengelig, så det er bare å ringe.)

Heldigvis hadde jeg kjøpt en kjole til absurd mange penger samme dag, så jeg kunne krølle meg opp ved siden av den da jeg skulle sove, og finne trøst i dét. Kjolespooning er skikkelig undervurdert. (Mammas reaksjon på at jeg hadde kjøpt fin, hvit kjole var forresten "å, så fint, da kan du jo gi den til storesøsteren din og så kan hun gifte seg i den!"

.. Jeg har faktisk ikke ord.)

Ellers må det nevnes at Hello Kitty og Pink Floyd ble sjekket opp av en middelaldrende dame på vegne av hennes sønn, at konsertene var helt fantastiske (jeg har utelukkende hørt på Slottsfjellartister siden jeg kom hjem, og hvis noen tilfeldigvis har Jonas Alaska sin "Ghost"-sang liggende så gir jeg dem kaffe/kake/sjelen min i bytte), at jeg møtte twitrere (og ble så starstruck at jeg trodde jeg skulle dø på flere av dem - om jeg var lesbisk så ville jeg antakeligvis vært forelsket i dem alle sammen sånn omtrent nå), og at jeg har tråkket på en brunsnegle (i gummistøvelen min!) UTEN å skrike. Jeg burde fankenmeg hatt en medalje.

Vi fikk nye venner fra Tønsberg, de var superhjelpsomme og hyggelige og jeg likte dem veldig godt, og så fikk vi nye ikke-venner i Tønsberg, som sa at "sorry ass, men jeg har aldri møtt noen fra Bærum som ikke er ekle", men vi vippet dem av pinnen ved å bruke vanskelige ord ("'terminologi' er faen ikke noe ord, ass'"), så det løste seg ganske greit. Pink Floyd mente dessuten at siden vi var penere enn dem så var det ikke noe å hisse seg opp over uansett, men dét holdt hun heldigvis for seg selv.

Har forresten også kommet frem til at alle gutter i hele verden heter Lars.

Da Pink Floyd møtte vår felles venn Lars#1 sin venn, Lars#2, så gikk det sånn her for seg:

Pink Floyd (rekker frem hånda): Hei! Marte.

Lars#2 (hilser): Hei? Ehm.. Lars.

Pink Floyd (lar blikket gli mellom Lars #1 og #2, gliser): Å! Lars, du! Det var jo enkelt! Deg kommer jeg iallefall ikke til å glemme!

Lars#2: .. Vi har møttes før..

Apropos Larser så har ikke min bror Lars noe særlig bedre timing enn det jeg har.

For mens jeg svømte i menneskemengden foran Lars Vaular-konserten på ett fjell, så falt DNA-kameraten ned fra et annet, og ble fløyet med helikopter til Drammen Sykehus. Dette bare et par uker at min søster tryna på sykkel og brakk og forstuet venstre og høyre arm. Favorittbrorens tanker beveget seg antakeligvis fortere enn det kroppen var i stand til, for plutselig var han ikke lenger fjellklatrer men fjellsplatter.

Mamma har tråkket over og pappa er like tulling som alltid - familien er full av krøplinger og ingen har egentlig tid til å synes synd på noen andre enn seg selv.

Men vi tar det jo med godt mot, da. Særlig storebror, som med en fornøyd mine kan nikke mot gipsede lemmer og si at "hvis du tror jeg ser ille ut så skulle du ha sett den andre karen!"

"Du mener fjellet?"

"Hallo. Har jeg puls? Ja. Har fjellet puls? Nei.

Jeg vant."

Og sånn går no dagan, et absurd sekund av gangen.

It's been a long cold lonely winter

2011-07-07T02:29:00.005+02:00

En dansk gutt er litt som moderne kunst: fin å se på, umulig å forstå.

For et par uker siden endte min venninne med å kline med to forskjellige typer med fire minutters mellomrom fordi hun trodde de var én og samme fyr, og ingenting gutt#2 sa, kunne få henne på andre (bedre?) tanker. Litt fordi han ikke akkurat motsa henne (om jeg skulle gjette så ville jeg tro at han tenkte noe sånt som "du milde tivoli, her gjør en annen dreng alt grunnarbeidet og så er det meg hun kysser. Hva kan man si? - I mørket er alle dansker danske! Disneyland After Dark, for å si det sånn, da!!"), men mest fordi hun ikke skjønte et kløyvva ord, og alle navn høres like ut når de ropes på dansk og i høy musikk.

Jeg så det hele, og lo så jeg trodde jeg skulle få brokk og dø og jeg kommer aldri, noensinne, til å glemme det.

Men dansk er dansk, og dansk vanskelig nok når man er edru og det er lyst og man kan - vel, du vet - høre hva de sier.

Selv stod jeg trengt opp mot en vegg og forsøkte å forklare tre danske gutter at om de skulle fortelle meg noe så var de nesten nødt til å gjøre det på engelsk.

"See, I can't hear you!!", skrek jeg, og lot en pinne av en pekefinger hoppe mellom mitt høyre øre og dj-standen på den andre siden av rommet.

"Ghebwel ghiwblueh gueh!" sa de.

"No, really! Not a word!"

"Mehbleh guelahe øhl dænc?"

"Hva.. - Øl? Danse?" Jeg nikket. De nikket ikke.

"Dænsk, dænsk, dænsk, dænsk, dænsk."

"I can't hear you! Or understand you, for that matter!"

Og så forklarte jeg dem historien om den gangen jeg møtte en franskmann og jeg løy og sa at jeg kunne fransk og han endte opp med å fortelle meg "three important things!" på superintens fransk og jeg turte ikke å innrømme at jeg ikke skjønte hva han sa.

"And I've hated myself ever since! True story! So please. English."

Danske #1 la en arm rundt skuldrene mine og sa noe på dansk.

Danske #2 lo. Tror jeg, iallefall. Det var en dansk lyd så det er jo ikke helt godt å si.

Danske #3 benyttet anledningen til å komme med en muntlig avhandling om den danske historie - på dansk - og i mellomtiden var dansk hånd #1 godt i gang med å utforsket norsk territorium.

Nå var jeg omsider så frustrert at jeg med en bestemt mine og et par velvalgte, norske gloser forlot lokalet, på jakt etter luft og sjelefred.

Og nå kommer vi til det vakre:

da jeg ti minutter senere kom tilbake igjen ble jeg hanket rett inn i et mørkt hjørne av et par fremmede jenter.

De hadde kjøpt en kjempestor øl til meg, og stått tålmodig og ventet ved inngangsdøren.

"Vi tenkte du kanskje trengte den. Fordi de guttene så så irriterende ut."

Og plutselig så elsket jeg menneskeheten, og har vel egentlig gjort det siden.

Verden er generelt en fest det er helt okå å stå som attending på for tiden.

Halve vennekretsen har kvitredilla, og dét kan jeg jo egentlig styre min begeistring for, men når sant skal sies så foretrekker jeg faktisk "åh, han eier verden!" og "iih, hun er så kul!" fremfor "ser du dette ansiktsuttrykket? Det er Mufasa-er-død-ansiktsuttrykket mitt. Jeg husker ikke hvordan man skrur det av. Jeg tror kanskje vinden snudde og at jeg er blitt sånn."

Folk er glade.

Til og med varmen er overkommelig, for jeg Prater Som Om Regninga Aldri Kommer (babe) og spiser iskrem til den store gullmedalje.

Menneskene er så snille at jeg nesten blir mistenksom, men bare nesten, for jeg har jo sukkerspinn der paranoiaen skulle sittet, og et lite jordbær har stjålet plassen til hobbymisantropen i meg.

En venninne mistet ringene sine i søppelkassen på et utested og en totalt fremmed satte seg rett ned i søpla vi hadde tømt utover gulvet, og hjalp oss med å finne dem.

Jeg har sett Ringo Starr og, ifølge han ene fyren som spiller med Rumer, har Ringo Starr sett meg også, for de mobbet visst min noe upraktiske bekledning backstage. Jeg får pusteproblemer bare jeg tenker på det.

Til og med de barna som alltid har vært sure og vanskelige, sier hei når jeg går forbi på gata, og jeg føler meg som om jeg er med i en deodorantreklame eller noe.

I helgen hadde vi forresten fest, og da var folk faktisk aller best i hele universet.

Tema var "ting du ikke har på deg til vanlig" (jeg valgte ibizakjole og puppeteip) og "alle sammen burde ta med seg en geit!".

Sistnevnte var selvsagt viktigst.

Dette er invitasjonsbildet vi brukte:

Jeg vet ikke hvorfor vi på død og liv ville ha geiter, egentlig, men geiter er føkka, geiter er liksom definisjonen på randomsærtkult, nesten som "Amsterdam", som vi bruker om ting som er rare/tilfeldige/kule/skeive, og da det er risky business å be om Amsterdam (blomster, pannekaker, hasj og prostituerte? Sikkert en fin fest, men mye å forklare mamma), ba vi altså om en geit.

OG VI FIKK EN.

Fire av verdens mest geniale gutter dukket opp med geit.

Kjendisgeit. Fra onecallreklamen.

Kjendisgeit med partyhatt på.

Nei jeg tuller ikke.

Vi fikk en geit.

Vi kalte den Tordis, og lykken gjorde meg fullere enn vodkaen jeg drakk fra ølglass noensinne kunne ha klart.

Forøvrig hadde festen vår ballonger på gulvet, en oppblåsbar badedrage, ti bokser med såpebobler og twister. Jeg følte meg så hipster at det halve kunne ha vært nok.

Partygoaten Tordis.

Ellers er busskjæresten min tilbake i byen (yes!), og den svarte katten som bor like ved jobben har bestemt seg for at jeg er dens beste venn, så nå kommer jeg ti minutter for tidlig hver gang jeg skal til Sandvika, bare for å få kattekos. Jeg har et hjerteformet blåmerke på armen, og det er ganske fint, for jeg husker ikke hvor jeg fikk det fra, så når folk spør om hva som har skjedd så kan jeg se superpompøs ut og si "livet. Livet skjedde!"

Jeg hører på Beatles, ser på Midnight in Paris, tenker på Magneto, sovner på gresset og tyvlytter på medpassasjerer.

Jeg har kjøpt bøker for nesten to (!) tusen (!) kroner (!).

Halvparten av det jeg sier gir ingen mening og den andre halvparten gir meg hodepine.

Men den går bort med nok iskaffe, og dét holder for meg.

Jeg har fyrverkeri i fingrene mine.

Fem år

2011-06-25T10:00:00.004+02:00

Om du går ut i kveld, på Mono for eksempel, eller kanskje et sted hvor det er litt mindre sannsynlig at de feirer Skeive Dager (om ikke det er nettopp et sånt sted du er på utkikk etter, da, selvsagt), og du har på deg ganske fine klær og du smiler masse (smiling er visst nøkkelen, sies det), og du klyver opp på en hard barkrakk eller synker ned i en sofa som stinker av øl, eller kanskje du bare danser, danser hele natten!, det er som regel det som er det morsomste - så kanskje du møter Ham.

Kanskje har han drukket en del og insisterer på å lete deg opp på facebook med smarttelefonen der og da, eller kanskje har han med seg en penn, bretter ut en underarm og sier "skriv", før han smiler triumferende mot de åtte sifrene som klatrer fra din høyre hånd og oppover mot hans venstre bryst.

Kanskje sender han en melding dagen etter, eller dagen etter det igjen, eller kanskje er det du som ringer ham og sier "hei, dette er litt kleint, men husker du hva som skjedde med lommeboken min..?", og så tar dere det derifra.

Kanskje våkner du i leiligheten hans og lurer på hvor i helvete du er og hva som skjedde med venninnen du skulle sove hos. Og så vekker du ham og dere ser på en episode Criminal Minds mens dere spiser frokost og fomler dere fram i en rar, men hyggelig dagen derpå-dialog.

Kanskje blir dere sammen i august.

Kanskje skal han flytte til Volda og det er helt forferdelig i en periode, for du bor jo i Trondheim, og Skype er ikke nok, Facebooks vokabular er utilstrekkelig, dere kan ikke skrive et forhold i facechat, kan ikke lage mat sammen eller gå tur, vaske opp eller ha sex på wall-to-wall, men dere overvinner det på et vis, du jobber to jobber (én på bunnpris og én som telefonselger), og han skriver små spalter som ingen leser men som han i det minste får penger for, og dere får et helt eget forhold til fly, for dere flyr fram og tilbake i eninga, det er sånn det må være, du klemmer naboen så hardt at hun begynner å bli utilpass hver eneste gang han er borte. Kanskje drar dere på interrail sammen om sommeren. Du er mer reiselysten enn han er, du lurer ham med deg til Sør-Amerika og bortgjemte landsbyer i Asia, og han, han tar deg med til Nord-Norge.

Og så er det plutselig gått tre år og han er ferdig, han kan flytte tilbake til Oslo, og det kan du også. Dere finner et sted på Torshov og krangler om hva slags kjæledyr dere skal ha.

Dere tar stilling til bil og båt og stereoanlegg, og når deres felles venner slår opp så vet dere ikke hva dere skal si, dere bare ligger der, stille, inntil hverandre og tenker deres, tenker at heldigvis var det ikke dere denne gangen heller, tenker at hadde det vært dere så ville dere druknet dere i hvert deres respektive hjørne av Akerselva.

Kanskje dør noen i familien din og dere kjører i to timer for å komme frem til begravelsen, og han er der med deg.

Du får tilbud om en fantastisk jobb på Vestlandet, og dere flytter igjen. Det blir vinter, og han ligger hjemme med lungebetennelse, du får helt vondt inni deg bare av å se ham sånn, men selvfølgelig klarer han seg, og når våren kommer, er alt som det burde være igjen. Du smugkikker på ham mens han sitter og skriver - og nå leser folk faktisk spaltene hans! - og kanskje kikker han opp fra skjermen og mumler noe om den gangen på Mono for fem år siden, i juni, og før du får stoppet ordene faller de ut av munnen din.

"Vi skal ikke bare gifte oss?"

Fem år.

Kanskje blir det akkurat nå født en liten jente. Foreldrene vet akkurat hva hun skal hete, har visst det lenge nå, helt siden en dame i hvit frakk spurte om de ville vite kjønnet og de sa ja så unisont at alle måtte le. Hun skal hete Oda, Oda etter Oda Krogh/Lasson, og når hun blir stor skal hun få bli akkurat hva hun vil.

Oda snakker som en foss lenge før andre barn på hennes alder, men det tar en stund før hun begynner gå. Når Oda er to og et halvt får hun en lillebror, og det er Oda selv som bestemmer navnet hans. Han skal hete Jonas, for noe annet kommer ikke på tale. Når Oda er tre så faller hun ned en rulletrapp og må sy fire sting og gå med gips. Etter det så er Oda alltid redd for trapper.

Oda forguder onkelen sin og skal bli arkeolog som ham, enda hun ikke har peiling på hva det innebærer eller engang hvordan man uttaler yrkestittelen. Hun vet bare at han får rote rundt i sanda hver eneste dag og det vil hun også. Lille Oda tror ikke på Tannfeen, men elsker henne likevel. Hun danser ballett og skal begynne på fotball, og når Jonas gråter så gråter hun også.

25.06.16 våkner hun grytidlig. Snart kommer familien med gaver og sang og kake og brus.

Snart begynner hun på skolen.

Snart blir hun stor.

Hun gleder seg så mye at hun nesten ikke kan ligge stille.

Fem år.

Kanskje ligger det en gutt på en sofa og strekker seg ut så lang han er. Sommerferien har akkurat begynt, og han kan puste lettet ut. Åttendeklasse var litt av en prøvelse, men nå er han tilbake igjen ved startstreken, ved 0, og når sommeren er over så kommer han til å prøve på nytt.

To dager før skolestart drar han inn til sentrum og handler nye klær med den fire år eldre fetteren sin. Han klipper håret, og kjøper voks.

På første skoledag står han der som en forandret mann.

Men det hjelper ikke.

De neste to årene er et helvete, det er ikke det at de mobber ham, det er bare det at han er så forbanna ensom, det er aldri noen som ser ham, og det er så ydmykende å måtte dra hjem rett etter skolen hver eneste dag, helt alene, morens bekymrede blikk over kanten på avisen, stefaren som ettertrykkelig understreker ukevis i forveien at "helgen med den 12. i så drar moren din og jeg til Hafjell, da er du hjemme alene, men da skal vi ikke ha noe av at du har fest her, altså!", og gutten vet at det er ingenting - ingenting! - som ville gjort foreldrene lykkeligere enn om de kom hjem til et ødelagt hus, et øldunstende kadaver etter århundrets hjemmealenefest.

Og han vet at når de kommer hjem så kommer huset til å være like ryddig som da de dro, og han selv vil være i stand til å gjenfortelle hele gullrekka fra nrk og dessuten hele pensum som egentlig ikke skal være lest før uka etter.

Han hører på jazz og skreller minst tyve gulrøtter om dagen, han spiser nesten ikke annet, en lege må hentes inn for å se på kostholdet hans, han lover å trene "for å bli stor og sterk" men gjennomfører ikke, og foreldrene orker ikke mase på ham, orker ikke be ham om noenting, orker ikke presse ham lenger ned. Han ønsker seg lydbøker til jul, og når en tante spør om han ikke heller vil ha slalomutstyr så synker han sammen i skuldrene, hvem står slalom alene?, han rister på hodet, "et skjerf, kanskje."

Han teller sommere som Ronja Røverdatter, 1, 2, (videregående, med et visst oppsving som følge av gunstige miljøforandringer), 3, 4. Han kikker på russebukser og folkehøgskolebrosjyrer. Han leser Proust, uten å fortelle noen at han ikke forstår et fnugg. Hvem skulle han fortelle det til, uansett?

Han heller sjelen sin ut i den baljen som er Internett, og der er det noen som finner den, fisker den opp og puster liv i den.

De møtes for første gang på russetreff i Stavanger, og gutten blir overtalt til å søke et studie i London med sin nye (første) kamerat.

Et par dager før fristen får han kanskje en mail, vennen må trekke seg, kanskje har han ikke råd eller kanskje kom han ikke inn, resultatet blir uansett at gutten nok en gang må dra alene. Men det er sommer, den 25. Juni, og gutten er optimistisk. For selv om sommeren er punkt null, er den ikke lenger tilbake til start. Den er ikke engang et nytt trinn i stigen. "Det er faenmeg en helt ny stige", tenker han. "Eller en heis, kanskje. Strake veien til himmelen, baby!"

Fem år.

Fem år, band slår igjennom og blir glemt, kriger startes og avsluttes, filmer lages, bøker skrives, enkelte liv står på hold, andre raser av gårde i et voldsomt tempo. Noen forelsker seg hodestups i foreleseren sin, et eller annet sted er det noen som finner opp noe som vil gjøre dem rike og berømte for all framtid, masterstudier begynnes på, studeres, feiler eller renner ut i storslagne masteroppgaver, en familie fra sørlandet kaster seg ut i et liv som nomader fordi faren har fått jobb i FN, mange lider seg gjennom 60 måneder med kreft før lyset omsider slukkes, noen trener seg opp etter en fryktelig bilulykke. En tobarnsmor innser at hun i realiteten er så lesbisk som det går an. En gutt lever fremdeles i fangenskap etter den skjebnesvangre dagen da han ble kidnappet på barneskolen. På den andre siden av verden føler en mann seg fanget i sin rolle som president over et land han elsker men ikke kan redde.

En leilighet på løkka selges seks ganger.

Fem år kan romme alt og ingenting.

Mine fem år rommer sommeren til tiendeklasse og helt fram til i dag, en ordinær men strålende ungdomstid (900 000 repetisjoner av setningen "Herregud, Maren, skaff deg et liv." til tross), flere stavefeil en jeg vil tenke på, fire ødelagte mikrobølgeovner, seks/sju ubrukelige mobiltelefoner, og verdens aller, aller beste mennesker.

Og så rommer de en blogg.

Gratulerer med dagen, Gi et lite vink - fem år!

at jeg også kunne (bli med inn)

2011-06-15T02:45:00.003+02:00

Jeg står helt stille og ser på, "slipp meg inn", tenker jeg, "ta meg med inn, knus vinduet og trekk gardinene til side, bare litt, bare et øyeblikk.."

Lyden fyller hele meg, det er piano i håret mitt og i håndleddene, tonene løper gjennom arteriene, prikker som alkohol i lårene, på leppene, jeg tenker at jeg skulle ønske..!, men det blir med dét, jeg nøyer meg med lengselsfulle blikk og lydløse sukk. Ser på han som spiller, sjalu som bare satan, vet at han har noe jeg aldri kan få, jeg blir gal, som et lite barn, får lyst til å skrike "jeg vil også!", men biter det i meg.

Verden står stille.

Jeg skulle ønske!

Jeg skrur på lyset midt på natten og stjeler en halvtime til av et annet univers, et komplekst og spennende og fullkomment et, et som noen har laget, skrevet ned og finpusset med sandpapir, jeg syder av misunnelse, tinningene brenner opp og nå skulle jeg ønske igjen, herregud som jeg skulle ønske. Jeg setter små hjerter i margen, stryker under, skriver av, jeg låner ikke uttrykk, jeg stjeler dem, lim på fingerspissene og grådighet i ryggen idet den krummer seg over papiret.. og jeg skulle ønske. Jeg slukker lyset, kaster av meg dynen og kniper øynene igjen, og jeg tenker at jeg vil inn, sånn som du vil inn i tv-skjermen når Matthew Gray Gubler er inne i den og du står utenfor. La meg ta del, la meg bli del, la meg bli i denne boken, i dette avsnittet, i denne brilliante fantasien, la meg stirre innenifra og ut og ikke omvendt.

Jeg ser på mennesker som kan, føler energien deres, strekker hendene mot dem og kjenner hvordan kraften deres glir rundt fingrene mine og forbi, som vann, jeg griper etter den - men du kan ikke fange vann og du kan ikke fange talent, essens, liv - jeg står igjen med mine egne fingre i neven. Jeg holder meg selv i hånden og tenker "så, så..! Se, se. Ikke røre. Så, så, se, se."

Det er bare det at jeg skulle ønske..

Jorden går under (igjen og igjen og igjen), og jeg skrur på tv-en, ser på friidrettsutøvere, hvordan de strekker armene så høyt og langt at de nesten glir ut av kroppene sine, hvordan smilene når helt ut til tribunene, ser energien, brannen, mennsket som klarer!, og jeg tenker "slipp meg inn."

Klistrer ansiktet mot bussruten og ser på hun som longboarder nedover gata, ser "den arrogante eleganse" (eller "elegante arroganse", som jeg pleide å synge da jeg var yngre og teksten ennå ikke satt), og jeg tenker på min egen balanse, den som ikke duger til stort annet enn høye hæler og å bære ting på hodet, og jeg tvinger blikket tilbake til boken i fanget mitt, "du ser gjennom et dobbelt vindu", tenker jeg, "du kan gå av bussen, men hun vil fremdeles være på den andre siden av glasset." Er fremdeles utenfor. Er fremdeles publikum.

Jeg måper av skuespillerprestasjoner, sitter bare slik og fletter fingre, lar tankene drukne i dype folder i fløyelsrøde tepper, blikket glir over scenografien og lysene, all dyktigheten, alt talentet, alt arbeidet og alle timene det tok, alle ukene og månedene, all utstrålingen og livslysten som, ispedd røyk og svette, renner fra scenekanten, det er det beste jeg vet, det aller, aller flotteste. Mennesker er så mye finere når man klarer å huske på alt de får til - "I'll make the most of it, I'm an extraordinary machine!" - hva de kan, hva noen klarer. Hvordan alle egentlig er magikere, og de kan ikke forklare deg triksene sine, ikke engang om de vil, for du har ikke den samme magien inne i deg som de har, det lar seg simpelthen ikke gjøre. Og dessuten så er det ikke sikkert at de vet at de tryller engang, kanskje tror de bare at de lever, at det ikke er noe ekstraordinært ved det overhodet - er det ikke latterlig sjarmerende? - at de bare puster og spiser og maler eller hopper høyt eller regner matte eller hva de nå enn kan. "Bare".

Så naturlig som en grand jeté for en ballettdanser!

Jeg klapper i hendene og sier "gjør det igjen!" og "dacapo!", og så gjør de det, og vi smiler fordi de kan, og jeg tenker at jeg vil så fryktelig gjerne, jeg skulle ønske, noe inni meg forsøker å bryte seg ut av veggene i kroppen min, jeg vil ut!, jeg vil inn.

Jeg tenker på han som er så flink til å synge rent når han er superfull og som jeg møtte på Luna.

Tenker på alle som kan kjemi, slipp meg inn!, kan geologi - jeg skulle ønske.

Smiler når tankene strømmer innom han som tar så fantastiske bilder at jeg aldri helt klarer å si noe annet enn "oi".

Og til slutt renner de ut, tankene altså, i den pølen som er min venninne Sabine, Sabine som kan sy. Jeg kan ikke sy, jeg ødela flere symaskiner på ungdomsskolen og ingen skjønte hvordan jeg fikk det til, det bare skjedde, men hun, hun kan.

Og jeg er så sjalu, det er patetisk, jeg vil bare ha og ha og ha, jeg vil fankenmeg kunne alt, jeg vil fange alle ferdighetene på hele kloden - som sommerfugler! - lukke dem inne i et skrin av glass og stirre på dem hele dagen lang. Men det går naturligvis ikke, jeg kan ikke fange dem, kan ikke ta dem ut for å legge dem inn, ikke når de allerede er inne.

.. Men jeg skulle så inderlig gjerne ønske at.. at..

"Folk som er skikkelig flinke til ting er det mest tiltrekkende jeg vet om i hele verden."

"'Ting'? Som hva da?"

"Nei, hva som helst."

"Språk, for eksempel?"

"For eksempel."

"Jeg kan russisk, teller det?"

"Slipp meg inn."

"Hæ? Hva da, 'inn'?"

"Nei.. Nei, ingenting."

(Inn.)

Litt om musikk og sosiale medier, dld og sex

2011-06-05T03:22:00.003+02:00

"Jeg er ikke aller verst, altså", sa jeg, "jeg har bare blogg, twitter, mail og facebook. Jeg er bortimot utilgjengelig, sammenlignet med mange andre."

Hun flirte, og ristet på hodet så en flik av det blonde håret løsnet og rant fritt nedover ryggen hennes.

"Hva mer skulle du liksom ha hatt, da?"

"Myspace", sa jeg. "Eller Flickr!"

"Hva er det?" spurte hun.

"Det er et sted der man bare legger ut bilder. Men det har ikke jeg. Jeg legger nesten ikke ut noen bilder."

"Bortsett fra på facebook, da."

"Ja. Bortsett fra på facebook."

Vi myste mot scenen, prøvde å gjøre oss opp en mening om det nyeste bandet i den lange rekken av fine finurligheter Musikkens Dag hadde å by på. Det var ubeskrivelig varmt ute, jeg hadde det styggeste skillet i verden, og ingen av oss husket hvor vi hadde gjort av resten av gjengen. Kanskje var de og drakk øl et eller annet sted, eller kanskje hadde de funnet en annen konsert i en annen del av byen. Vi prøvde å absorbere en siste rest av sval, himmelsk skygge før vi måtte igangsette leteaksjonen.

"Men du har jo twitter", sa hun plutselig.

Hun er av den typen som synes at begrepet "sosiale medier" er en eneste stor selvmotsigelse, fordi de er tjenester av og for folk som åpenbart er aldeles blottet for sosiale antenner. "Ellers kunne de jo bare vært ute og lekt med andre mennesker!"

Kanskje er dette grunnen til at temaet av og til virker fascinerende på henne.

"Men du har jo twitter. Og det blir ikke stort mer nerd enn twitter!"

"Ikke tøys, a", sa jeg, "det finnes jo folk som har Gowalla."

"Gowalla?"

"Mhm. Haha. Herregud."

Musikken gled ut i det varme Intet, og applaus blandet seg med eimen av sigaretter, svette og gutteparfyme. Noen blåste såpebobler ved trikkeskinnene. Et par pene folk danset lystig og energisk litt lenger framme, som om de ikke hadde fått med seg, eller kanskje ikke brydde seg om, at bandet hadde tatt pause. Oslo viste seg fra sin vakreste side, og en liten stund ble vi sittende og glise som tullinger, før hun med ett hentet seg inn igjen.

"Hva er egentlig Goe.. Gue.. Goa.. Ga.."

"Gowalla?"

"Ja. Dét."

Det var min tur til å flire.

"Gowalla", sa jeg, "er en tjeneste der man bare.. sjekker inn. Overalt hvor man er. Sånn, 'Maren er på Schous Plass', 'Maren er på matbutikken', 'Maren er på Sandvika Storsenter'. Det er alt. Man forteller omverdenen om hvor man er. Til enhver tid."

"Aha", sa hun, "ideelt for stalkere, altså."

"Ja. Og for folk som vil bli stalket."

Hun tenkte seg om et lite sekund.

"Det gjør jo DLD ganske unødvendig, da."

"Joo", sa jeg, og trakk på det, " - forsåvidt. Men man kan jo ikke godt erstatte den ene med den andre; forskjellen er at Gowalla er helt frivillig. Og den forskjellen er jo litt vesentlig, for dét er jo ikke akkurat DLD. Sånn sett kan man jo si at forholdet mellom Gowalla og DLD er litt som forskjellen på sex og voldtekt, på en måte."

"Åja", sa hun. Så rynket hun på nesen et øyeblikk, tenkte og funderte, før hun trakk på skuldrene og smilte bredt. "Bare at i virkeligheten så er nok sex litt morsommere enn Gowalla!"

Noe sier meg at hun ikke kommer til å bli utpreget aktiv i sosiale medier sånn helt med det første.

Dikter-Lars

2011-06-01T23:55:00.001+02:00

Det er en kjennsgjerning at den eneste grunnen til at jeg er den mest populære bloggeren i familien, er at jeg er den eneste. Og nå er jeg nesten ikke dét engang. Både fordi jeg blogger så lite, men også fordi.. Neivent, det skal jeg komme tilbake til.

Nå for tiden er jeg travel, viktig og forvirret (nåja - én av tre er ikke så dårlig), og den sørgelige sannhet er at det hele går sterkt utover bloggen. Og vitamininntaket. Men mest bloggen.

Når jeg en sjelden gang iblant opplever noe bloggbart så twitrer jeg det også er jeg ferdig med dét, liksom. Ting glemmes, og bloggen blir forsømt. Ingen vinner.

Twitter killed the blogwriting star.

Ikke at jeg har opplevd så veldig mye, forresten.

Jeg aner faktisk ikke hva det er jeg har stresset så mye med den siste uka. Ikke vet jeg hva jeg skal stresse med i nesteuke heller, for nå har Jonas (iPhonen) omsider vandret heden, så jeg har mistet hele kalenderen min. Om du tror at vi skal leke sammen noengang så er det sikkert lurt om du minner meg på det. Og gir meg nummeret ditt. Neivent, forresten, ikke gi meg nummeret ditt, jeg skal slutte å ha telefon. Jeg mener det.

Midlertidig-telefonen min glemte jeg igjen oppå komfyren i dag.

Pappa måtte redde restene.

UANSETT.

Poenget med denne posten var at selv om JEG ikke nødvendigvis husker hva det er jeg tuller med, så er det andre unge mennesker landet over som er smertelig klar over hva som opptar tiden deres. Nemlig eksamen.

Til dere vil jeg si to ting:

1. HAHHAHAHAHHA. Jeg har hatt sommerferie i over ett år. Jeg har ingen eksamen. Jeg kan ingenting i hele verden og det er det ingen som bryr seg om. Jeg kan være ubrukelig til krampa tar meg og spise is samtidig.

2. Min bror har skrevet et dikt til dere. (Det var det jeg skulle si tidligere. At broren min har skrevet, altså. Men bare her, da, så teknisk sett er Gi et lite vink fremdeles den eneste bloggen i familien, og jeg er dermed den eneste bloggeren. Eh, ja. Takk for meg. Nå gir jeg ordet til min bror Dikter-Lars.)

(leses på nordnorsk)

Ok, di fettlørv, her e casen

du har eksamen, pass på å ace´n

Bruk dine evna, ingen vil klandre

dæ om du e smart å skriv av nån andre

For du e ikke fun-sized, du e bittelita

og når du dra ut i kveld, ikke bli for drita!

Yes. Lykke til med alt som trenger lykke, bloggebarn, vi snakkes så snart jeg har sendt Elisabeth ut av huset og tilbake til Bergen.

Om å ville skrive

2011-05-24T11:20:00.000+02:00

Eller Piken med fløyelsalbuene.

Om jeg skulle beskrevet meg selv med én setning så ville det antakeligvis ha blitt denne:

"Jeg vil alt i hele verden og ingenting i det hele tatt."

Den oppsummerer mine tanker og følelser om livet, universet og alt. Den er mitt førtito.

Setningen kan også brukes om mitt forhold til skriving: jeg har så lyst at det av og til volder fysisk ubehag ("i dag har jeg vondt i skrivingen"), men samtidig så er jeg til enhver tid kun en tankestrek fra å krølle hele lidenskapen sammen til en pen liten ball og hive den på nærmeste avisbud. Ikke fordi jeg ikke liker å skrive lenger, men fordi jeg ikke liker å være en som skriver. Handlingen i seg selv er fantastisk. Det er personen som skremmer meg.

Personen som tydeligvis må velge mellom å være Frekk eller Fiasko.

Jeg får fnatt av at mine venner snakker om "skriveverden" som et sted som drives av en "denne bransjen er ikke stor nok for oss begge!"-idé, og når jeg prøver å motsi dem så bare stirrer de på meg. "Men Maren", sier de, "sånn er det jo - forfatteryrket er ikke silketruser og badeskum. Alle vil jo skrive! Du må enten ha kontakter eller være best. Så enkelt er det bare."

Og jeg kan jo ikke motsi dem, for hva vet vel jeg?

Jeg sitter bare her, jeg, og sluker alt jeg blir fortalt. Av venner og familie, av twitrere og bloggere og forlagsmennesker og forfattere, lærere og kolleger.

Jeg sitter bare her, og synker ytterligere sammen i skuldrene for hver gang jeg blir fortalt at det er "hver mann for seg selv!" og at "om det er noe annet du kan her i verden - hva som helst! - så sats på dét istedenfor. For konkurransen her vil gripe deg om anklene og trekke deg ned, rake vegen åt helheim."

Jeg er lei av at alle jeg snakker med, sier at jeg trenger "tykkere hud", at "alle som vil skrive må tåle at folk rakker ned på alt de gjør", og at dette ikke kommer til å gå om jeg skal bry meg om hvordan det går med alle andre - som om jeg er en soldat på vei ut i krigen, og ikke bare en som liker å lage historier nå og da. Det føles som om den uuttalte regelen er at "det er selvfølgelig hyggelig å ha venner som liker å skrive - men husk nå på at vi kniver om den samme, begrensede spalteplassen. La mottoet være 'heller du enn dem'."

Jeg synes det er absurd at noen av oss ikke vil hjelpe hverandre med opptaksprøver, fortelle hverandre om frister, tilbud, skrivekonkurranser, dele idéer - for vi må jo tenke på oss selv.

At det ikke bare er blyanten som må kvesses, men også albuene, for kampen er hard og ikke alle kan få plass.

Det plager meg at jeg har hørt stygge rykter om så mange flinke skribenter, allerede før jeg har møtt dem. Vi har så mange ord, vi som liker å skrive, og vi skal jo være så flinke, så dype, modne, så reflekterte - men å tråkke andre ned for å heise oss selv opp, se, dét er vi visst ikke for gode for.

Det er visst greit.

Her vet alle hva du har gjort allerede før du har gjort det, for enhver hendelse kan bli 140 tegn og "send til alle følgere" fortere enn du rekker å gjøre tanke til virkelighet.

Og alle vet naturligvis hvem alle er.

Det er en tøff verden.

"Man må tåle litt for å klare seg her."

Å jobbe med å skrive er min aller største drøm, der "drøm" er det operative ordet.

Om noen spør så omtaler jeg skrivegalskapen min som "Drømmen" - ikke som "Planen." Og om jeg forstår dere riktig, o' Skriveverdens kløktige innbyggere, så er det nettopp her problemet mitt ligger.

Problemet, ja.

For å skrive skal faen ikke være noen chartertur til varmere strøk. Om du vil være i denne bransjen, jenta mi, om du vil se avisartikler før de kommer på trykk, om du vil holde upubliserte manuskripter i hendene dine og vite at snart kan du klippe navlestrengen og gi dem strekkode, ja da må du være klar over at det blir forbanna mange hindringer på veien. Problemer. Store som skyskrapere. Og mange også. Pengemangel og sult og sjalusi av en annen verden og er du sikker på at du ikke heller vil bli norsklærer?

Om du ikke er klar for å kalle drømmen din en plan så kan du visst bare glemme det.

Du skal være sikker i din sak. Du skal være klar og beinhard og villig til å ofre alt og alle.

"Jeg håper" finnes ikke, det er bare "jeg skal."

"Det er alt eller ingenting."

"Du må gi 110%!"

"Du må kunne være plagsom, ellers kan du bare glemme det. Være frekk og frampå. Tørre å skrike 'her er jeg!'"

"Du må ha troen på deg selv, for om du ikke har det.. hvorfor skal noen andre ha det da?"

"Du må vite at du klarer det. Eller så klarer du det ikke."

Okå, Oprah.

Takk skal dere ha. Jeg vet at dere mener det godt.

Og jeg vet at det høres bra ut. "Ha troen på deg selv! VIT at du er best! VIT at du er god nok!"

Vel.

I know nothing of the sort.

Jeg vet at jeg er villig til å jobbe dag og natt. At jeg gjerne gjør alt jeg kan for å bli bedre.

At jeg vil mer enn noe annet, at viljen er der, at trangen er der, drømmen og drivet.

Men motet? Motet til å si at "når dette går", ikke "hvis"?

Eller vissheten? "Jeg vet at jeg er best. At det er jeg som burde få denne jobben, og ikke noen andre"?

Jeg blir litt kvalm.

Jeg vil ikke være plagsom. Jeg vil ikke være påtrengende og masete og skryte på meg at jeg jammenmeg er et stortalent av de sjeldne.

Jeg vil snakke med folk som er "viktige" fordi de er spennende, fordi de har kunnskap om det som interesserer meg mest i verden og fordi jeg liker å høre på dem - ikke fordi de er potensielle kontakter som jeg kan utnytte.

Det blir så fryktelig mye "meg" og så veldig lite .. tekst.

Jeg liker ikke alltid meg selv. Men jeg liker å skrive. Så for meg så føles det unødvendig med alt dette ekstreme fokuset på anti-janteloven.

Jada. Folk må da gjerne få være så flinke de vil for min skyld. Og gjerne skryte av det også. For all del! Det er bare hyggelig.

Men la meg nå få tvile litt på meg selv uten at det skal bety at jeg bør bytte drøm av den grunn. Om jeg ikke vil leve for å stikke penner i hjulene på folk så må da det også være greit?

Ikke dermed sagt at alle andre gjør det. Absolutt ikke. Men de som gjør det, gjør meg så utmattet at jeg vurderer å droppe hele greia og gå og studere tysk eller noe sånt i stedenfor.

Jeg vil virkelig skrive.

Misforstå meg ikke.

Men sånn som det er nå så får jeg ståpels hver gang noen sier at de skal "gi meg et tips", for jeg vet at nå kommer det snart en lang tirade hvis hovedinnhold lyder noe i retning av "bli en arrogant jævel. Løp så fort du kan, og dytt alle du møter på din vei. Tråkk på dem om du må. Her er det vinn eller forsvinn - og bare én kan gå hjem med medalje."

Det eneste ordentlig brukbare rådet jeg har fått til nå er "skriv kortere setninger", og det fikk jeg totalt uoppfordret. Ikke at jeg har lært meg å lytte til det ennå (åpenbart), men det ga meg i det minste håpet om at noen der ute synes at det er okå at jeg tror på selve skrivingen - og ikke nødvendigvis meg selv. Og at noen faktisk vil gjøre meg bedre, og ikke bare hive ubrukelige floskler på meg, halvt ventende at jeg skal lære å sjonglere med dem. Noen synes at man skal jobbe med produktet før promoteringen. Heldigvis.

"Det handler om å kunne selge seg selv" sier de, alle sammen.
Og jeg kjenner at håpet blekner, trekker seg tilbake og går i ett med skumringståka, for hvordan skal jeg kunne selge meg selv på "potensiale og store drømmer"?
I bokhandelen min så anbefaler jeg de bøkene som var best.
Ikke de som kunne ha blitt det med litt mer arbeid.
Så kanskje har "alle" rett allikevel. Kanskje holder det ikke å ville. Kanskje må jeg også kunne, og vite at jeg kan. Og i så fall er jo slaget allerede tapt.
Det er bare det at jeg ikke vil være med i denne krigen.

En dinosaurus går på jorden, en liten en på fire tonn

2011-05-18T03:03:00.002+02:00

Månen har klatret opp i treet i hagen min, og nå sitter den der og stirrer og stirrer, freidig og direkte som bare månen kan. Blikket trenger inn gjennom gardinene og treffer hodeputen min.

Søvnen treffer ikke.

Jeg hiver meg fra side til side, puster tungt og teller til ti. Jeg nynner lavt for meg selv, på Forfengelig måne av Vamp, for eksempel, og Golden Slumbers av The Beatles, Australia av The Shins og Sleeping in av The Postal Service. Jeg synger høyt på Dinosauren og Månen og tenker på hvor uendelig lei meg jeg er for at Gustav Lorentzen er død.

Verden lukter blomster og natt og fuktighetskrem, og jeg forsøker å tenke på noe hyggelig. Det skal visst bli lettere å sovne da.

Jeg tenker på 17.Mai, og må flire når den første assosiasjonen viser seg å være av det negative slaget.

Surprise! liksom. Tussi-Maren er negativ igjen!

"Jeg liker virkelig ikke sånne søttendemaikorps", mumler jeg, og setter meg opp i sengen (jeg klarer nemlig ikke ligge stille når jeg er opprørt - og dét kan jeg bli av det aller meste.)

Jeg liker virkelig ikke korps.

Men det er det så få som gjør at det nærmest er forventet. Man er ikke noe mindre patriotisk av den grunn.

Frem til nå nylig (der "nylig" betyr mars) så trodde jeg oppriktig talt at det het Buekorps fordi alle buet når de gikk forbi. For her på Østlandet så buer folk bare de ser dem på tv - tenk deg når bergensbarna faktisk vekker deg med lyden sin!

Og på en måte så tenker jeg jo "buekorps er superbergensk, ergo liker jeg buekorps", men så kommer jeg på at de overdøver faktisk snakkende bergensere, bergensere som ikke nødvendigvis liker korps eller barn (akkurat som meg!), men som snakker om fine ting på fin dialekt - som blir overdøvet av bråkebuer! - og da tenker jeg at buekorps egentlig ikke er så bra likevel. Akkurat som vanlig korps. Korps, altså. Djevelens verk. Og da mener jeg ikke den kule djevelen, jeg mener ikke Tom Waits i The Imaginarium, nei, jeg mener det ordentlig ekle typen, han der med organsalg og bilkø og pelsfarmer og krig. Også korps, da. Korps. Jeg tror det engelske ordet for lik er direkte avstammet. Corpse. Tenk på den, du.

- Jeg tenker forresten ikke så altfor mye på det selv, om jeg skal være helt ærlig. Jeg forsøker å ikke tenke så mye på lik og sånt, for da blir det bare til at jeg ligger der og tenker på Hades og det er jeg som kjent dritredd for, og så får jeg mareritt om mørke og støvete ingenmannsland og at jeg dreper festkledde folk med sag, og så bruker jeg hele den påfølgende dagen på å sette spørsmålstegn ved min mentale helse.

Så istedenfor så drikker jeg te og tenker på hippiesjøhester.

Jeg leser Stories to get you through the night, jeg tegner og spiser muffins, twitrer og ser på bilder av dere på facebook. Skriver halvdårlige tekster og sender mail jeg kommer til å angre på i morgen. Forbanner Blogspot for at den driver og spiser opp alle kommentarene mine.

Sjekker kalenderen min og innser at jeg snart skal få et liv. Vel, "få", "ta" - uavhengig av verbet så vil resultatet uansett være at i juni så drar jeg på boligjakt. Og jeg vet ikke hvilken by det blir ennå engang. Planlegging har aldri vært min aller sterkeste side. Kryss fingrene for meg. Og, ikkesant, alt annet du har/kan få lånt/stjålet som kan krysses.

Jeg ligger oppe i sikkert en time og bekymrer meg for studering og flytting og planleggingskatastrofer, før jeg ser på nok en episode av the L word og funderer på hvorfor jeg ikke er trøttere på dagtid. Fuglene begynner å bråke utenfor, og min rastløshet når sitt crescendo.

Jeg begynner å sende meldinger, ringer litt, kanskje - om jeg skal lide så skal jeg nå iallefall ikke gjøre det alene, eller i stillhet! - jeg skriver lister over verdens peneste mennesker og hvilke dyr som det er okå å bli gjenfødt som og grunner til at natten egentlig er bedre enn dagen (for å lure meg selv):

1. Du liker ikke folk. Om natten så sover folk. Natten er folketom. Fritime!

2. Du trenger ikke gjøre noe nyttig.

3. Det er ikke så varmt.

4. Du trenger ikke høre på korps.

Og så setter jeg på Knutsen og Ludvigsen igjen.

På repeat.

For i natt så er det en sånn natt.